I løpet av dette året har stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet valfartet til Mo Industripark og sammen med direktører i smelteverksbedriftene fortalt at «EØS-AVTALEN SIKRER FULL MARKESADGANG», «EØS-AVTALEN SIKRER KONKURRANSEKRAFT OG ARBEIDSPLASSER».
Rana Grubers direktør advarer mot å «tukle med avtalen», og noen hevder at «selv usikkerhet rundt avtalen kan påvirke oss negativt»! De som ikke jubler ukritisk i lag med direktørene bør helst holde kjeft! Dette har bl.a. SPs ordførerkandidat Johan Petter Røssvoll fått erfare.
Jeg var leder i Jernverksklubben 1990 – 94. Noen måneder før EØS-avtalen skulle tre i kraft, hadde klubbledelsen et møte med direktør Per Havdal for å klargjøre hva EØS-avtalen betydde i forhold til Frihandelsavtalen fra 1973. Vi kom fort fram til at EØS-avtalen sikret samme tollfrihet som Fri-handelsavtalen. Per Havdal poengterte sterkt at det som stort sett avgjør om du får solgt en vare, er «pris, kvalitet og leveringssikkerhet». Vi konkluderte med at framtidig overlevelse for Norsk Jernverk betydde fortsatt styrking vår konkurransekraft. Vi satsa på fagbrev for produksjons-arbeiderne. I 1991 ble faget «Jern- og stålframstilling» godkjent, og i 1993 ble faget «Varmvalsing Armering» og Varmvalsing Profiler». Det ble bygd Kombiverk. Og det ble lagt planer for moder-nisering av Stålverket. Økt fagkompetanse blant fagoperatørene ga grunnlag for en forenkling av driftsorganisasjonen. I løpet av 8 – 10 år ble skiftformenn erstatta av sjølstyrte skiftlag. Etter hvert hadde Stålverket og Valseverket bare to nivå i driftsorganisasjonen. Vi innførte begrepet – «en flat kompetent organisasjon», og la grunnlaget for et stålverk vi trodde kunne overleve i et tøft marked.
Men EØS-avtalen omfatta mer enn videreføring av markedsadgangen. EU krevde at Jernverket skulle betale 14,1% arbeidsgiveravgift for stålproduksjon, i et område som ellers betalte 5,1%. I 1999 havnet saken i EFTA-domstolen, som dømte på grunnlag av EØS-avtalen, og bedriften tapte. I tjue år har EU diktert Celsa Armeringsstål til å betale 9% høyere arbeidsgiveravgift enn øvrige bedrifter i vår region! Et beløp på nærmere 400 mill kr! I 2005 opphørte «Jernverkskontrakten» fra 1955. EU aksepterte ikke at Norge som EØS-medlem fikk fortsette med myndighetsbestemte kraftkontrakter lenger! I 2018 sørga H, FrP og Ap for norsk tilslutning til ACER, EUs energiunion. De ansatte i prosess-industrien var mot. Storstilt bygging av kraftkabler til utlandet påvirker nå strømprisen, både for forbrukere og kraftforedlende industri. Er dette rammevilkår prosessindustrien kan overleve med?
I 25 år har EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein blitt behandla som lydriker. EØS-avtalen er den eneste avtalen EU har, der EU ha sikra seg retten til å pålegge handelspartnerne i EFTA direktiver for den politiske utviklinga på flere vitale samfunnsområder!! Noe lignende ville vært uhørt når det gjelder EUs avtaler med Canada, Japan og Korea. Grunnen til at partiet Rødt ønsker å gå ut av EØS-avtalen er at den undergraver Norges sjølråderett. At lokale industriledere og EU-kåte stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet ikke ønsker et offentlig og kritisk ordskifte om dette, er bare å konstatere.
