EØS-avtalen mer enn en handelsavtale!

I løpet av dette året har stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet valfartet til Mo Industripark og sammen med direktører i smelteverksbedriftene fortalt at «EØS-AVTALEN SIKRER FULL MARKESADGANG», «EØS-AVTALEN SIKRER KONKURRANSEKRAFT OG ARBEIDSPLASSER».

Rana Grubers direktør advarer mot å «tukle med avtalen», og noen hevder at «selv usikkerhet rundt avtalen kan påvirke oss negativt»! De som ikke jubler ukritisk i lag med direktørene bør helst holde kjeft! Dette har bl.a. SPs ordførerkandidat Johan Petter Røssvoll fått erfare.

Jeg var leder i Jernverksklubben 1990 – 94. Noen måneder før EØS-avtalen skulle tre i kraft, hadde klubbledelsen et møte med direktør Per Havdal for å klargjøre hva EØS-avtalen betydde i forhold til Frihandelsavtalen fra 1973. Vi kom fort fram til at EØS-avtalen sikret samme tollfrihet som Fri-handelsavtalen. Per Havdal poengterte sterkt at det som stort sett avgjør om du får solgt en vare, er «pris, kvalitet og leveringssikkerhet». Vi konkluderte med at framtidig overlevelse for Norsk Jernverk betydde fortsatt styrking vår konkurransekraft. Vi satsa på fagbrev for produksjons-arbeiderne. I 1991 ble faget «Jern- og stålframstilling» godkjent, og i 1993 ble faget «Varmvalsing Armering» og Varmvalsing Profiler». Det ble bygd Kombiverk. Og det ble lagt planer for moder-nisering av Stålverket. Økt fagkompetanse blant fagoperatørene ga grunnlag for en forenkling av driftsorganisasjonen. I løpet av 8 – 10 år ble skiftformenn erstatta av sjølstyrte skiftlag. Etter hvert hadde Stålverket og Valseverket bare to nivå i driftsorganisasjonen. Vi innførte begrepet – «en flat kompetent organisasjon», og la grunnlaget for et stålverk vi trodde kunne overleve i et tøft marked.  

Men EØS-avtalen omfatta mer enn videreføring av markedsadgangen. EU krevde at Jernverket skulle betale 14,1% arbeidsgiveravgift for stålproduksjon, i et område som ellers betalte 5,1%. I 1999 havnet saken i EFTA-domstolen, som dømte på grunnlag av EØS-avtalen, og bedriften tapte. I tjue år har EU diktert Celsa Armeringsstål til å betale 9% høyere arbeidsgiveravgift enn øvrige bedrifter i vår region! Et beløp på nærmere 400 mill kr! I 2005 opphørte «Jernverkskontrakten» fra 1955. EU aksepterte ikke at Norge som EØS-medlem fikk fortsette med myndighetsbestemte kraftkontrakter lenger! I 2018 sørga H, FrP og Ap for norsk tilslutning til ACER, EUs energiunion. De ansatte i prosess-industrien var mot. Storstilt bygging av kraftkabler til utlandet påvirker nå strømprisen, både for forbrukere og kraftforedlende industri. Er dette rammevilkår prosessindustrien kan overleve med?

I 25 år har EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein blitt behandla som lydriker. EØS-avtalen er den eneste avtalen EU har, der EU ha sikra seg retten til å pålegge handelspartnerne i EFTA direktiver for den politiske utviklinga på flere vitale samfunnsområder!! Noe lignende ville vært uhørt når det gjelder EUs avtaler med Canada, Japan og Korea. Grunnen til at partiet Rødt ønsker å gå ut av EØS-avtalen er at den undergraver Norges sjølråderett. At lokale industriledere og EU-kåte stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet ikke ønsker et offentlig og kritisk ordskifte om dette, er bare å konstatere.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Wizz Air-boikott og fagbevegelsen

07. jan. 2021

Nærmere 400 tillitsvalgte skrevet under et opprop for at Wizz Air skal kastes ut av Norge. Boye Ullmann forklarer hvorfor.

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.