EØS-avtalen mer enn en handelsavtale!

I løpet av dette året har stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet valfartet til Mo Industripark og sammen med direktører i smelteverksbedriftene fortalt at «EØS-AVTALEN SIKRER FULL MARKESADGANG», «EØS-AVTALEN SIKRER KONKURRANSEKRAFT OG ARBEIDSPLASSER».

Rana Grubers direktør advarer mot å «tukle med avtalen», og noen hevder at «selv usikkerhet rundt avtalen kan påvirke oss negativt»! De som ikke jubler ukritisk i lag med direktørene bør helst holde kjeft! Dette har bl.a. SPs ordførerkandidat Johan Petter Røssvoll fått erfare.

Jeg var leder i Jernverksklubben 1990 – 94. Noen måneder før EØS-avtalen skulle tre i kraft, hadde klubbledelsen et møte med direktør Per Havdal for å klargjøre hva EØS-avtalen betydde i forhold til Frihandelsavtalen fra 1973. Vi kom fort fram til at EØS-avtalen sikret samme tollfrihet som Fri-handelsavtalen. Per Havdal poengterte sterkt at det som stort sett avgjør om du får solgt en vare, er «pris, kvalitet og leveringssikkerhet». Vi konkluderte med at framtidig overlevelse for Norsk Jernverk betydde fortsatt styrking vår konkurransekraft. Vi satsa på fagbrev for produksjons-arbeiderne. I 1991 ble faget «Jern- og stålframstilling» godkjent, og i 1993 ble faget «Varmvalsing Armering» og Varmvalsing Profiler». Det ble bygd Kombiverk. Og det ble lagt planer for moder-nisering av Stålverket. Økt fagkompetanse blant fagoperatørene ga grunnlag for en forenkling av driftsorganisasjonen. I løpet av 8 – 10 år ble skiftformenn erstatta av sjølstyrte skiftlag. Etter hvert hadde Stålverket og Valseverket bare to nivå i driftsorganisasjonen. Vi innførte begrepet – «en flat kompetent organisasjon», og la grunnlaget for et stålverk vi trodde kunne overleve i et tøft marked.  

Men EØS-avtalen omfatta mer enn videreføring av markedsadgangen. EU krevde at Jernverket skulle betale 14,1% arbeidsgiveravgift for stålproduksjon, i et område som ellers betalte 5,1%. I 1999 havnet saken i EFTA-domstolen, som dømte på grunnlag av EØS-avtalen, og bedriften tapte. I tjue år har EU diktert Celsa Armeringsstål til å betale 9% høyere arbeidsgiveravgift enn øvrige bedrifter i vår region! Et beløp på nærmere 400 mill kr! I 2005 opphørte «Jernverkskontrakten» fra 1955. EU aksepterte ikke at Norge som EØS-medlem fikk fortsette med myndighetsbestemte kraftkontrakter lenger! I 2018 sørga H, FrP og Ap for norsk tilslutning til ACER, EUs energiunion. De ansatte i prosess-industrien var mot. Storstilt bygging av kraftkabler til utlandet påvirker nå strømprisen, både for forbrukere og kraftforedlende industri. Er dette rammevilkår prosessindustrien kan overleve med?

I 25 år har EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein blitt behandla som lydriker. EØS-avtalen er den eneste avtalen EU har, der EU ha sikra seg retten til å pålegge handelspartnerne i EFTA direktiver for den politiske utviklinga på flere vitale samfunnsområder!! Noe lignende ville vært uhørt når det gjelder EUs avtaler med Canada, Japan og Korea. Grunnen til at partiet Rødt ønsker å gå ut av EØS-avtalen er at den undergraver Norges sjølråderett. At lokale industriledere og EU-kåte stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet ikke ønsker et offentlig og kritisk ordskifte om dette, er bare å konstatere.

reLATERT

Se alle arrangementer

Om å flytte gjerder

12. april 2021

Refleksjoner etter Høyesteretts dom om nasjonal myndighetsavståelse.

Høyesterett stiller seg bak en høyst usikker forståelse av EUs jernbanepakke

09. april 2021

Høyesterett legger den utøvende makts vurdering til grunn om EUs fjerde jernbanepakke.

Tåken har klarnet i kanalen

29. mars 2021

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Taxinæring på felgen

23. mars 2021

Den nye EU-tilpassede Yrkestransportloven har punktert drosjenæringa slik vi kjenner den.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

22. mars 2021

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

Råtne sviller under jernbanesporet

19. mars 2021

Striden rundt EUs fjerde jernbanepakke bør bli en valgkampsak, uansett hva Høyesterett konkluderer med i sin vurdering av behandlingsmåten i Stortinget.

EØS-guiden

17. mars 2021

EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

Fortsatt kabotasje med EUs mobilitetspakker

16. mars 2021

Situasjonen for vogntog er ille med sosial dumping og svekket trafikksikkerhet. I turbussbransjen er den håpløs. Hvordan virker EUs nye mobilitetspakker i denne virkeligheten?

Luftig boikott kan få hard landing

12. mars 2021

Som et EØS-registrert selskap kan Wizz Air fritt etablere seg i Norge. Det er ikke krav om en fast mannskapsbase i Norge, heller ikke for å føre priskrig på norske innenlandske flyruter. Men det kan finnes en nødutgang for å sikre arbeidsvilkårene i lufta.

Hydros salg av valseverk og EØS-avtalen.

10. mars 2021

EØS-avtalen hindrer ikke bruk av eiermakt. Departementet kan når som helst stanse salget.

Vett 1 2021: Hvilken transport trenger vi?

09. mars 2021

Nytt hefte om EUs fjerde jernbanepakke, Wizz Air, Uber og kabotasjekjøring.