EØS-avtalen mer enn en handelsavtale!

I løpet av dette året har stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet valfartet til Mo Industripark og sammen med direktører i smelteverksbedriftene fortalt at «EØS-AVTALEN SIKRER FULL MARKESADGANG», «EØS-AVTALEN SIKRER KONKURRANSEKRAFT OG ARBEIDSPLASSER».

Rana Grubers direktør advarer mot å «tukle med avtalen», og noen hevder at «selv usikkerhet rundt avtalen kan påvirke oss negativt»! De som ikke jubler ukritisk i lag med direktørene bør helst holde kjeft! Dette har bl.a. SPs ordførerkandidat Johan Petter Røssvoll fått erfare.

Jeg var leder i Jernverksklubben 1990 – 94. Noen måneder før EØS-avtalen skulle tre i kraft, hadde klubbledelsen et møte med direktør Per Havdal for å klargjøre hva EØS-avtalen betydde i forhold til Frihandelsavtalen fra 1973. Vi kom fort fram til at EØS-avtalen sikret samme tollfrihet som Fri-handelsavtalen. Per Havdal poengterte sterkt at det som stort sett avgjør om du får solgt en vare, er «pris, kvalitet og leveringssikkerhet». Vi konkluderte med at framtidig overlevelse for Norsk Jernverk betydde fortsatt styrking vår konkurransekraft. Vi satsa på fagbrev for produksjons-arbeiderne. I 1991 ble faget «Jern- og stålframstilling» godkjent, og i 1993 ble faget «Varmvalsing Armering» og Varmvalsing Profiler». Det ble bygd Kombiverk. Og det ble lagt planer for moder-nisering av Stålverket. Økt fagkompetanse blant fagoperatørene ga grunnlag for en forenkling av driftsorganisasjonen. I løpet av 8 – 10 år ble skiftformenn erstatta av sjølstyrte skiftlag. Etter hvert hadde Stålverket og Valseverket bare to nivå i driftsorganisasjonen. Vi innførte begrepet – «en flat kompetent organisasjon», og la grunnlaget for et stålverk vi trodde kunne overleve i et tøft marked.  

Men EØS-avtalen omfatta mer enn videreføring av markedsadgangen. EU krevde at Jernverket skulle betale 14,1% arbeidsgiveravgift for stålproduksjon, i et område som ellers betalte 5,1%. I 1999 havnet saken i EFTA-domstolen, som dømte på grunnlag av EØS-avtalen, og bedriften tapte. I tjue år har EU diktert Celsa Armeringsstål til å betale 9% høyere arbeidsgiveravgift enn øvrige bedrifter i vår region! Et beløp på nærmere 400 mill kr! I 2005 opphørte «Jernverkskontrakten» fra 1955. EU aksepterte ikke at Norge som EØS-medlem fikk fortsette med myndighetsbestemte kraftkontrakter lenger! I 2018 sørga H, FrP og Ap for norsk tilslutning til ACER, EUs energiunion. De ansatte i prosess-industrien var mot. Storstilt bygging av kraftkabler til utlandet påvirker nå strømprisen, både for forbrukere og kraftforedlende industri. Er dette rammevilkår prosessindustrien kan overleve med?

I 25 år har EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein blitt behandla som lydriker. EØS-avtalen er den eneste avtalen EU har, der EU ha sikra seg retten til å pålegge handelspartnerne i EFTA direktiver for den politiske utviklinga på flere vitale samfunnsområder!! Noe lignende ville vært uhørt når det gjelder EUs avtaler med Canada, Japan og Korea. Grunnen til at partiet Rødt ønsker å gå ut av EØS-avtalen er at den undergraver Norges sjølråderett. At lokale industriledere og EU-kåte stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet ikke ønsker et offentlig og kritisk ordskifte om dette, er bare å konstatere.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.