EØS-avtalen, Norges beste avtale?

I Helgelendingen, 25. juli, blir EØS-avtalen tatt i forsvar av lederne i Grane AP, Bjørn Lamo, og Rune Krutå, leder og ordførerkandidat for Vefsn AP.

Det er fint at de klargjør sitt syn, men argumentasjonen deres holder ikke vann og må ikke få stå ukommentert.

EØS-avtalen var ment som et nasjonaløkonomisk alternativ til folkets Nei til EU i 1994. I dag ser vi at avtalen har endret fullstendig karakter og påvirker neste alle sider ved det norske samfunnet. Det har skjedd uten at AP-ledelsen har hatt noen innsigelser til denne utviklinga, bortsett fra de enkelttilfellene hvor de har blitt pressa av fagbevegelsen og opposisjonen til retrett.

Det beste eksemplet på dette er EU`s postdirektiv, som partiledelsen ville godta, men som fagbevegelsen og opposisjonen på eget landsmøte vedtok å legge ned veto mot. Dessverre fikk ikke dette noen konsekvens etter regjeringsskifte, men dette viser at denne viljen til «eventuelt kan man si nei til det som ikke måtte passe for vårt land»,(Rune Krutå), aldri har vært til stede hos AP.

EØS-avtalens påvirkning på norsk arbeidsliv er kjent, men synes ikke viktig for Lamo og Krutå. Det er illevarslende med tanke på avtalens påvirkning ikke bare på privat sektor, men i stadig sterkere grad offentlig sektor med «Kippermosaka» i friskt minne. Siste året har også Hjelmeng-utalget`s innstilling om konkurranseutsetting av offentlige tjenester, fått både KS og Fagforbundet på banen. Heller ikke dette ble kommentert av de to partilederne. Den rød-grønne regjeringa la i sin tid fram til sammen fire handlingsplaner mot sosial dumping. Særlig fikk forslaget om implementering av ILO-konvensjon nr 94, om lønnsfastsettelse av utenlands arbeidskraft basert på lokale forhold, mye skryt og entusiasme. Hva skjedde? EFTA-domstolen, ESA, trua med sak iht EØS-avtalen og regjeringa gav etter. Et viktig og populært tiltak som ble vedtatt av svært mange kommuner og fylker, ble gjort tannløst og nærmest ubrukelig. Den samme historia gjelder Stortingets behandling av Vikarbyrådirektivet hvor AP stemte for, sjøl etter sterke protester fra fagbevegelsen.

I Danmark skjer det samme. Danmark har siden 2018 hatt et såkallt RUT-register, register for utenlandske tjenesteytere, hvor alle utenlandske firmaer som etablerer seg i Danmark må registrerer seg. Registeret ble etablert for å kontrollere like konkurransevilkår og hindre sosial dumping. Dette kunne ikke Polen akseptere og protesterte via EU-systemet. Dermed ble registeret kjent ulovlig i Danmark fordi det strider mot EU-retten. Vedtak i det danske Folketinget eller på Stortinget blir satt til side.

Disse eksemplene viser forhold i arbeidslivet, men EØS-avtalen påvirker også demokratiske vedtak i det sivile samfunnet.

Media har lenge forsøkt å analysere bakgrunnen for framveksten av bompengepartiene i årets valgkamp og hvilke konsekvenser dette kan få for lokaldemokratiet. Nå kan imidlertid EU/EØS-avtalen vise seg å avgjøre bompengespørsmålet over hodet på norske politikere.

Demokratisk og positiv avtale-eller en tvangstrøye for det norske politiske systemet?

EØS-kameratene i Grane og Vefsn nevner heller ikke Jernbanepakke 4 med ett ord. Nordland fylkesting gjorde høsten 2018 vedtak mot Jernbanepakke 4 og Nordlandsbanen. I et felles notat fra Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund sies det: «Jernbanepakke 4 vil innebære en myndighetsoverføring av organisering og sikkerhetsansvar på norsk jernbane til EU-byrået ERA (EU`s jernbanebyrå).»

Jørund Hassel, AP-politiker fra Lillehammer, sier følgende: «EØS-avtalen bygger ikke på et prinsipp om fellesskap-men på et marked, som handler om å bryte ned fellesskapet og tryggheten for folk.» Leder av LO`s Brussel-kontor, Knut Arne Sanden, uttaler i LO-Aktuelt nr 4: «Det kommer ikke noe godt fra Brussel i de kommende årene.»

For alle som ønsker at stemmeseddelen i september skal bety noe og påvirke det norske demokratiet, må stemme på partier som avviser EØS-avtalens innflytelse på norsk arbeids- og samfunnsliv.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

Invalid date

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

Jernbanekaos i Vestfold – hvorfor det, egentlig?

28. aug. 2025

Bakom synger EØS-avtalen, som skal fremme konkurranse for enhver pris, og som mener statlig drift og samordning er en uting.

EØS-avtalen: Nødvendig for norsk handel? 

28. aug. 2025

Det er velkjent og naturlig at mye av norsk eksport går til EU og EØS, selv om andelen er lavere enn for bare noen år siden. Storbritannia er utenfor EU og en av Norges største handelspartnere.