EØS-avtalen, Norges beste avtale?

I Helgelendingen, 25. juli, blir EØS-avtalen tatt i forsvar av lederne i Grane AP, Bjørn Lamo, og Rune Krutå, leder og ordførerkandidat for Vefsn AP.

Det er fint at de klargjør sitt syn, men argumentasjonen deres holder ikke vann og må ikke få stå ukommentert.

EØS-avtalen var ment som et nasjonaløkonomisk alternativ til folkets Nei til EU i 1994. I dag ser vi at avtalen har endret fullstendig karakter og påvirker neste alle sider ved det norske samfunnet. Det har skjedd uten at AP-ledelsen har hatt noen innsigelser til denne utviklinga, bortsett fra de enkelttilfellene hvor de har blitt pressa av fagbevegelsen og opposisjonen til retrett.

Det beste eksemplet på dette er EU`s postdirektiv, som partiledelsen ville godta, men som fagbevegelsen og opposisjonen på eget landsmøte vedtok å legge ned veto mot. Dessverre fikk ikke dette noen konsekvens etter regjeringsskifte, men dette viser at denne viljen til «eventuelt kan man si nei til det som ikke måtte passe for vårt land»,(Rune Krutå), aldri har vært til stede hos AP.

EØS-avtalens påvirkning på norsk arbeidsliv er kjent, men synes ikke viktig for Lamo og Krutå. Det er illevarslende med tanke på avtalens påvirkning ikke bare på privat sektor, men i stadig sterkere grad offentlig sektor med «Kippermosaka» i friskt minne. Siste året har også Hjelmeng-utalget`s innstilling om konkurranseutsetting av offentlige tjenester, fått både KS og Fagforbundet på banen. Heller ikke dette ble kommentert av de to partilederne. Den rød-grønne regjeringa la i sin tid fram til sammen fire handlingsplaner mot sosial dumping. Særlig fikk forslaget om implementering av ILO-konvensjon nr 94, om lønnsfastsettelse av utenlands arbeidskraft basert på lokale forhold, mye skryt og entusiasme. Hva skjedde? EFTA-domstolen, ESA, trua med sak iht EØS-avtalen og regjeringa gav etter. Et viktig og populært tiltak som ble vedtatt av svært mange kommuner og fylker, ble gjort tannløst og nærmest ubrukelig. Den samme historia gjelder Stortingets behandling av Vikarbyrådirektivet hvor AP stemte for, sjøl etter sterke protester fra fagbevegelsen.

I Danmark skjer det samme. Danmark har siden 2018 hatt et såkallt RUT-register, register for utenlandske tjenesteytere, hvor alle utenlandske firmaer som etablerer seg i Danmark må registrerer seg. Registeret ble etablert for å kontrollere like konkurransevilkår og hindre sosial dumping. Dette kunne ikke Polen akseptere og protesterte via EU-systemet. Dermed ble registeret kjent ulovlig i Danmark fordi det strider mot EU-retten. Vedtak i det danske Folketinget eller på Stortinget blir satt til side.

Disse eksemplene viser forhold i arbeidslivet, men EØS-avtalen påvirker også demokratiske vedtak i det sivile samfunnet.

Media har lenge forsøkt å analysere bakgrunnen for framveksten av bompengepartiene i årets valgkamp og hvilke konsekvenser dette kan få for lokaldemokratiet. Nå kan imidlertid EU/EØS-avtalen vise seg å avgjøre bompengespørsmålet over hodet på norske politikere.

Demokratisk og positiv avtale-eller en tvangstrøye for det norske politiske systemet?

EØS-kameratene i Grane og Vefsn nevner heller ikke Jernbanepakke 4 med ett ord. Nordland fylkesting gjorde høsten 2018 vedtak mot Jernbanepakke 4 og Nordlandsbanen. I et felles notat fra Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund sies det: «Jernbanepakke 4 vil innebære en myndighetsoverføring av organisering og sikkerhetsansvar på norsk jernbane til EU-byrået ERA (EU`s jernbanebyrå).»

Jørund Hassel, AP-politiker fra Lillehammer, sier følgende: «EØS-avtalen bygger ikke på et prinsipp om fellesskap-men på et marked, som handler om å bryte ned fellesskapet og tryggheten for folk.» Leder av LO`s Brussel-kontor, Knut Arne Sanden, uttaler i LO-Aktuelt nr 4: «Det kommer ikke noe godt fra Brussel i de kommende årene.»

For alle som ønsker at stemmeseddelen i september skal bety noe og påvirke det norske demokratiet, må stemme på partier som avviser EØS-avtalens innflytelse på norsk arbeids- og samfunnsliv.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Høring om norsk luftfart og Wizz Air

11. jan. 2021

Nei til EU deltar på høring om krisetiltak for luftfarten.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Wizz Air-boikott og fagbevegelsen

07. jan. 2021

Nærmere 400 tillitsvalgte skrevet under et opprop for at Wizz Air skal kastes ut av Norge. Boye Ullmann forklarer hvorfor.

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.