EØS-avtalen, Norges beste avtale?

I Helgelendingen, 25. juli, blir EØS-avtalen tatt i forsvar av lederne i Grane AP, Bjørn Lamo, og Rune Krutå, leder og ordførerkandidat for Vefsn AP.

Det er fint at de klargjør sitt syn, men argumentasjonen deres holder ikke vann og må ikke få stå ukommentert.

EØS-avtalen var ment som et nasjonaløkonomisk alternativ til folkets Nei til EU i 1994. I dag ser vi at avtalen har endret fullstendig karakter og påvirker neste alle sider ved det norske samfunnet. Det har skjedd uten at AP-ledelsen har hatt noen innsigelser til denne utviklinga, bortsett fra de enkelttilfellene hvor de har blitt pressa av fagbevegelsen og opposisjonen til retrett.

Det beste eksemplet på dette er EU`s postdirektiv, som partiledelsen ville godta, men som fagbevegelsen og opposisjonen på eget landsmøte vedtok å legge ned veto mot. Dessverre fikk ikke dette noen konsekvens etter regjeringsskifte, men dette viser at denne viljen til «eventuelt kan man si nei til det som ikke måtte passe for vårt land»,(Rune Krutå), aldri har vært til stede hos AP.

EØS-avtalens påvirkning på norsk arbeidsliv er kjent, men synes ikke viktig for Lamo og Krutå. Det er illevarslende med tanke på avtalens påvirkning ikke bare på privat sektor, men i stadig sterkere grad offentlig sektor med «Kippermosaka» i friskt minne. Siste året har også Hjelmeng-utalget`s innstilling om konkurranseutsetting av offentlige tjenester, fått både KS og Fagforbundet på banen. Heller ikke dette ble kommentert av de to partilederne. Den rød-grønne regjeringa la i sin tid fram til sammen fire handlingsplaner mot sosial dumping. Særlig fikk forslaget om implementering av ILO-konvensjon nr 94, om lønnsfastsettelse av utenlands arbeidskraft basert på lokale forhold, mye skryt og entusiasme. Hva skjedde? EFTA-domstolen, ESA, trua med sak iht EØS-avtalen og regjeringa gav etter. Et viktig og populært tiltak som ble vedtatt av svært mange kommuner og fylker, ble gjort tannløst og nærmest ubrukelig. Den samme historia gjelder Stortingets behandling av Vikarbyrådirektivet hvor AP stemte for, sjøl etter sterke protester fra fagbevegelsen.

I Danmark skjer det samme. Danmark har siden 2018 hatt et såkallt RUT-register, register for utenlandske tjenesteytere, hvor alle utenlandske firmaer som etablerer seg i Danmark må registrerer seg. Registeret ble etablert for å kontrollere like konkurransevilkår og hindre sosial dumping. Dette kunne ikke Polen akseptere og protesterte via EU-systemet. Dermed ble registeret kjent ulovlig i Danmark fordi det strider mot EU-retten. Vedtak i det danske Folketinget eller på Stortinget blir satt til side.

Disse eksemplene viser forhold i arbeidslivet, men EØS-avtalen påvirker også demokratiske vedtak i det sivile samfunnet.

Media har lenge forsøkt å analysere bakgrunnen for framveksten av bompengepartiene i årets valgkamp og hvilke konsekvenser dette kan få for lokaldemokratiet. Nå kan imidlertid EU/EØS-avtalen vise seg å avgjøre bompengespørsmålet over hodet på norske politikere.

Demokratisk og positiv avtale-eller en tvangstrøye for det norske politiske systemet?

EØS-kameratene i Grane og Vefsn nevner heller ikke Jernbanepakke 4 med ett ord. Nordland fylkesting gjorde høsten 2018 vedtak mot Jernbanepakke 4 og Nordlandsbanen. I et felles notat fra Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund sies det: «Jernbanepakke 4 vil innebære en myndighetsoverføring av organisering og sikkerhetsansvar på norsk jernbane til EU-byrået ERA (EU`s jernbanebyrå).»

Jørund Hassel, AP-politiker fra Lillehammer, sier følgende: «EØS-avtalen bygger ikke på et prinsipp om fellesskap-men på et marked, som handler om å bryte ned fellesskapet og tryggheten for folk.» Leder av LO`s Brussel-kontor, Knut Arne Sanden, uttaler i LO-Aktuelt nr 4: «Det kommer ikke noe godt fra Brussel i de kommende årene.»

For alle som ønsker at stemmeseddelen i september skal bety noe og påvirke det norske demokratiet, må stemme på partier som avviser EØS-avtalens innflytelse på norsk arbeids- og samfunnsliv.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.