EØS-avtalen, Norges beste avtale?

I Helgelendingen, 25. juli, blir EØS-avtalen tatt i forsvar av lederne i Grane AP, Bjørn Lamo, og Rune Krutå, leder og ordførerkandidat for Vefsn AP.

Det er fint at de klargjør sitt syn, men argumentasjonen deres holder ikke vann og må ikke få stå ukommentert.

EØS-avtalen var ment som et nasjonaløkonomisk alternativ til folkets Nei til EU i 1994. I dag ser vi at avtalen har endret fullstendig karakter og påvirker neste alle sider ved det norske samfunnet. Det har skjedd uten at AP-ledelsen har hatt noen innsigelser til denne utviklinga, bortsett fra de enkelttilfellene hvor de har blitt pressa av fagbevegelsen og opposisjonen til retrett.

Det beste eksemplet på dette er EU`s postdirektiv, som partiledelsen ville godta, men som fagbevegelsen og opposisjonen på eget landsmøte vedtok å legge ned veto mot. Dessverre fikk ikke dette noen konsekvens etter regjeringsskifte, men dette viser at denne viljen til «eventuelt kan man si nei til det som ikke måtte passe for vårt land»,(Rune Krutå), aldri har vært til stede hos AP.

EØS-avtalens påvirkning på norsk arbeidsliv er kjent, men synes ikke viktig for Lamo og Krutå. Det er illevarslende med tanke på avtalens påvirkning ikke bare på privat sektor, men i stadig sterkere grad offentlig sektor med «Kippermosaka» i friskt minne. Siste året har også Hjelmeng-utalget`s innstilling om konkurranseutsetting av offentlige tjenester, fått både KS og Fagforbundet på banen. Heller ikke dette ble kommentert av de to partilederne. Den rød-grønne regjeringa la i sin tid fram til sammen fire handlingsplaner mot sosial dumping. Særlig fikk forslaget om implementering av ILO-konvensjon nr 94, om lønnsfastsettelse av utenlands arbeidskraft basert på lokale forhold, mye skryt og entusiasme. Hva skjedde? EFTA-domstolen, ESA, trua med sak iht EØS-avtalen og regjeringa gav etter. Et viktig og populært tiltak som ble vedtatt av svært mange kommuner og fylker, ble gjort tannløst og nærmest ubrukelig. Den samme historia gjelder Stortingets behandling av Vikarbyrådirektivet hvor AP stemte for, sjøl etter sterke protester fra fagbevegelsen.

I Danmark skjer det samme. Danmark har siden 2018 hatt et såkallt RUT-register, register for utenlandske tjenesteytere, hvor alle utenlandske firmaer som etablerer seg i Danmark må registrerer seg. Registeret ble etablert for å kontrollere like konkurransevilkår og hindre sosial dumping. Dette kunne ikke Polen akseptere og protesterte via EU-systemet. Dermed ble registeret kjent ulovlig i Danmark fordi det strider mot EU-retten. Vedtak i det danske Folketinget eller på Stortinget blir satt til side.

Disse eksemplene viser forhold i arbeidslivet, men EØS-avtalen påvirker også demokratiske vedtak i det sivile samfunnet.

Media har lenge forsøkt å analysere bakgrunnen for framveksten av bompengepartiene i årets valgkamp og hvilke konsekvenser dette kan få for lokaldemokratiet. Nå kan imidlertid EU/EØS-avtalen vise seg å avgjøre bompengespørsmålet over hodet på norske politikere.

Demokratisk og positiv avtale-eller en tvangstrøye for det norske politiske systemet?

EØS-kameratene i Grane og Vefsn nevner heller ikke Jernbanepakke 4 med ett ord. Nordland fylkesting gjorde høsten 2018 vedtak mot Jernbanepakke 4 og Nordlandsbanen. I et felles notat fra Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund sies det: «Jernbanepakke 4 vil innebære en myndighetsoverføring av organisering og sikkerhetsansvar på norsk jernbane til EU-byrået ERA (EU`s jernbanebyrå).»

Jørund Hassel, AP-politiker fra Lillehammer, sier følgende: «EØS-avtalen bygger ikke på et prinsipp om fellesskap-men på et marked, som handler om å bryte ned fellesskapet og tryggheten for folk.» Leder av LO`s Brussel-kontor, Knut Arne Sanden, uttaler i LO-Aktuelt nr 4: «Det kommer ikke noe godt fra Brussel i de kommende årene.»

For alle som ønsker at stemmeseddelen i september skal bety noe og påvirke det norske demokratiet, må stemme på partier som avviser EØS-avtalens innflytelse på norsk arbeids- og samfunnsliv.

reLATERT

Se alle arrangementer

EU er ingen faglig kamerat

18. sep. 2019

Det er interessene til arbeidsgivere og kapital som veier tyngst i det indre markedet, skriver politisk rådgiver Jan R. Steinholt i Nei til EU i dette tilsvaret til en kronikk fra Frode Alvheim, leder i forbundet Industri Energi.

Valgfrihet også om EØS?

13. sep. 2019

Skal vi gå videre med en EØS-avtale, som binder oss til regelverket for EUs indre marked og på det viset underordner oss nyliberalismen som politiske system, spør Idar Helle.

Liksomdemokratiet i EU

13. sep. 2019

Når vi rett før valgdagen diskuterer demokratiet, så er ikke løsningen på EØS-avtalens begrensninger av lokaldemokratiet å gi bort enda mer selvstyre til liksomdemokratiet i EU.

Stifting av lokallag i kommunene Time og Klepp.

12. sep. 2019

Rogaland Nei til EU er på offensiven og stiftar lokallag i kommunene Time og Klepp.

EØS-avtalen mer enn en handelsavtale!

05. sep. 2019

I løpet av dette året har stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet valfartet til Mo Industripark og sammen med direktører i smelteverksbedriftene fortalt at «EØS-AVTALEN SIKRER FULL MARKESADGANG», «EØS-AVTALEN SIKRER KONKURRANSEKRAFT OG ARBEIDSPLASSER».

Hva mener listekandidatene om EØS-avtalen?

30. aug. 2019

– EØS-avtalen gjør det vanskeligere å sikre gode og tilgjengelige tjenster for innbyggerne våre, sier Ingrid Fiskaa, ordførerkandidat for SV i Time kommune. Hun er en av flere kandidater i valget som stiller opp i Nei til EUs videokampanje.

EØS-AVTALEN, HANDEL ELLER IDEOLOGI?

27. aug. 2019

Rana Blad intensiverer kampen for EØS-avtalen gjennom lederen i Rana Blad, 22.august, og gjennom innlegg fra Margunn Ebbesen, H, 23.august. Sjøl om artiklene er ledd i en offensiv mot SP i Rana, kan ikke de mange påstandene om EØS-avtalen få stå uimotsagt. Rana SP får svare for seg sjøl.

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Oppdatert, Skjæran?

15. aug. 2019

Det er uklokt av Arbeiderpartiet å latterliggjøre handelsavtalen med EU fra 1973.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.