EØS-avtalen, Norges beste avtale?

I Helgelendingen, 25. juli, blir EØS-avtalen tatt i forsvar av lederne i Grane AP, Bjørn Lamo, og Rune Krutå, leder og ordførerkandidat for Vefsn AP.

Det er fint at de klargjør sitt syn, men argumentasjonen deres holder ikke vann og må ikke få stå ukommentert.

EØS-avtalen var ment som et nasjonaløkonomisk alternativ til folkets Nei til EU i 1994. I dag ser vi at avtalen har endret fullstendig karakter og påvirker neste alle sider ved det norske samfunnet. Det har skjedd uten at AP-ledelsen har hatt noen innsigelser til denne utviklinga, bortsett fra de enkelttilfellene hvor de har blitt pressa av fagbevegelsen og opposisjonen til retrett.

Det beste eksemplet på dette er EU`s postdirektiv, som partiledelsen ville godta, men som fagbevegelsen og opposisjonen på eget landsmøte vedtok å legge ned veto mot. Dessverre fikk ikke dette noen konsekvens etter regjeringsskifte, men dette viser at denne viljen til «eventuelt kan man si nei til det som ikke måtte passe for vårt land»,(Rune Krutå), aldri har vært til stede hos AP.

EØS-avtalens påvirkning på norsk arbeidsliv er kjent, men synes ikke viktig for Lamo og Krutå. Det er illevarslende med tanke på avtalens påvirkning ikke bare på privat sektor, men i stadig sterkere grad offentlig sektor med «Kippermosaka» i friskt minne. Siste året har også Hjelmeng-utalget`s innstilling om konkurranseutsetting av offentlige tjenester, fått både KS og Fagforbundet på banen. Heller ikke dette ble kommentert av de to partilederne. Den rød-grønne regjeringa la i sin tid fram til sammen fire handlingsplaner mot sosial dumping. Særlig fikk forslaget om implementering av ILO-konvensjon nr 94, om lønnsfastsettelse av utenlands arbeidskraft basert på lokale forhold, mye skryt og entusiasme. Hva skjedde? EFTA-domstolen, ESA, trua med sak iht EØS-avtalen og regjeringa gav etter. Et viktig og populært tiltak som ble vedtatt av svært mange kommuner og fylker, ble gjort tannløst og nærmest ubrukelig. Den samme historia gjelder Stortingets behandling av Vikarbyrådirektivet hvor AP stemte for, sjøl etter sterke protester fra fagbevegelsen.

I Danmark skjer det samme. Danmark har siden 2018 hatt et såkallt RUT-register, register for utenlandske tjenesteytere, hvor alle utenlandske firmaer som etablerer seg i Danmark må registrerer seg. Registeret ble etablert for å kontrollere like konkurransevilkår og hindre sosial dumping. Dette kunne ikke Polen akseptere og protesterte via EU-systemet. Dermed ble registeret kjent ulovlig i Danmark fordi det strider mot EU-retten. Vedtak i det danske Folketinget eller på Stortinget blir satt til side.

Disse eksemplene viser forhold i arbeidslivet, men EØS-avtalen påvirker også demokratiske vedtak i det sivile samfunnet.

Media har lenge forsøkt å analysere bakgrunnen for framveksten av bompengepartiene i årets valgkamp og hvilke konsekvenser dette kan få for lokaldemokratiet. Nå kan imidlertid EU/EØS-avtalen vise seg å avgjøre bompengespørsmålet over hodet på norske politikere.

Demokratisk og positiv avtale-eller en tvangstrøye for det norske politiske systemet?

EØS-kameratene i Grane og Vefsn nevner heller ikke Jernbanepakke 4 med ett ord. Nordland fylkesting gjorde høsten 2018 vedtak mot Jernbanepakke 4 og Nordlandsbanen. I et felles notat fra Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund sies det: «Jernbanepakke 4 vil innebære en myndighetsoverføring av organisering og sikkerhetsansvar på norsk jernbane til EU-byrået ERA (EU`s jernbanebyrå).»

Jørund Hassel, AP-politiker fra Lillehammer, sier følgende: «EØS-avtalen bygger ikke på et prinsipp om fellesskap-men på et marked, som handler om å bryte ned fellesskapet og tryggheten for folk.» Leder av LO`s Brussel-kontor, Knut Arne Sanden, uttaler i LO-Aktuelt nr 4: «Det kommer ikke noe godt fra Brussel i de kommende årene.»

For alle som ønsker at stemmeseddelen i september skal bety noe og påvirke det norske demokratiet, må stemme på partier som avviser EØS-avtalens innflytelse på norsk arbeids- og samfunnsliv.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Trondheimskonferansens hederspris til Dag Seierstad

03. feb. 2020

Dag Seierstad er blitt tildelt Trondheimskonferansens hederspris. Dette er andre gang hedersprisen utdeles.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.