EØS, gagner ordninga Norge?

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Flertallet på Stortinget sa ja til den i 1994. Sia den gang har EØS blitt noe langt mer enn det en forestilte seg. Vi har mottatt så mange direktiver, hittil 13000, og avgitt mye av vår suverenitet. Mange merka seg vel at i Stortingets bevilgninger av « pakker» for å beskytte næringslivet og velferden, måtte Monica Mæland ha godkjenning fra ESA, kontrollutvalget i EØS, før «pakkene» kunne overføres til norske bedrifter/ organisasjoner.

Finanstilsynet er blitt underlagt EU. Vannkrafta er lagt til et EU-byrå, ACER. Jernbanen er privatisert, oppstykket og lagt ut på anbud (EUs jernbanepakke, der den 4. og siste gjenstår å gjennomføre). Hva har dette med gjensidig handel å gjøre?

Stortingsvedtaket om tilslutning til EØS endra det norske arbeidslivet. I 1997 gikk LO og AP med på å fjerne det offentlige monopolet på arbeidsformidling, og fra1999 ble det fullt frislipp for bemanningsbyråene. Etter utvidelsen av EU mot Øst-Europa i 2004, ble tilgangen på billig arbeidskraft herfra et problem for norske arbeidstakere i flere bransjer.

Etter press fra Fellesforbundet og LO ble det innført tiltak for å forsøke å bremse sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Forsvaret av opparbeidede rettigheter gjennom 120 års kamp står fortsatt i fare så lenge som bemanningsbransjen i sin nåværende form består.

I kommende uke vil Vesterålen og Lødingen Nei til EU sammen med LO Vesterålen ha et åpent møte for å diskutere de vedtakene som Fellesforbundets landsmøte 2019 vedtok om vilkårene for et fortsatt EØS-medlemskap. Tre av vedtakene lød:

•Fellesforbundet vil jobbe for at bemanningsbransjen i sin nåværende form avvikles, og at arbeidsformidling blir en sterkere offentlig oppgave.

•Stortingets ACER-vedtak må omgjøres.

•Dersom ESA presserNorge tilå legge vannkraft ut på anbud i henhold til Tjenestedirektivet, skal det få betydning for Fellesforbundets syn på EØS.

Er det slik at vi kan vedta endringer i arbeidsinnvandringa når en av pilarene for EU er fri flyt av arbeidskraft? Hva pålegges arbeidslivet i Norge gjennom tjenestedirektivet i tillegg til bemanningsdirektivet? Med NAV- tolkinga friskt i minne av hva vi kan eller ikke kan gjøre, er dette en svært viktig debatt. Er det mulig å avvikle bemanningbyråbransjen uten å konfrontere EØS-avtalen?

Dette og andre EU/EØS-relaterte saker blir med sikkerhet tema på LO- kongressen i 2021. Vi ønsker derfor at vi i Vesterålen og Lødingen starter debatten og deltar i den i tida framover. Du finner mer om dette på heimesida til Lo Vesterålen.

Vi starter denne debatten med åpent møte tirsdag 18. august kl. 19 på Sortland Hotell, se her.

reLATERT

Se alle arrangementer

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.

Acer-frontene skjerpes 

15. nov. 2021

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

09. nov. 2021

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte, vedtatt 7. november 2021.

EØS-mesterskap i inkonsekvens

08. nov. 2021

Hvorfor håner og nedsnakker EØS-tilhengere en avtale som de mener Norge ikke kan klare seg foruten?

Kortslutter kraftkontrollen

08. nov. 2021

Når uavhengighet er definert som fraværet av politiske styringsmuligheter.

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

04. nov. 2021

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

01. nov. 2021

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.

EØS-avtalen tjener EU

28. okt. 2021

Handelen av fastlandsvarer med EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene.

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

26. okt. 2021

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

Skreddersøm uten direktiv

25. okt. 2021

Det er mye å vinne på å sy et selvstendig alternativ til dagens EØS-avtale.