EØS, gagner ordninga Norge?

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Flertallet på Stortinget sa ja til den i 1994. Sia den gang har EØS blitt noe langt mer enn det en forestilte seg. Vi har mottatt så mange direktiver, hittil 13000, og avgitt mye av vår suverenitet. Mange merka seg vel at i Stortingets bevilgninger av « pakker» for å beskytte næringslivet og velferden, måtte Monica Mæland ha godkjenning fra ESA, kontrollutvalget i EØS, før «pakkene» kunne overføres til norske bedrifter/ organisasjoner.

Finanstilsynet er blitt underlagt EU. Vannkrafta er lagt til et EU-byrå, ACER. Jernbanen er privatisert, oppstykket og lagt ut på anbud (EUs jernbanepakke, der den 4. og siste gjenstår å gjennomføre). Hva har dette med gjensidig handel å gjøre?

Stortingsvedtaket om tilslutning til EØS endra det norske arbeidslivet. I 1997 gikk LO og AP med på å fjerne det offentlige monopolet på arbeidsformidling, og fra1999 ble det fullt frislipp for bemanningsbyråene. Etter utvidelsen av EU mot Øst-Europa i 2004, ble tilgangen på billig arbeidskraft herfra et problem for norske arbeidstakere i flere bransjer.

Etter press fra Fellesforbundet og LO ble det innført tiltak for å forsøke å bremse sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Forsvaret av opparbeidede rettigheter gjennom 120 års kamp står fortsatt i fare så lenge som bemanningsbransjen i sin nåværende form består.

I kommende uke vil Vesterålen og Lødingen Nei til EU sammen med LO Vesterålen ha et åpent møte for å diskutere de vedtakene som Fellesforbundets landsmøte 2019 vedtok om vilkårene for et fortsatt EØS-medlemskap. Tre av vedtakene lød:

•Fellesforbundet vil jobbe for at bemanningsbransjen i sin nåværende form avvikles, og at arbeidsformidling blir en sterkere offentlig oppgave.

•Stortingets ACER-vedtak må omgjøres.

•Dersom ESA presserNorge tilå legge vannkraft ut på anbud i henhold til Tjenestedirektivet, skal det få betydning for Fellesforbundets syn på EØS.

Er det slik at vi kan vedta endringer i arbeidsinnvandringa når en av pilarene for EU er fri flyt av arbeidskraft? Hva pålegges arbeidslivet i Norge gjennom tjenestedirektivet i tillegg til bemanningsdirektivet? Med NAV- tolkinga friskt i minne av hva vi kan eller ikke kan gjøre, er dette en svært viktig debatt. Er det mulig å avvikle bemanningbyråbransjen uten å konfrontere EØS-avtalen?

Dette og andre EU/EØS-relaterte saker blir med sikkerhet tema på LO- kongressen i 2021. Vi ønsker derfor at vi i Vesterålen og Lødingen starter debatten og deltar i den i tida framover. Du finner mer om dette på heimesida til Lo Vesterålen.

Vi starter denne debatten med åpent møte tirsdag 18. august kl. 19 på Sortland Hotell, se her.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

Slik får du til fylkestingsvedtak

13. juli 2020

Oppskrift for vedtak i fylkesting, kommunestyrer m.m.