EØS, gagner ordninga Norge?

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Flertallet på Stortinget sa ja til den i 1994. Sia den gang har EØS blitt noe langt mer enn det en forestilte seg. Vi har mottatt så mange direktiver, hittil 13000, og avgitt mye av vår suverenitet. Mange merka seg vel at i Stortingets bevilgninger av « pakker» for å beskytte næringslivet og velferden, måtte Monica Mæland ha godkjenning fra ESA, kontrollutvalget i EØS, før «pakkene» kunne overføres til norske bedrifter/ organisasjoner.

Finanstilsynet er blitt underlagt EU. Vannkrafta er lagt til et EU-byrå, ACER. Jernbanen er privatisert, oppstykket og lagt ut på anbud (EUs jernbanepakke, der den 4. og siste gjenstår å gjennomføre). Hva har dette med gjensidig handel å gjøre?

Stortingsvedtaket om tilslutning til EØS endra det norske arbeidslivet. I 1997 gikk LO og AP med på å fjerne det offentlige monopolet på arbeidsformidling, og fra1999 ble det fullt frislipp for bemanningsbyråene. Etter utvidelsen av EU mot Øst-Europa i 2004, ble tilgangen på billig arbeidskraft herfra et problem for norske arbeidstakere i flere bransjer.

Etter press fra Fellesforbundet og LO ble det innført tiltak for å forsøke å bremse sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Forsvaret av opparbeidede rettigheter gjennom 120 års kamp står fortsatt i fare så lenge som bemanningsbransjen i sin nåværende form består.

I kommende uke vil Vesterålen og Lødingen Nei til EU sammen med LO Vesterålen ha et åpent møte for å diskutere de vedtakene som Fellesforbundets landsmøte 2019 vedtok om vilkårene for et fortsatt EØS-medlemskap. Tre av vedtakene lød:

•Fellesforbundet vil jobbe for at bemanningsbransjen i sin nåværende form avvikles, og at arbeidsformidling blir en sterkere offentlig oppgave.

•Stortingets ACER-vedtak må omgjøres.

•Dersom ESA presserNorge tilå legge vannkraft ut på anbud i henhold til Tjenestedirektivet, skal det få betydning for Fellesforbundets syn på EØS.

Er det slik at vi kan vedta endringer i arbeidsinnvandringa når en av pilarene for EU er fri flyt av arbeidskraft? Hva pålegges arbeidslivet i Norge gjennom tjenestedirektivet i tillegg til bemanningsdirektivet? Med NAV- tolkinga friskt i minne av hva vi kan eller ikke kan gjøre, er dette en svært viktig debatt. Er det mulig å avvikle bemanningbyråbransjen uten å konfrontere EØS-avtalen?

Dette og andre EU/EØS-relaterte saker blir med sikkerhet tema på LO- kongressen i 2021. Vi ønsker derfor at vi i Vesterålen og Lødingen starter debatten og deltar i den i tida framover. Du finner mer om dette på heimesida til Lo Vesterålen.

Vi starter denne debatten med åpent møte tirsdag 18. august kl. 19 på Sortland Hotell, se her.

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.