EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

 Avtalen har i de 30 årene vi har hatt den, utvikla seg til å bli noe langt mer enn handel med varer og tjenester. Det hadde nok politikerne forstått om de hadde studert EØS-loven, der §2 gir EU-lov forrang ved uenighet, en lov som sjølsagt er avspeiling av EUs lovbestemmelser. Norge har inkorporert 15 000 direktiver fra EU inn i vårt eget lovverk. Halvparten av det lovverket kommunene må forholde seg til, kommer fra EU.  

Norge gikk inn i unionens Energipakke 3 i 2018. Her forplikta vi oss til å levere energi til EU. I tillegg til 88% av dagens forbruk av gass i EU. leverer vi kraft fra vann og det vi har av vind. Prisen til oss bestemmes ikke ut fra produksjonskostnad, men på børs fra dag til dag i EU. Krafta har blitt en salgsvare som egg, ikke et velferdsgode, eid av oss innbyggere. Energibyrået ACER påser at den frie flyten av kraft i EU skjer etter fastsatte regler. Norge kan ikke redusere eksporten grunnet pris. Det er i tillegg til avtalebrudd, også konkurransevridning. Sverige, som er medlemsland og der Energipakke 4 er innført, søkte varmesommeren 2021 om reduksjon i eksporten grunna lavt vannivå i magasinene. Svaret var nei.  

Den 4. energipakken, der vedtakene er juridisk bindende, innbefatter 8 direktiver og forordninger. Energiminister Aasland har begynt å jobbe ut fra de to første direktivene, som ble lagt til høring sommeren 2022. Det vites ikke om de er vedtatt av Stortinget. Det mest inngripende for Norge, og som setter demokrati og selvbestemmelse for folk til side, er fornybardirektivet, som gjennomfører strategien REPowerEU

Fornybardirektivet, som handler om utbygging av vann og vindkraft, det siste også til havs, griper inn i nasjonal energipolitikk. Demokratiske prinsipp for konsesjonsbehandling settes til side ved bl.a. at konsesjonsbehandlinga skal kuttes til maks to år, helst ett, og konsekvensutredning i beste fall forenkles etter utbyggers kriterier.  Det offentlige har rett til å peke ut såkalte akselerasjonsområder der utbygging skal finne sted. Arealplaner og folks rettigheter samt hensyn til miljøet kan settes til side om utbygging anses av utbygger som helt nødvendig for energimarkedet. I dette bildet har ei ny forordning i EU gitt energibyrået ACER større rolle og mer myndighet.

Fornybardirektivet vil gi EU økt kontroll over Norges kraftressurser, noe også NVE har uttrykt bekymring for. Å flagge ut hvem som skal bestemme at vindturbinområder skal bygges eller vannkraft utbygges, -hvor, hvor store, hvor strømmen skal sendes, er grunnlovsstridig. Dette skal bestemmes av norske folkevalgte på Stortinget. Energipakke 4 fastsetter at 70% av produsert kraft skal importeres. EU har fastsatt egne klimamål med 45% reduksjon av utslipp. Energi fra Norge er derfor avgjørende for at EU skal nå målene sine.  Innføring av direktivet vil gjøre Norge medansvarlig for at EU når sine mål, og dette på bekostning av eget kraftbehov og med press på utbygging.

Ved å gå inn i EUs Energipakke 3 gav Norge avkall på Strømprisalliansen og gitt prisfastsetting til EUs marked. Nå trenger EU mer energi, og energikommisær Kadri Simson ga 13.mars Norge tidsfrist på 5 mnd på å slutte oss til pakke 4. Om ikke, trues vi med sanksjoner. Hva er EØS blitt? Avtalen som ikke skulle ha overnasjonal styring, og med vernede beslutningsprosesser?  Tjener den oss så godt?

I dag legges den offentlige utredninga om EØS fram for regjeringa. Det er allerede beslutta at den ikke skal legges fram for Stortinget som sak ettersom det ikke skal gjøres vedtak. Skulle den ikke se på konsekvensene av avtalen for det norske samfunnet og danne utgangspunktet for en offentlig debatt? Hvorfor kaste bort penger på ei utredning som ikke skal brukes? Det vekker IKKE tillit.

 

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.