Viktig næring for kysten: Skreien er på vei inn til Vesterålen, til Myre Fiskemottak og Gunnar Klo.

Fiskerikonferansen i Tromsø.

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

To av innlederne fra fiskerinæringa var Steinar Eliassen, styreleder i Norfra og Arne Pedersen, styreleder i Norges Kystfiskarlag. Den tredje, Tommy Torvang, nestleder i Fiskebåt nord, var forhindra fra å møte. Det var altså lagt opp til god bredde blant innlederne fra fiskeriorganisasjonene.

I paneldebatten deltok Geir Jørgensen, Rødt og fra næringskomiteen på Stortinget, Arne Pedersen fra Kystfiskarlaget, Steinar Eliassen fra Norfra og Kristina Hansen, Ap, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Leder for konferansen var Arne Byrkjeflot fra Nei til EU. Paneldebatten blei leda av Eva Lise Robertsen, journalist i Østhavet og initiativtaker til Kystopprøret.

Temaer for innlederne var hvorfor kvoter bør tilbakeføres til kystflåten og hva som må til for å skape levende lokalsamfunn. Innlederen fra Fiskebåt skulle belyse hvorfor de mener kvotefordelinga bør stå fast. Båtkategorier, lønnsomhet og utslipp samt EU- båter gjennom EØS var også med i debatten.

Innlederne var også innom oppdrettsnæringas beslaglegging av kystarealer og de konsekvensene dette har på klima og miljø. Forpesting av livsmiljøet for organismene rundt mærene var uttrykk som blei brukt.

Konsekvensene av fiskeripolitikken de siste tiårene er belyst av bl.a. fiskerikompetansen ved universitetet i Tromsø uten at myndighetene har lytta. Det ville vært interessant om Fiskebåts innleder også hadde deltatt med innledning og i debatten, for å si det forsiktig.

Får vi solgt varene våre? Dette var temaet siste del av første dag av konferansen. Professor Peter Ørebech fra Tromsø universitet skulle innlede mot en representant fra NHO og med en påfølgende debatt. Ingen fra NHO deltok.

Ørebech tok for seg Brexit-avtalen og handelsavtalen mellom Norge og Storbritannia. Sistnevnte gir norsk fiskeeksport uavhengighet av EØS fordi regelverket må forholde seg til laveste tollnivå i det landet med det laveste. Så hvorfor tviholder våre myndigheter på en avtale som med hensyn til handel er utdatert?

Dag to blei innleda av Arne Pedersen som snakka om fiskens økologi og hva som truer den. Havturbiner er ikke bare et sameksistensproblem, men også en trussel mot gyting når disse planlegges lagt til fiskebankene. Vi veit at seismikkskyting skader fisk og yngel. På samme måte vil sterk lyd fra turbiner forplante seg langt gjennom vannet. Hvilke konsekvenser er utreda?

Et underkommunisert problemer er fangst av raudåte, det laveste leddet i næringskjeda. Hvilke konsekvenser gir denne fangsten for de artene som er avhengige av raudåta? Hvordan forholder myndighetene seg til dette? Hvem tjener og hvem taper?

Pedersen påpekte også mangelen i de kommunale arealplanene vedrørende gyteplasser. Disse er ofte ikke merka. Et lakseoppdrettsanlegg må ikke legges inntil et gyteområde om gyteområdet ikke skal ødelegges. Hvordan er det med dette langs kysten vår?

Roar Eilertsen fra De Facto la fram rapporten sin om eksport utenfor EU. EU inngår frihandelsavtaler i hele verden, men ikke med Norge! Hvorfor? Kanskje er svaret at disse landene ikke driver import av lover og regler som ikke har noe som helst med handel å gjøre, men som mørner oss for medlemskap.

Peter Ørebech avslutta konferansen om EUs fiske i Svalbardsonen. Der utsteder de egne kvoter for torsk samt gir seg sjøl snøkrabbelisenser. Regjeringa trua med inndraging av kvoter og bruk om engelske båter fiska over norske tillatte kvoter. Kystvakta var klar til å iverksette, men det kom aldri en startordre, Regjeringen godtok overfisket, som gikk på bekostning av våre fiskere.

En slik faglig god og bredt sammensatt fiskerikonferanse burde nådd ut til langt flere. Riktignok ble den streamet, men i Tromsø kunne flere fått med seg temaer «live». En kunne kanskje arrangert et åpent møte fredag eller lørdag kveld med innledning og debatt. Burde konferansen legges til ei tid på året da flere fiskere kunne ha anledning til å delta? Burde ei gruppe medlemmer fra fiskerisektoren forhåndsdrøfte et tema for så å delta i konferansen? Det ville skape en aktiv deltakelse. Eller bør styret finne ei gruppe som jobba temamessig inn mot konferansen og deretter pliktes til videreformidling og/ eller spre informasjon? I vårt langstrakte fylke er det sikkert medlemmer fra fiskeriindustrien som har relevante spørsmål/ tanker. 44 deltakere fra hele landet deltok, flest fra Troms og Finnmark, men utenom panelet var det ikke mange, om noen, med føttene fra sjarkdekket.

En slik konferanse er viktig for å kjempe for at denne primærnæringa fortsatt skal være evigvarende og under nasjonal lovgivning. Det er også viktig å få treffe og diskutere med folk som har gode kunnskaper i sitt felt. En takk til Arne Byrkjeflot for godt arbeid med å sette sammen programmet og med gjennomføringa.

Freydis Finnseth Jensen, leder Vesterålen og Lødingen Nei til EU, og delegat fra Nordland Nei til EU ved Fiskerikonferansen.

 

Stort bilde i toppen: Viktig næring for kysten: Skreien er på vei inn til Vesterålen, til Myre Fiskemottak og Gunnar Klo. (Thor Nielsen/Sjømat Norge)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.