Norsk fiskeripolitikk er ikke omfattet av EØS-avtalen. Skreien er på vei inn til Vesterålen, til Myre Fiskemottak og Gunnar Klo.

Fiskerikonferansen i Tromsø.

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

To av innlederne fra fiskerinæringa var Steinar Eliassen, styreleder i Norfra og Arne Pedersen, styreleder i Norges Kystfiskarlag. Den tredje, Tommy Torvang, nestleder i Fiskebåt nord, var forhindra fra å møte. Det var altså lagt opp til god bredde blant innlederne fra fiskeriorganisasjonene.

I paneldebatten deltok Geir Jørgensen, Rødt og fra næringskomiteen på Stortinget, Arne Pedersen fra Kystfiskarlaget, Steinar Eliassen fra Norfra og Kristina Hansen, Ap, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Leder for konferansen var Arne Byrkjeflot fra Nei til EU. Paneldebatten blei leda av Eva Lise Robertsen, journalist i Østhavet og initiativtaker til Kystopprøret.

Temaer for innlederne var hvorfor kvoter bør tilbakeføres til kystflåten og hva som må til for å skape levende lokalsamfunn. Innlederen fra Fiskebåt skulle belyse hvorfor de mener kvotefordelinga bør stå fast. Båtkategorier, lønnsomhet og utslipp samt EU- båter gjennom EØS var også med i debatten.

Innlederne var også innom oppdrettsnæringas beslaglegging av kystarealer og de konsekvensene dette har på klima og miljø. Forpesting av livsmiljøet for organismene rundt mærene var uttrykk som blei brukt.

Konsekvensene av fiskeripolitikken de siste tiårene er belyst av bl.a. fiskerikompetansen ved universitetet i Tromsø uten at myndighetene har lytta. Det ville vært interessant om Fiskebåts innleder også hadde deltatt med innledning og i debatten, for å si det forsiktig.

Får vi solgt varene våre? Dette var temaet siste del av første dag av konferansen. Professor Peter Ørebech fra Tromsø universitet skulle innlede mot en representant fra NHO og med en påfølgende debatt. Ingen fra NHO deltok.

Ørebech tok for seg Brexit-avtalen og handelsavtalen mellom Norge og Storbritannia. Sistnevnte gir norsk fiskeeksport uavhengighet av EØS fordi regelverket må forholde seg til laveste tollnivå i det landet med det laveste. Så hvorfor tviholder våre myndigheter på en avtale som med hensyn til handel er utdatert?

Dag to blei innleda av Arne Pedersen som snakka om fiskens økologi og hva som truer den. Havturbiner er ikke bare et sameksistensproblem, men også en trussel mot gyting når disse planlegges lagt til fiskebankene. Vi veit at seismikkskyting skader fisk og yngel. På samme måte vil sterk lyd fra turbiner forplante seg langt gjennom vannet. Hvilke konsekvenser er utreda?

Et underkommunisert problemer er fangst av raudåte, det laveste leddet i næringskjeda. Hvilke konsekvenser gir denne fangsten for de artene som er avhengige av raudåta? Hvordan forholder myndighetene seg til dette? Hvem tjener og hvem taper?

Pedersen påpekte også mangelen i de kommunale arealplanene vedrørende gyteplasser. Disse er ofte ikke merka. Et lakseoppdrettsanlegg må ikke legges inntil et gyteområde om gyteområdet ikke skal ødelegges. Hvordan er det med dette langs kysten vår?

Roar Eilertsen fra De Facto la fram rapporten sin om eksport utenfor EU. EU inngår frihandelsavtaler i hele verden, men ikke med Norge! Hvorfor? Kanskje er svaret at disse landene ikke driver import av lover og regler som ikke har noe som helst med handel å gjøre, men som mørner oss for medlemskap.

Peter Ørebech avslutta konferansen om EUs fiske i Svalbardsonen. Der utsteder de egne kvoter for torsk samt gir seg sjøl snøkrabbelisenser. Regjeringa trua med inndraging av kvoter og bruk om engelske båter fiska over norske tillatte kvoter. Kystvakta var klar til å iverksette, men det kom aldri en startordre, Regjeringen godtok overfisket, som gikk på bekostning av våre fiskere.

En slik faglig god og bredt sammensatt fiskerikonferanse burde nådd ut til langt flere. Riktignok ble den streamet, men i Tromsø kunne flere fått med seg temaer «live». En kunne kanskje arrangert et åpent møte fredag eller lørdag kveld med innledning og debatt. Burde konferansen legges til ei tid på året da flere fiskere kunne ha anledning til å delta? Burde ei gruppe medlemmer fra fiskerisektoren forhåndsdrøfte et tema for så å delta i konferansen? Det ville skape en aktiv deltakelse. Eller bør styret finne ei gruppe som jobba temamessig inn mot konferansen og deretter pliktes til videreformidling og/ eller spre informasjon? I vårt langstrakte fylke er det sikkert medlemmer fra fiskeriindustrien som har relevante spørsmål/ tanker. 44 deltakere fra hele landet deltok, flest fra Troms og Finnmark, men utenom panelet var det ikke mange, om noen, med føttene fra sjarkdekket.

En slik konferanse er viktig for å kjempe for at denne primærnæringa fortsatt skal være evigvarende og under nasjonal lovgivning. Det er også viktig å få treffe og diskutere med folk som har gode kunnskaper i sitt felt. En takk til Arne Byrkjeflot for godt arbeid med å sette sammen programmet og med gjennomføringa.

Freydis Finnseth Jensen, leder Vesterålen og Lødingen Nei til EU, og delegat fra Nordland Nei til EU ved Fiskerikonferansen.

 

Stort bilde i toppen: Norsk fiskeripolitikk er ikke omfattet av EØS-avtalen. Skreien er på vei inn til Vesterålen, til Myre Fiskemottak og Gunnar Klo. (Thor Nielsen/Sjømat Norge)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

Feide om fisken

11. jan. 2026

Dublin raser mot Brussel etter at EU kaster garanti for Irlands tilgang til egne fiskeressurser over bord.

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.