Meldepliktsdirektiv gjør demokratiet til en parodi. Grunnlovsstridig?

Uttalelse vedtatt av årsmøtet i Vesterålen og Lødingen Nei til EU, som avholdt sitt første årsmøte etter at kommunene Øksnes, Bø, Andøy, Hadsel og Sortland samt Lødingen slo seg sammen til et regionlag.

Regjeringa presser på for å få meldepliktdirektivet gjeldende i Norge gjennom EØS. Dette direktivet tillater EU-kommisjonen en vidtrekkende sensur av endringsforslag av implementerte direktiver før saken kommer opp til parlamentarisk behandling. Meldinga om endring/nye forslag som ikke samsvarer med EUs interesser, skal være hos kommisjonen 3 mnd før behandling. ESA, overvåkingsorganet, sørger for at så skjer. Kommuner, fylker og regjering skal sjøl melde inn til ESA. Kommisjonen fatter vedtak uten at forslagene kommer til demokratisk vedtak i kommuner, fylker eller regjering. Erna Solberg ønska meldepliktdirektivet implementert i Norge i et møte med EU-toppene. Som talsperson i regjeringa har Abid Raja stilt seg helt uforstående til motstanden mot direktivet fra særlig Sp og Rødt. Han og andre i regjeringa framhever at å avvise direktivet, vil medføre tap av hundrevis av arbeidsplasser i tjenestesektoren.

Hvilke arbeidsplasser står i fare? Nei til EU slåss mot tjeneste- og bemanningsdirektivet da disse blei innført for vel 10 år sia. Siden da har arbeidsgivere, også offentlige, benytta seg stadig mer av bemanningsbyråer, som benytter seg i stadig større grad av billig arbeidskraft fra Sør- og Øst-Europa, alle land innafor Schengenområdet og dermed innafor fri flyt av arbeidskraft i tjenestedirektivet. I stedet for å utvikle arbeidsplassene slik at de er attraktive for alle, kan arbeidsgivere leie inn billig arbeidskraft uten rettigheter gjennom tjenestedirektivet. Dette kalles sosial dumping. Opposisjonen på Stortinget sammen med de største fagforbundene har erklært lovendring som forbyr sosial dumping, altså et angrep på tjenestedirektivet. Posisjonen hevder også at utnytting av arbeidskraft ikke er akseptabelt samtidig som de ikke vil røre EØS. Det å innføre ei meldeplikt om endringsforslag i et direktiv og gi EU-kommisjonen myndighet til å fatte beslutning, er en trussel mot demokratiet og norsk suverenitet. Regjeringa står ikke opp for folkestyret.

I europeiske land vokser motstanden mot meldedirektivet. Stadig flere ser at nasjonale interesser ikke kan hevdes dersom de ikke samsvarer med EUs doktrine om de fire friheter, altså varer, tjenester, kapital og personer(arbeidskraft), og at EU-kommisjonen vil overstyre landets egne lover om disse kommer på tvers av EU-doktrinen. Vi veit fra begge folkeavstemningene om medlemskap i unionen hvem som ønska medlemskap og som fører samme liberalistiske politikk som EU gjør. For disse er EUs politikk velkommen. Hva er vel enklere enn at meldeplikt om lovendring, hvor mye byråkrati det måtte medføre, overlates Brussel? Så kan en som Pilatus toe sine hender, eller som det heter i ei svensk satirevise: «Låt dom holda på, bara». Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske tradisjonen.

reLATERT

Se alle arrangementer

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?