Regjeringa presser på for å få meldepliktdirektivet gjeldende i Norge gjennom EØS. Dette direktivet tillater EU-kommisjonen en vidtrekkende sensur av endringsforslag av implementerte direktiver før saken kommer opp til parlamentarisk behandling. Meldinga om endring/nye forslag som ikke samsvarer med EUs interesser, skal være hos kommisjonen 3 mnd før behandling. ESA, overvåkingsorganet, sørger for at så skjer. Kommuner, fylker og regjering skal sjøl melde inn til ESA. Kommisjonen fatter vedtak uten at forslagene kommer til demokratisk vedtak i kommuner, fylker eller regjering. Erna Solberg ønska meldepliktdirektivet implementert i Norge i et møte med EU-toppene. Som talsperson i regjeringa har Abid Raja stilt seg helt uforstående til motstanden mot direktivet fra særlig Sp og Rødt. Han og andre i regjeringa framhever at å avvise direktivet, vil medføre tap av hundrevis av arbeidsplasser i tjenestesektoren.

Hvilke arbeidsplasser står i fare? Nei til EU slåss mot tjeneste- og bemanningsdirektivet da disse blei innført for vel 10 år sia. Siden da har arbeidsgivere, også offentlige, benytta seg stadig mer av bemanningsbyråer, som benytter seg i stadig større grad av billig arbeidskraft fra Sør- og Øst-Europa, alle land innafor Schengenområdet og dermed innafor fri flyt av arbeidskraft i tjenestedirektivet. I stedet for å utvikle arbeidsplassene slik at de er attraktive for alle, kan arbeidsgivere leie inn billig arbeidskraft uten rettigheter gjennom tjenestedirektivet. Dette kalles sosial dumping. Opposisjonen på Stortinget sammen med de største fagforbundene har erklært lovendring som forbyr sosial dumping, altså et angrep på tjenestedirektivet. Posisjonen hevder også at utnytting av arbeidskraft ikke er akseptabelt samtidig som de ikke vil røre EØS. Det å innføre ei meldeplikt om endringsforslag i et direktiv og gi EU-kommisjonen myndighet til å fatte beslutning, er en trussel mot demokratiet og norsk suverenitet. Regjeringa står ikke opp for folkestyret.

I europeiske land vokser motstanden mot meldedirektivet. Stadig flere ser at nasjonale interesser ikke kan hevdes dersom de ikke samsvarer med EUs doktrine om de fire friheter, altså varer, tjenester, kapital og personer(arbeidskraft), og at EU-kommisjonen vil overstyre landets egne lover om disse kommer på tvers av EU-doktrinen. Vi veit fra begge folkeavstemningene om medlemskap i unionen hvem som ønska medlemskap og som fører samme liberalistiske politikk som EU gjør. For disse er EUs politikk velkommen. Hva er vel enklere enn at meldeplikt om lovendring, hvor mye byråkrati det måtte medføre, overlates Brussel? Så kan en som Pilatus toe sine hender, eller som det heter i ei svensk satirevise: «Låt dom holda på, bara». Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske tradisjonen.