Meldepliktsdirektiv gjør demokratiet til en parodi. Grunnlovsstridig?

Uttalelse vedtatt av årsmøtet i Vesterålen og Lødingen Nei til EU, som avholdt sitt første årsmøte etter at kommunene Øksnes, Bø, Andøy, Hadsel og Sortland samt Lødingen slo seg sammen til et regionlag.

Regjeringa presser på for å få meldepliktdirektivet gjeldende i Norge gjennom EØS. Dette direktivet tillater EU-kommisjonen en vidtrekkende sensur av endringsforslag av implementerte direktiver før saken kommer opp til parlamentarisk behandling. Meldinga om endring/nye forslag som ikke samsvarer med EUs interesser, skal være hos kommisjonen 3 mnd før behandling. ESA, overvåkingsorganet, sørger for at så skjer. Kommuner, fylker og regjering skal sjøl melde inn til ESA. Kommisjonen fatter vedtak uten at forslagene kommer til demokratisk vedtak i kommuner, fylker eller regjering. Erna Solberg ønska meldepliktdirektivet implementert i Norge i et møte med EU-toppene. Som talsperson i regjeringa har Abid Raja stilt seg helt uforstående til motstanden mot direktivet fra særlig Sp og Rødt. Han og andre i regjeringa framhever at å avvise direktivet, vil medføre tap av hundrevis av arbeidsplasser i tjenestesektoren.

Hvilke arbeidsplasser står i fare? Nei til EU slåss mot tjeneste- og bemanningsdirektivet da disse blei innført for vel 10 år sia. Siden da har arbeidsgivere, også offentlige, benytta seg stadig mer av bemanningsbyråer, som benytter seg i stadig større grad av billig arbeidskraft fra Sør- og Øst-Europa, alle land innafor Schengenområdet og dermed innafor fri flyt av arbeidskraft i tjenestedirektivet. I stedet for å utvikle arbeidsplassene slik at de er attraktive for alle, kan arbeidsgivere leie inn billig arbeidskraft uten rettigheter gjennom tjenestedirektivet. Dette kalles sosial dumping. Opposisjonen på Stortinget sammen med de største fagforbundene har erklært lovendring som forbyr sosial dumping, altså et angrep på tjenestedirektivet. Posisjonen hevder også at utnytting av arbeidskraft ikke er akseptabelt samtidig som de ikke vil røre EØS. Det å innføre ei meldeplikt om endringsforslag i et direktiv og gi EU-kommisjonen myndighet til å fatte beslutning, er en trussel mot demokratiet og norsk suverenitet. Regjeringa står ikke opp for folkestyret.

I europeiske land vokser motstanden mot meldedirektivet. Stadig flere ser at nasjonale interesser ikke kan hevdes dersom de ikke samsvarer med EUs doktrine om de fire friheter, altså varer, tjenester, kapital og personer(arbeidskraft), og at EU-kommisjonen vil overstyre landets egne lover om disse kommer på tvers av EU-doktrinen. Vi veit fra begge folkeavstemningene om medlemskap i unionen hvem som ønska medlemskap og som fører samme liberalistiske politikk som EU gjør. For disse er EUs politikk velkommen. Hva er vel enklere enn at meldeplikt om lovendring, hvor mye byråkrati det måtte medføre, overlates Brussel? Så kan en som Pilatus toe sine hender, eller som det heter i ei svensk satirevise: «Låt dom holda på, bara». Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske tradisjonen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.