Meldepliktsdirektiv gjør demokratiet til en parodi. Grunnlovsstridig?

Uttalelse vedtatt av årsmøtet i Vesterålen og Lødingen Nei til EU, som avholdt sitt første årsmøte etter at kommunene Øksnes, Bø, Andøy, Hadsel og Sortland samt Lødingen slo seg sammen til et regionlag.

Regjeringa presser på for å få meldepliktdirektivet gjeldende i Norge gjennom EØS. Dette direktivet tillater EU-kommisjonen en vidtrekkende sensur av endringsforslag av implementerte direktiver før saken kommer opp til parlamentarisk behandling. Meldinga om endring/nye forslag som ikke samsvarer med EUs interesser, skal være hos kommisjonen 3 mnd før behandling. ESA, overvåkingsorganet, sørger for at så skjer. Kommuner, fylker og regjering skal sjøl melde inn til ESA. Kommisjonen fatter vedtak uten at forslagene kommer til demokratisk vedtak i kommuner, fylker eller regjering. Erna Solberg ønska meldepliktdirektivet implementert i Norge i et møte med EU-toppene. Som talsperson i regjeringa har Abid Raja stilt seg helt uforstående til motstanden mot direktivet fra særlig Sp og Rødt. Han og andre i regjeringa framhever at å avvise direktivet, vil medføre tap av hundrevis av arbeidsplasser i tjenestesektoren.

Hvilke arbeidsplasser står i fare? Nei til EU slåss mot tjeneste- og bemanningsdirektivet da disse blei innført for vel 10 år sia. Siden da har arbeidsgivere, også offentlige, benytta seg stadig mer av bemanningsbyråer, som benytter seg i stadig større grad av billig arbeidskraft fra Sør- og Øst-Europa, alle land innafor Schengenområdet og dermed innafor fri flyt av arbeidskraft i tjenestedirektivet. I stedet for å utvikle arbeidsplassene slik at de er attraktive for alle, kan arbeidsgivere leie inn billig arbeidskraft uten rettigheter gjennom tjenestedirektivet. Dette kalles sosial dumping. Opposisjonen på Stortinget sammen med de største fagforbundene har erklært lovendring som forbyr sosial dumping, altså et angrep på tjenestedirektivet. Posisjonen hevder også at utnytting av arbeidskraft ikke er akseptabelt samtidig som de ikke vil røre EØS. Det å innføre ei meldeplikt om endringsforslag i et direktiv og gi EU-kommisjonen myndighet til å fatte beslutning, er en trussel mot demokratiet og norsk suverenitet. Regjeringa står ikke opp for folkestyret.

I europeiske land vokser motstanden mot meldedirektivet. Stadig flere ser at nasjonale interesser ikke kan hevdes dersom de ikke samsvarer med EUs doktrine om de fire friheter, altså varer, tjenester, kapital og personer(arbeidskraft), og at EU-kommisjonen vil overstyre landets egne lover om disse kommer på tvers av EU-doktrinen. Vi veit fra begge folkeavstemningene om medlemskap i unionen hvem som ønska medlemskap og som fører samme liberalistiske politikk som EU gjør. For disse er EUs politikk velkommen. Hva er vel enklere enn at meldeplikt om lovendring, hvor mye byråkrati det måtte medføre, overlates Brussel? Så kan en som Pilatus toe sine hender, eller som det heter i ei svensk satirevise: «Låt dom holda på, bara». Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske tradisjonen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.