AP, ACER OG EU.
Regjeringen er i ferd med å gi fra seg suvereniteten over energien vår, også AP kan være villig til det. Dette er meget EU-vennlig og kan gjøre Norge til et «lydrike» under EU hvis de går inn for å innlemme oss til EUs energiunion, ACER. Det er ACER som kan komme til å bestemme infrastrukturen til gass og el-kraft hvis ikke deltakere i evt prosjekt som er felles kommer til enighet.
AP har lagt frem noen krav, men hjelper det? De har lagt frem krav tidligere, da gjaldt det vikarbyrådirektivet og tjenestedirektivet, kravene hjalp ingenting. Nå legger de fram krav på nytt, men er det «spill for galleriet»? Kanskje for å stoppe den støyen som etter hvert har åpenbart seg i media. AP burde sette frem krav om at reservasjonsretten må brukes, og å bruke §115 i Grunnloven som omhandler suverenitet! «Vil vi ha klarhet, må reservasjonsretten i EØS-avtalen brukes mot det vi vil unngå å bli utsatt for», sier Dag Seierstad. For å slutte seg til EUs energiunion er å avgi suverenitet, det sier flere jussprofessorer som er eksperter på offentlig rett. AP støtter seg på lovavdelinga i Justisdepartementet, men er det slik at den avdelingen alltid har rett, slik AP hevder? Det er ikke så sikkert. I denne saken er det bedre å være føre var, for etterpå er det for sent.
En dansk jusprofessor, Bent Ole Gram Mortensen, sier: «Nye EU-regler kan gi EU-kommisjonen MYNDIGHET over gassrørledninger fra utlandet – og i neste omgang el-kabler». Dette vekker uro i Danmark. Han stiller spørsmålet om danskene er villig til å overlate forhandlinger til EU-kommisjonen om Danmark sine muligheter til å bli koplet til land utenfor EU. Han sier at naturgass har klatret høyere på dagsorden i EU fordi importbehovet er økende. I november fremmet EU-kommisjonen et forslag om å utvide gassmarkedsdirektivet til å gjelde rørledninger også, til og fra land utenom EU. I neste omgang kommer el-kablene! Norge er eksportør av både gass og elkraft, og hvis Stortinget sier ja, til EUs energiunion, vil vi miste styringa over energien vår og mest sannsynlig rørledningene for gass og så til slutt el-kablene. Den problemstillingen den danske professoren tar opp, ja, det er en illustrasjon på at reglene for energiunionen, ACER, hele tiden vil forandre seg. Det samme med EØS-avtalen, den har også endret seg. Det snakkes om handlingsrom og vetorett, men hverken handlingsrommet eller vetoretten har blitt benyttet, vetoretten har blitt brukt en gang.
Hvis det lykkes EU-kommisjonen å få endret naturgassdirektivet, kan man forvente at tilsvarende endringer vil komme for overføring av elkraft til og fra land utenom EU! Det vil med andre ord si at EU vil ta eierskap på el-kabler som norske forbrukere har betalt!! Energiunionen skal styrke ACER, fordi det er et sentralt element i EUs energiunion er å gi ACER økt myndighet. Dette viser også at EU-kommisjonen vil ha mye større innflytelse over energipolitikken, de betegner som EUs femte frihet. I sin melding skriver EU-kommisjonen: «EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionens indre energipolitikk». Vi kan jo spørre oss hva og hvilke midler EU-kommisjonen ser for seg at man har til å styre integrasjonen av land som ikke er unionsmedlem. Utover en henvisning til avtalens vedlegg 4, som samler rettsakter på energiområdet (artikkel 24) har EØS-avtalen ikke bestemmelser om energi! Da er det betimelig å spørre om det er stor naivitet i Stortinget når det gjelder EU, eller har noen skylapper og er redde for å bruke §115?
Åse Nordnes, styremedlem Sel og Heidal Nei til EU
Innlegget har stått på trykk bl.a i Nationen
Stort bilde i toppen: Espen Barth Eide holder appell ved markering mot ACER foran Stortinget 27. februar 2018. CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe (CC BY-NC-SA Nei til EU | Eivind Formoe)
