Norge trenger ikke EØS

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Britene har fått på plass en god avtale for sitt land, hvor de har gjenerobret sjølråderetten. Ved framtidige forhandlinger med EU, vil England møte EU, som likeverdige parter, og vil stå utenfor EU-domstolen. Brexit har vist oss at det finnes et klart bedre alternativ til EØS-avtalen, et spor som Norge oppfordres til å følge.

Det som ikke er så lett å forstå, er at ja-siden i Arbeiderpartiet i Innlandet, representert ved Fylkestingstingsrepresentant Bjørn Jarle Røberg-Larsen, den 15 januar serverer et kraftig forsvar for EU og EØS.

Gammel retorikk gjentas med påstander om at det vil bli en undergang for velferdsstaten, det norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, om vi ikke sluttet oss til EU.

Gjennom to folkeavstemninger har det norske folket sagt fra at vi ønsker ikke å bli et EU-likt samfunn. Vi ønsker å være herrer i eget hus. Det budskapet ser ikke ut til å nå inn til Rødberg Larsen?

Det har vært liten respekt på ja-siden for resultatene av disse folkeavstemningene. Det er særlig EØS – avtalen som har gjort at vårt «hjemlige problem lever videre», som Røberg Larsen skriver.

Rødberg Larsen erkjenner at etter 27 år med EØS-avtale, lever den sosiale dumpingen og løsarbeidersamfunnet videre, transportbransjen blir utkonkurrert på lønninger som ofte er lavere enn minstelønningen i EU på tredjelandsprinsippet, lave stillingsbrøker, tilkallingsvikarer, bruk av bemanningsbyråer og midlertidige ansettelser presser norske lønns- og arbeidsvilkår og pensjonsordninger ned.

Røberg – Larsen peker her - på en utmerket måte, på ett av de helt sentrale områdene hvor EØS – avtalen har påført arbeidstakerne her i landet, helt uholdbare arbeidsforhold og framtidsutsikter.

Listen kan forlenges med at EØS–avtalen på en negativ måte har påført folk og land tunge saker innenfor jernbanedrift, finanstilsyn, og styringen over det norske kraftmarkedet for å nevne noen viktige saker.

Røberg – Larsen hevder at dette kan vi gjøre noe med. Men han unnlater å nevne hvordan, og/ eller hvilke lovhjemler man har i EØS-lovverket som muliggjør det. Det gjør han selvsagt ikke - fordi slike virkemidler ikke finnes.

Overrasket blir man ikke, for Stortinget er omtrent eneste plassen i landet med overvekt av EU tilhengere. Det kan vi gjøre noe med gjennom at flertallet av velgerne får inn Nei til EU-kandidater på Stortinget ved høstens Stortingsvalg!

At høgresiden i Arbeiderpartiet så til de grader vil knytte sin sjel og politikk til det markedsliberalistiske EU, fører helt galt av sted for vanlige arbeidsfolk, noe som er svært tragisk. I Norge, på samme måten som i de fleste andre EU-landene, registrer vi at de sosialdemokratiske partiene er i ferd med å utslette seg selv. Store deler av arbeiderklassen er i ferd med å kanalisere sin frustrasjon, og sitt opprør, over på høyrepartier og høyrestyrt bevegelser. Det kan føre landet ut i svært uheldig uføre, og en farlig utvikling det er vanskelig å holde styring på.

Oppland Nei til EU mener vi må arbeide for å bli kvitt EØS-avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.