Norge trenger ikke EØS

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Britene har fått på plass en god avtale for sitt land, hvor de har gjenerobret sjølråderetten. Ved framtidige forhandlinger med EU, vil England møte EU, som likeverdige parter, og vil stå utenfor EU-domstolen. Brexit har vist oss at det finnes et klart bedre alternativ til EØS-avtalen, et spor som Norge oppfordres til å følge.

Det som ikke er så lett å forstå, er at ja-siden i Arbeiderpartiet i Innlandet, representert ved Fylkestingstingsrepresentant Bjørn Jarle Røberg-Larsen, den 15 januar serverer et kraftig forsvar for EU og EØS.

Gammel retorikk gjentas med påstander om at det vil bli en undergang for velferdsstaten, det norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, om vi ikke sluttet oss til EU.

Gjennom to folkeavstemninger har det norske folket sagt fra at vi ønsker ikke å bli et EU-likt samfunn. Vi ønsker å være herrer i eget hus. Det budskapet ser ikke ut til å nå inn til Rødberg Larsen?

Det har vært liten respekt på ja-siden for resultatene av disse folkeavstemningene. Det er særlig EØS – avtalen som har gjort at vårt «hjemlige problem lever videre», som Røberg Larsen skriver.

Rødberg Larsen erkjenner at etter 27 år med EØS-avtale, lever den sosiale dumpingen og løsarbeidersamfunnet videre, transportbransjen blir utkonkurrert på lønninger som ofte er lavere enn minstelønningen i EU på tredjelandsprinsippet, lave stillingsbrøker, tilkallingsvikarer, bruk av bemanningsbyråer og midlertidige ansettelser presser norske lønns- og arbeidsvilkår og pensjonsordninger ned.

Røberg – Larsen peker her - på en utmerket måte, på ett av de helt sentrale områdene hvor EØS – avtalen har påført arbeidstakerne her i landet, helt uholdbare arbeidsforhold og framtidsutsikter.

Listen kan forlenges med at EØS–avtalen på en negativ måte har påført folk og land tunge saker innenfor jernbanedrift, finanstilsyn, og styringen over det norske kraftmarkedet for å nevne noen viktige saker.

Røberg – Larsen hevder at dette kan vi gjøre noe med. Men han unnlater å nevne hvordan, og/ eller hvilke lovhjemler man har i EØS-lovverket som muliggjør det. Det gjør han selvsagt ikke - fordi slike virkemidler ikke finnes.

Overrasket blir man ikke, for Stortinget er omtrent eneste plassen i landet med overvekt av EU tilhengere. Det kan vi gjøre noe med gjennom at flertallet av velgerne får inn Nei til EU-kandidater på Stortinget ved høstens Stortingsvalg!

At høgresiden i Arbeiderpartiet så til de grader vil knytte sin sjel og politikk til det markedsliberalistiske EU, fører helt galt av sted for vanlige arbeidsfolk, noe som er svært tragisk. I Norge, på samme måten som i de fleste andre EU-landene, registrer vi at de sosialdemokratiske partiene er i ferd med å utslette seg selv. Store deler av arbeiderklassen er i ferd med å kanalisere sin frustrasjon, og sitt opprør, over på høyrepartier og høyrestyrt bevegelser. Det kan føre landet ut i svært uheldig uføre, og en farlig utvikling det er vanskelig å holde styring på.

Oppland Nei til EU mener vi må arbeide for å bli kvitt EØS-avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Høyesterett legger fram ACER-kjennelse

27. feb. 2021

Følg framleggelsen av Høyesteretts kjennelse i ACER-saken mandag 1. mars kl 9:00.

Brexit viser at en frihandelsavtale er mulig 

24. feb. 2021

Brexit aktualiserer kravet om en offentlig utredning av en frihandelsavtale mellom Norge og EU, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

15. feb. 2021

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Meningsmåling om EØS

15. feb. 2021

Sentios meningsmåling for februar viser en tilbakegang for de som støtter en frihandelsavtale framfor EØS.

EØS-AVTALEN BETYR SOSIAL DUMPING

02. feb. 2021

Nordland Nei til EU er en tverrpolitisk organisasjon som har medlemmer fra mange parti, både fra regjeringspartiene og opposisjonen. Det som forener oss er kampen for å forsvare folkets nei i folkeavstemningene i 1972 og 1994.

Trange kår for kabotasje etter brexit

29. jan. 2021

De liberale kabotasjereglene i EØS skaper trøbbel i Norge, særlig innen godstrafikken og i luftfarten. Storbritannia strammer derimot kraftig inn på alle transportsektorer, slik avtalen med EU gir rom for.

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

Bedre for fisken med Brexit enn EØS

19. jan. 2021

Storbritannia får med Brexit bedre markedsadgang til EU på fisk enn Norge har med EØS-avtalen.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.