Strømmen styres av EU

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Energipakken er revidert på en slik måte at EU-kommisjonen, ACER og RME (reguleringsmyndighet energi, som er underlagt ACER) får større makt i Norge, det på bekostning av styringa som vi selv skal ha nasjonalt. Dette er vedtatt i EU 8 mai, og kommer på bordet her i landet gjennom EØS.

I en formålsparagraf (art 3) så sier EU hva dette handler om. Medlemsstatene skal sikre at nasjonal lov ikke på urimelig vis skal hindre strømhandel over grensene, investeringer i variabel og fleksibel energiproduksjon og energilagring, nye mellomstatlige forbindelser og at markedet skal styre strømprisene. Har vi da noe vi skulle ha sagt når det gjelder energien vår? Det har vi dessverre ikke. Regjeringen har også gitt svar til EU, på EU sitt intiativ, om at det ikke bare er fri flyt av norsk strøm, men også fri flyt av eierskapet til norske kraftverk.  EU sitt argument er at norsk kraft ikke er en naturresurs som reguleres av konsesjonsloven vår, men at norsk kraft heller må legges under EU sitt tjenestedirektiv. Arvesølvet vårt forsvinner til EU.

RME skal være enerådende som energireguleringsmekanisme i Norge, etter art 51.1. Resten av den artikkelen (art 51) gjør det helt klart hvem som styrer RME. Alle ansatte, styre og klageorgan er altså totalt uavhengig av norske politiske myndigheter, det finansielle er også utenfor vår myndighet. RME er forpliktet etter art 58, at nært samarbeid med andre medlemsland, ACER og EU-kommisjonen, skal sørge for et indre EU-marked for strøm. Strømmarkedet skal utvikles regionalt over landegrensene, og fjerne hinder for strømhandel mellom landene, da er utvikling av nettet inkludert. Det skal også fjernes hinder for å få inn fornybare energikilder. Altså, alt som begrenser fri flyt av strøm skal fjernes! Det gir mer makt til EUs energibyrå ACER. Dette er hva Norge har forpliktet seg til med sin tilslutning til ACER. Er det noen som ser hva dette fører til? Hvordan det er mulig, kan man spørre seg om.

RME forplikter seg til (art 59.1) at nettleie skal fastsettes etter de metodene som nettleie skal fastsettes etter. De skal også påse at Statnett og andre nettselskaper følger direktivet, det være seg nettverkskoder og retningslinjer som er fastsatt av EU-kommisjonen, det er det samme som EU-lov, og ACER sine vedtak. RME skal også sørge for at Statnett skal gi nok kapasitet for utenlandskablene, samt overvåking om nettinvesteringene, og at de er i tråd med EU sine planer for nettutvikling.

Det er mange i Norge som er bekymret for økt strømpris, og det med rette. Vi er et av de kaldeste landene i Europa, og vi skal ha kontroll på energien vår.

Det er det de aller fleste mener og kanskje tror, men med det vedtaket som ble gjort i Stortinget har vi gitt bort muligheten til å ha så noenlunde prissetting. EU-kommisjonen vil ikke ha noen innblanding i prissettingen på strøm. Det er EU som bestemmer hva som er offentlig interesse, uansett hva en ordfører eller noen andre sier. 

Det blir heller ikke lett å hindre at det blir lagt nye utenlandskabler i fremtiden. Art 52 sier at Statnett skal hvert andre år, sende en tiårig nettutviklingsplan til RME, alle planer skal ha en tidsramme. RME skal passe på at planen er i overensstemmelse med EU sin plan for nettutvikling. Hvis det er tvil om oppfølging, så skal ACER ha beskjed, og RME kan be om at Statnett sin plan blir endret. Har investeringen kommet inn på planen, er det opp til EU. Alle kostnader skal for øvrig dekkes over nettleia!

I tillegg til alt det overnasjonale som kommer i forbindelse med ACER, så skal det opprettes enda et ledd i EU sin overnasjonalitet. Koordineringssentre, der er RME forplikta til deltakelse og godkjenning av RCC (Regional coordination centers). Alle kostnadene fordeles mellom nasjonale nettselskaper og skal betales over nettleia! Hvor høy skal nettleia vår bli? Det kan man lure på. Den er vel høy nok som den er. 

EU-kommisjonen kommer til å bestemme over flyten av utenlandskablene også, ikke våre politikere her i landet. Det er markedet og ikke nasjonale hensyn som skal tas og styres! Vi blir med andre ord umyndiggjort i vårt eget land. EU vil også blande seg inn i konsesjonsvilkårene for eventuelle nye vannkraftverk og vindkraftverk. Det skal tas hensyn til å bidra til EU sitt fornybarmål. Norsk natur skal altså ødelegges med vindkraft for å gi strøm til EU. Er det EU som skal bestemme over norsk natur?

Dette er en formidabel suverenitetsavståelse til EU som vi ikke engang er medlemmer av.   Det er altså EU som bestemmer over nedbøren som faller ned på jorda her i Norge. Skal det være slik? Arvesølvet vårt er i hvert fall forsvunnet.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Oljemakta rår - litt til 

11. aug. 2020

Når oppdager de store investorene at satsing på fossil energi er en finansiell blindvei? 

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.