Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

Strømmen styres av EU

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Energipakken er revidert på en slik måte at EU-kommisjonen, ACER og RME (reguleringsmyndighet energi, som er underlagt ACER) får større makt i Norge, det på bekostning av styringa som vi selv skal ha nasjonalt. Dette er vedtatt i EU 8 mai, og kommer på bordet her i landet gjennom EØS.

I en formålsparagraf (art 3) så sier EU hva dette handler om. Medlemsstatene skal sikre at nasjonal lov ikke på urimelig vis skal hindre strømhandel over grensene, investeringer i variabel og fleksibel energiproduksjon og energilagring, nye mellomstatlige forbindelser og at markedet skal styre strømprisene. Har vi da noe vi skulle ha sagt når det gjelder energien vår? Det har vi dessverre ikke. Regjeringen har også gitt svar til EU, på EU sitt intiativ, om at det ikke bare er fri flyt av norsk strøm, men også fri flyt av eierskapet til norske kraftverk.  EU sitt argument er at norsk kraft ikke er en naturresurs som reguleres av konsesjonsloven vår, men at norsk kraft heller må legges under EU sitt tjenestedirektiv. Arvesølvet vårt forsvinner til EU.

RME skal være enerådende som energireguleringsmekanisme i Norge, etter art 51.1. Resten av den artikkelen (art 51) gjør det helt klart hvem som styrer RME. Alle ansatte, styre og klageorgan er altså totalt uavhengig av norske politiske myndigheter, det finansielle er også utenfor vår myndighet. RME er forpliktet etter art 58, at nært samarbeid med andre medlemsland, ACER og EU-kommisjonen, skal sørge for et indre EU-marked for strøm. Strømmarkedet skal utvikles regionalt over landegrensene, og fjerne hinder for strømhandel mellom landene, da er utvikling av nettet inkludert. Det skal også fjernes hinder for å få inn fornybare energikilder. Altså, alt som begrenser fri flyt av strøm skal fjernes! Det gir mer makt til EUs energibyrå ACER. Dette er hva Norge har forpliktet seg til med sin tilslutning til ACER. Er det noen som ser hva dette fører til? Hvordan det er mulig, kan man spørre seg om.

RME forplikter seg til (art 59.1) at nettleie skal fastsettes etter de metodene som nettleie skal fastsettes etter. De skal også påse at Statnett og andre nettselskaper følger direktivet, det være seg nettverkskoder og retningslinjer som er fastsatt av EU-kommisjonen, det er det samme som EU-lov, og ACER sine vedtak. RME skal også sørge for at Statnett skal gi nok kapasitet for utenlandskablene, samt overvåking om nettinvesteringene, og at de er i tråd med EU sine planer for nettutvikling.

Det er mange i Norge som er bekymret for økt strømpris, og det med rette. Vi er et av de kaldeste landene i Europa, og vi skal ha kontroll på energien vår.

Det er det de aller fleste mener og kanskje tror, men med det vedtaket som ble gjort i Stortinget har vi gitt bort muligheten til å ha så noenlunde prissetting. EU-kommisjonen vil ikke ha noen innblanding i prissettingen på strøm. Det er EU som bestemmer hva som er offentlig interesse, uansett hva en ordfører eller noen andre sier. 

Det blir heller ikke lett å hindre at det blir lagt nye utenlandskabler i fremtiden. Art 52 sier at Statnett skal hvert andre år, sende en tiårig nettutviklingsplan til RME, alle planer skal ha en tidsramme. RME skal passe på at planen er i overensstemmelse med EU sin plan for nettutvikling. Hvis det er tvil om oppfølging, så skal ACER ha beskjed, og RME kan be om at Statnett sin plan blir endret. Har investeringen kommet inn på planen, er det opp til EU. Alle kostnader skal for øvrig dekkes over nettleia!

I tillegg til alt det overnasjonale som kommer i forbindelse med ACER, så skal det opprettes enda et ledd i EU sin overnasjonalitet. Koordineringssentre, der er RME forplikta til deltakelse og godkjenning av RCC (Regional coordination centers). Alle kostnadene fordeles mellom nasjonale nettselskaper og skal betales over nettleia! Hvor høy skal nettleia vår bli? Det kan man lure på. Den er vel høy nok som den er. 

EU-kommisjonen kommer til å bestemme over flyten av utenlandskablene også, ikke våre politikere her i landet. Det er markedet og ikke nasjonale hensyn som skal tas og styres! Vi blir med andre ord umyndiggjort i vårt eget land. EU vil også blande seg inn i konsesjonsvilkårene for eventuelle nye vannkraftverk og vindkraftverk. Det skal tas hensyn til å bidra til EU sitt fornybarmål. Norsk natur skal altså ødelegges med vindkraft for å gi strøm til EU. Er det EU som skal bestemme over norsk natur?

Dette er en formidabel suverenitetsavståelse til EU som vi ikke engang er medlemmer av.   Det er altså EU som bestemmer over nedbøren som faller ned på jorda her i Norge. Skal det være slik? Arvesølvet vårt er i hvert fall forsvunnet.

Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.