En liten forklaring: EØS er bygd på to separate søyler, EU-søylen og EFTA-søylen, og i 25 år har dette vært et viktig prinsipp for å sikre EFTA-statenes (Norge, Island og Liechtenstein) suverenitet. I EØS systemet er EFTA-landene underlagt EFTA-organer som er motstykker til organene i EU-søylen, for eksempel EFTA domstolen som tilsvarer EU-domstolen. Ved tidligere myndighetsoverføringer til EU har man valgt en løsning der EØS/EFTA’s overvåkingsorgan er mellommann, og formelt sett er Norge ikke direkte underlagt EU’s organer (selv om Norge absolutt er det indirekte). I tilfellet med ERA skjer myndighetsoverføring direkte og dermed brytes den grunnleggende forutsetningen om at tilknytning til EØS-avtalen skal være klart forskjellig fra et EU-medlemskap.

Grunnlovens unntaksbestemmelse for å avstå suverenitet (§ 115) forutsetter at Norge er medlem i den institusjonen som man overfører myndighet til, og Norge er ikke medlem av EU og derfor er det ikke hjemmel i grunnloven for å overføre myndighet til ERA. Myndighetene skulle avvist Jernbanepakke 4 direkte med den begrunnelse at det er lovstridig for stortinget å vedta denne pakken.

Vedtak etter Grunnlovens § 115 krever tre fjerdedels flertall og derfor ønsker regjeringen å bruke § 26.2 med den begrunnelse at myndighetsoverdragelse til ERA er «lite inngripende i Grunnloven», dette er en politisk manøvrering for å få til et vedtak i Stortinget med alminnelig flertall.

Det finnes ikke noe gradert inngripende i grunnloven, dette er et svart/hvitt spørsmål, enten er det inngripende eller så er det ikke inngripende. På samme måte som at enten er man gravid eller så er man ikke gravid, man kan ikke være bare «litt» gravid.

Utad sett kan det kanskje virke som at Jernbanepakke 4 er å vedta Jernbanereformen anno 2015 på nytt, det er det så absolutt ikke. Jernbanereformen 2015 er en reform som Norge og den norske regjering har full råderett over. Norge og den norske regjeringen vil ha null råderett (til evig tid) over Jernbanepakke 4, hvis den blir vedtatt.

Jeg oppfordrer alle stortingsrepresentanter til å stemme nei til Jernbanepakke 4, for jeg mener at råderetten over vår egen jernbane bør våre norske folkevalgte politikere ha, jernbanen skal ikke være styrt fra utlandet.

Yvonne Janet Ludvigsen Log, lokomotivfører