Nina Sollis EØS-bløff

I anledning av at Nei til EU hadde landsmøte i Sarpsborg fra 9. november til 11. november skriver Nina Solli, regiondirektør i NHO Viken Oslo, at EØS-avtalen er helt avgjørende for verdiskapning og tusenvis av jobber i Østfold. For å slå det fast med en gang, påstanden er en kjempebløff, og blir ikke annet selv om den gjentas gang på gang. Det er ikke nødvendig at vi må ha EØS-avtalen for å få solgt varene våre. For det er vel ikke slik Solli at handelen mellom Norge og EU startet 1. januar i 1994, den datoen da EØS-avtalen trådte i kraft?

Etter at det norske folk hadde sagt et rungende nei til medlemskap i EF, som var daværende betegnelse på EU i 1972, ble det fremforhandlet en frihandelsavtale mellom EF og Norge. Tollen ble trappet ned til null i 1977, med unntak for bearbeidede landbruksvarer etter norsk ønske, og for enkelte bearbeidede fiskeprodukter fra EFs side.

Det var Arbeiderpartiet med statsminister Gro Harlem Brundtland i spissen som i stortingsperioden 1989-1993 fremforhandlet EØS-avtalen. I EØS-proposisjonen sa Brundtlandregjeringa at «EØS-avtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterende frihandelsavtalen med EF når det gjelder markedsadgangen.» I klartekst mente regjeringa at vi ikke trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre.

I 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. Da utgjorde den norske eksporten av varer til EU 75 prosent av den norske eksporten, om vi holder olje og gass utenfor. Andelen av norsk eksport til EU er nå nede i 60 prosent, mens den har økt til andre land- uten EØS.

Det er også slik at 150 land eksporterer sine varer til EU uten en EØS-avtale. Og det er nettopp det som er det vanlige mellom land. EØS-avtalen med sine fire friheter pålegger Norge å føre en markedsliberal politikk. Gjennom EØS-avtalen har Norge tatt inn tusenvis av direktiver og forordninger i sin lovgivning. Og mange av dem er direkte fagforeningsfiendtlige. Det ferskeste eksemplet på hvordan EØS-avtalen påtvinger fagbevegelsen en dårligere ordning har vi i den såkalte verftssaken.

Striden har stått om allmenngjøringsvedtaket av dekning av utgifter til reise, kost og losji for utsendte arbeidstakere var lovlig, den såkalte verftsaken. Saken startet i februar 2009, da Norsk Industri og NHO sendte varsel om søksmål mot Tariffnemnda på vegne av flere norske verft grunnet allmenngjøringsvedtaket om dekning av utgifter til reise, kost og losji. I januar 2010 avsa Oslo Tingrett at allmenngjøringsordningen var lovlig. Dommen ble anket til lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett kom i sin dom enstemmig fram til samme dom som Oslo Tingrett. Arbeidsgiversiden valgte å anke videre til Høyesterett. I mars 2013 avsa Høyesterett sin enstemmige dom. Avtalefestede rettigheter som fri kost, losji og reise skulle også gjelde både norske og utenlandske arbeidere selv om de ikke var omfattet av tariffavtale. Dette måtte nemlig anses som en del av minstelønna. Høyesterett mente enstemmig at allmenngjøringsforskriften for skips- og verftsindustrien var i tråd med EØS-retten.

Etter dommen i Høyesterett sendte NHO en klage til ESA, hvor de hevdet at allmenngjøringsforskriftens regler om reise, kost og losji var i strid med prinsippet om tjenestefrihet i EØS-avtalen. I februar 2015 sendte et polsk rengjøringsfirma også klage til ESA. Det polske firmaet mente at de møtte hindringer i det norske markedet. ESA åpnet høsten 2016 sak mot Norge for å få en endring av Høyesterett sin dom fra 2013.

I sitt møte om fortsatt allmenngjøring 11.-12. oktober var det enighet om videreføring av allmenngjøring av alle forskriftene med unntak for reiser. Tariffnemnda vedtok at bare reiser innad i Norge skulle allmenngjøres. Dermed oppheves en enstemmig dom i Høyesterett fra mars 2013 etter press fra ESA.

Verdt å merke seg er også at ESA sitt press i praksis har satt Grunnlovens paragraf 88, Høyesterett dømmer i siste instans, ut av kraft. Det er også verdt å merke seg at det siden 1907 i Verkstedoverenskomsten har vært en viktig del som omhandler dekning for reise, kost og losji. Den har stått gjennom to verdenskriger, men ikke mot EØS-avtalen.

 

Og det er nettopp her hunden ligger begravd. EØS-avtalen er en avtale som fremmer privatisering og konkurranseutsetting. Dett er en politikk som NHO støtter. Samtidig forverres lønns- og arbeidsvilkår, noe som NHO også aktivt jobber for. Derfor er det viktig for NHO å slå ring om EØS-avtalen.

 

Terje Bjørlo, nestleder Norges Kommunistiske Parti i Østfold

reLATERT

Se alle arrangementer

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

Bare 1 av 4 støtter EØS

03. juni 2022

En fersk meningsmåling viser at det er flere som støtter en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

EØS-unntak på en, to, tre

23. mai 2022

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Tommel opp for toget

23. mai 2022

Det er opp til LO-kongressen å parkere konkurranseutsettingen av jernbanen.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Nytt styre i Møre og Romsdal Nei til EU

11. april 2022

Jan David Anti er valgt til ny leder i Møre og Romsdal Nei til EU. Han er bygningsarbeider, opprinnelig fra Karasjok, men nå bosatt i Kristiansund.