Nina Sollis EØS-bløff

I anledning av at Nei til EU hadde landsmøte i Sarpsborg fra 9. november til 11. november skriver Nina Solli, regiondirektør i NHO Viken Oslo, at EØS-avtalen er helt avgjørende for verdiskapning og tusenvis av jobber i Østfold. For å slå det fast med en gang, påstanden er en kjempebløff, og blir ikke annet selv om den gjentas gang på gang. Det er ikke nødvendig at vi må ha EØS-avtalen for å få solgt varene våre. For det er vel ikke slik Solli at handelen mellom Norge og EU startet 1. januar i 1994, den datoen da EØS-avtalen trådte i kraft?

Etter at det norske folk hadde sagt et rungende nei til medlemskap i EF, som var daværende betegnelse på EU i 1972, ble det fremforhandlet en frihandelsavtale mellom EF og Norge. Tollen ble trappet ned til null i 1977, med unntak for bearbeidede landbruksvarer etter norsk ønske, og for enkelte bearbeidede fiskeprodukter fra EFs side.

Det var Arbeiderpartiet med statsminister Gro Harlem Brundtland i spissen som i stortingsperioden 1989-1993 fremforhandlet EØS-avtalen. I EØS-proposisjonen sa Brundtlandregjeringa at «EØS-avtalen skiller seg i liten grad fra den eksisterende frihandelsavtalen med EF når det gjelder markedsadgangen.» I klartekst mente regjeringa at vi ikke trenger EØS-avtalen for å få solgt varene våre.

I 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. Da utgjorde den norske eksporten av varer til EU 75 prosent av den norske eksporten, om vi holder olje og gass utenfor. Andelen av norsk eksport til EU er nå nede i 60 prosent, mens den har økt til andre land- uten EØS.

Det er også slik at 150 land eksporterer sine varer til EU uten en EØS-avtale. Og det er nettopp det som er det vanlige mellom land. EØS-avtalen med sine fire friheter pålegger Norge å føre en markedsliberal politikk. Gjennom EØS-avtalen har Norge tatt inn tusenvis av direktiver og forordninger i sin lovgivning. Og mange av dem er direkte fagforeningsfiendtlige. Det ferskeste eksemplet på hvordan EØS-avtalen påtvinger fagbevegelsen en dårligere ordning har vi i den såkalte verftssaken.

Striden har stått om allmenngjøringsvedtaket av dekning av utgifter til reise, kost og losji for utsendte arbeidstakere var lovlig, den såkalte verftsaken. Saken startet i februar 2009, da Norsk Industri og NHO sendte varsel om søksmål mot Tariffnemnda på vegne av flere norske verft grunnet allmenngjøringsvedtaket om dekning av utgifter til reise, kost og losji. I januar 2010 avsa Oslo Tingrett at allmenngjøringsordningen var lovlig. Dommen ble anket til lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett kom i sin dom enstemmig fram til samme dom som Oslo Tingrett. Arbeidsgiversiden valgte å anke videre til Høyesterett. I mars 2013 avsa Høyesterett sin enstemmige dom. Avtalefestede rettigheter som fri kost, losji og reise skulle også gjelde både norske og utenlandske arbeidere selv om de ikke var omfattet av tariffavtale. Dette måtte nemlig anses som en del av minstelønna. Høyesterett mente enstemmig at allmenngjøringsforskriften for skips- og verftsindustrien var i tråd med EØS-retten.

Etter dommen i Høyesterett sendte NHO en klage til ESA, hvor de hevdet at allmenngjøringsforskriftens regler om reise, kost og losji var i strid med prinsippet om tjenestefrihet i EØS-avtalen. I februar 2015 sendte et polsk rengjøringsfirma også klage til ESA. Det polske firmaet mente at de møtte hindringer i det norske markedet. ESA åpnet høsten 2016 sak mot Norge for å få en endring av Høyesterett sin dom fra 2013.

I sitt møte om fortsatt allmenngjøring 11.-12. oktober var det enighet om videreføring av allmenngjøring av alle forskriftene med unntak for reiser. Tariffnemnda vedtok at bare reiser innad i Norge skulle allmenngjøres. Dermed oppheves en enstemmig dom i Høyesterett fra mars 2013 etter press fra ESA.

Verdt å merke seg er også at ESA sitt press i praksis har satt Grunnlovens paragraf 88, Høyesterett dømmer i siste instans, ut av kraft. Det er også verdt å merke seg at det siden 1907 i Verkstedoverenskomsten har vært en viktig del som omhandler dekning for reise, kost og losji. Den har stått gjennom to verdenskriger, men ikke mot EØS-avtalen.

 

Og det er nettopp her hunden ligger begravd. EØS-avtalen er en avtale som fremmer privatisering og konkurranseutsetting. Dett er en politikk som NHO støtter. Samtidig forverres lønns- og arbeidsvilkår, noe som NHO også aktivt jobber for. Derfor er det viktig for NHO å slå ring om EØS-avtalen.

 

Terje Bjørlo, nestleder Norges Kommunistiske Parti i Østfold

reLATERT

Se alle arrangementer

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Hva med suvereniteten?

04. jan. 2021

Det var – og er – stor strid om EUs energipakke 3 kunne vedtas av Stortinget med alminnelig flertall. Behandlingen av Energipakke 4 kan bli like omstridt.

Demningen og bristepunktet

21. des. 2020

Gapet mellom formålet med norsk vannkraftutbygging og EUs energiunion er enormt.

Nye samkjøringslinjer over grensene

10. des. 2020

For en EU-lokalisert kraftprodusent som argumenterer med at for eksempel Holmenkollåsen egner seg særdeles godt for vindturbiner, grunnet kort distanse til et stort marked, vil Norge ikke så lett slippe unna ACERs misnøye med avslaget, og derpå følgende omgjøring av et norsk avslag.

Nei til kabotasje i norsk luftfart!

07. des. 2020

Det må være et unisont krav fra opposisjonen på Stortinget, fra fagbevegelsen og et samlet folk at Wizz Air kun får operere mellom destinasjoner i Norge og utlandet.