Tog, Fredrikstad stasjon

Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud. Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EU har i tur og orden vedtatt fire såkalte jernbanepakker som krever at det skal være konkurranse om all jernbanedrift. Det angår også oss i Norge fordi EU har forutsatt at alle jernbanepakkene skal inn i EØS-avtalen.

Den første jernbanepakka ble vedtatt allerede i 1996. Den slo fast at ansvaret for togtrafikk og infrastruktur (skinner, stasjoner, kjøreledning osv.) måtte legges til to skarpt atskilte selskap. 
I Norge skjedde det i 1998. Da fikk Jernbaneverket ansvar for infrastrukturen og ble skilt fra NSB. NSB ble i 2002 gjort om til et statlig aksjeselskap. I 2016 ble Jernbaneverket lagt ned, og heter i dag BaneNor.

Etter hvert er NSB splitta i stadig flere biter, noen store og noen små. Vi må lære oss forskjellen på BaneNor som skal sørge for at det går tog, CargoNet som tar seg av godstrafikken, Mantena som skal drive vedlikehold på all infrastruktur, BaneService som er entreprenørselskapet og en mengde andre småselskaper – mens eiendommene forvaltes av ROM Eiendom. Denne oppsplittingen av ansvaret for drift og infrastruktur er kritisert fra mange hold. Hvem har ansvaret hvis noe er i veien?

Slik er erfaringene også i EU-land. Kostnadene og kvaliteten ved drift av tog avhenger av kvaliteten og vedlikeholdet av spor, kjøreledninger og annet teknisk utstyr – og omvendt. «Slitasje på hjul og skinner» må ses i sammenheng, og vedlikeholdet må styres av denne sammenhengen. Dette kompliseres ved oppsplitting av virksomheten.

Jernbanepakke II ble vedtatt i 2007 og gjennomførte full konkurranse av all godstrafikk som krysser grenser. Det tilsvarende vedtaket om persontrafikken kom med jernbanepakke III i 2009. I 2018 ble så all persontrafikk krevd lagt ut på full anbudskonkurranse av jernbanepakke IV.

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud.

Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Hvis dagens regjering undertegner anbudskontrakter med åtte–ti års varighet, er en ny regjering ikke bundet til å føre kontraktene videre når de utløper. Men hvis Stortinget i løpet av høsten 2018 tar jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, er vi forpliktet til å fortsette anbudskampen om drift av jernbane, så lenge EØS består.

Konkurranseutsetting og privatisering skulle i teorien gjøre det både billigere og sikrere å reise med tog. Det er det få tegn til. Når linjer konkurranseutsettes, og offentlige selskap privatiseres, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, forsinkelsene blir flere, sikkerheten svekkes, og lønninger og arbeidsvilkår blir presset.

Over hele Europa ser en at en stadig større del av godstransporten foregår på vei og ikke på bane. Det er mange grunner til at det skjer. En viktig grunn er at på veiene er konkurransen om transportoppdrag så beinhard, at mange trailersjåfører presses til slavevilkår både på betaling og arbeidsvilkår.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kjernepunktene i jernbanepakka, både frislippet av konkurranse og kravet om å skille ansvaret for drift og infrastruktur. Her i Norge har de to organisasjonene til de ansatte i jernbanen sagt et klart nei til jernbanepakke IV. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Vidar Schei, LO Fredrikstad
Edvard Mogstad, Fredrikstad og Hvaler Nei til EU

Stort bilde i toppen: Tog, Fredrikstad stasjon

reLATERT

Se alle arrangementer

Aksjonsdagens strømbudskap: Vis ryggrad og handlekraft!

21. mars 2023

Det å få kontroll over strømprisen handler i første rekke om politisk ryggrad og vilje. Herom rådde det stor enighet mellom innlederne på strømpriskonferansen i regi av Industriaksjonen, LO i Oslo og Nei til EU torsdag 16. mars.

ESA krever begrunnelse for norsk innleieforbud

09. mars 2023

LO og Fellesforbundet jubler for et innleieforbud. Det gjør ikke EØS-tilsynet ESA, som har reist åpningssak mot Norge for mulig brudd på vikarbyrådirektivet og EØS-avtalen.

Innspill til EØS-utvalget

03. feb. 2023

- EØS-avtalen har hatt betydelige konsekvenser for norsk energipolitikk, skriver Nei til EU i et innspill sendt til det regjeringsoppnevnte EØS-utvalget.

Faglig formøte under Trondheimskonferansen 2023 

01. feb. 2023

Som vanlig deltok Nei til EU ved Faglig utvalg med et formøte før årets Trondheimskonferanse. Vi satte fokus på strømpriskrisa og veien ut av den. 

Når EØS gir EU forsprang

17. jan. 2023

Hvilke partier vil ha forrang for norske tariffavtaler og norsk lovgivning i arbeidslivet vårt?

Direktivforslag om digitalt plattformarbeid møter motstand

04. jan. 2023

I et forsøk på å klargjøre rettighetene til dem som jobber på digitale plattformer, ender EU opp med å endevende det skandinaviske arbeidstakerbegrepet.

EUs minstelønn i praksis – eksemplet Kypros

10. nov. 2022

Lovbestemt minstelønn innføres i stadig flere land. LO og regjeringa trøster oss med at EUs minstelønnsdirektiv ikke er merket EØS-relevant. Det kan være ei skummel sovepute.

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Kjør på drosjegrønt

04. juli 2022

Regjeringa foreslår flere tiltak for å bedre seriøsiteten i ei kaotisk drosjenæring. Det er bra. Men de avgjørende grepene som Hurdalsplattformen ga løfte om, glimrer fremdeles med sitt fravær.

Togstreik mot oppsplitting og EU-diktat

14. juni 2022

«Støre hold nå ord, du er ved Kongens bord. Hold Jernbane-Norge samlet!» Slik lød refrenget fra allsangen på Jernbanetorget da togene sto i to timer den 14. juni.

Minstelønna rykker nærmere

09. juni 2022

EUs ministerråd og EU-parlamentet ble 7. juni enige om utforminga av minstelønnsdirektivet. Endelig vedtak fattes 16. juni.

Nye hull i veipakka

03. juni 2022

Et endringsdirektiv legger opp til at en transportør skal kunne leie kjøretøy innen hele EØS, og ikke bare i egen medlemsstat som i dag. Det gir transportører nye muligheter til å omgå de sosiale bestemmelsene i Veipakka.