Tog, Fredrikstad stasjon

Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud. Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EU har i tur og orden vedtatt fire såkalte jernbanepakker som krever at det skal være konkurranse om all jernbanedrift. Det angår også oss i Norge fordi EU har forutsatt at alle jernbanepakkene skal inn i EØS-avtalen.

Den første jernbanepakka ble vedtatt allerede i 1996. Den slo fast at ansvaret for togtrafikk og infrastruktur (skinner, stasjoner, kjøreledning osv.) måtte legges til to skarpt atskilte selskap. 
I Norge skjedde det i 1998. Da fikk Jernbaneverket ansvar for infrastrukturen og ble skilt fra NSB. NSB ble i 2002 gjort om til et statlig aksjeselskap. I 2016 ble Jernbaneverket lagt ned, og heter i dag BaneNor.

Etter hvert er NSB splitta i stadig flere biter, noen store og noen små. Vi må lære oss forskjellen på BaneNor som skal sørge for at det går tog, CargoNet som tar seg av godstrafikken, Mantena som skal drive vedlikehold på all infrastruktur, BaneService som er entreprenørselskapet og en mengde andre småselskaper – mens eiendommene forvaltes av ROM Eiendom. Denne oppsplittingen av ansvaret for drift og infrastruktur er kritisert fra mange hold. Hvem har ansvaret hvis noe er i veien?

Slik er erfaringene også i EU-land. Kostnadene og kvaliteten ved drift av tog avhenger av kvaliteten og vedlikeholdet av spor, kjøreledninger og annet teknisk utstyr – og omvendt. «Slitasje på hjul og skinner» må ses i sammenheng, og vedlikeholdet må styres av denne sammenhengen. Dette kompliseres ved oppsplitting av virksomheten.

Jernbanepakke II ble vedtatt i 2007 og gjennomførte full konkurranse av all godstrafikk som krysser grenser. Det tilsvarende vedtaket om persontrafikken kom med jernbanepakke III i 2009. I 2018 ble så all persontrafikk krevd lagt ut på full anbudskonkurranse av jernbanepakke IV.

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud.

Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Hvis dagens regjering undertegner anbudskontrakter med åtte–ti års varighet, er en ny regjering ikke bundet til å føre kontraktene videre når de utløper. Men hvis Stortinget i løpet av høsten 2018 tar jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, er vi forpliktet til å fortsette anbudskampen om drift av jernbane, så lenge EØS består.

Konkurranseutsetting og privatisering skulle i teorien gjøre det både billigere og sikrere å reise med tog. Det er det få tegn til. Når linjer konkurranseutsettes, og offentlige selskap privatiseres, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, forsinkelsene blir flere, sikkerheten svekkes, og lønninger og arbeidsvilkår blir presset.

Over hele Europa ser en at en stadig større del av godstransporten foregår på vei og ikke på bane. Det er mange grunner til at det skjer. En viktig grunn er at på veiene er konkurransen om transportoppdrag så beinhard, at mange trailersjåfører presses til slavevilkår både på betaling og arbeidsvilkår.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kjernepunktene i jernbanepakka, både frislippet av konkurranse og kravet om å skille ansvaret for drift og infrastruktur. Her i Norge har de to organisasjonene til de ansatte i jernbanen sagt et klart nei til jernbanepakke IV. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Vidar Schei, LO Fredrikstad
Edvard Mogstad, Fredrikstad og Hvaler Nei til EU

Stort bilde i toppen: Tog, Fredrikstad stasjon

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

1. Mai -Arbeiderane sin kampdag

29. april 2024

Gratulerer med dagen! 

26. april 2024

La oss bruke 1. mai til å stå sammen mot EU, og kjempe for en rettferdig og likestilt verden. Vi har kraften til å skape endring. La oss bruke den. 

Gå med Nei til EU 1. mai!

26. april 2024

1. mai markerer arbeidernes dag og Nei til EU samles over hele landet for å vise styrke og solidaritet i kampen for sosial rettferdighet.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

Del 2 Arbeidsliv i forandring - kamp mot sosial dumping og løsarbeid

12. feb. 2024

EU og EØS-avtalen har forandret europeisk og norsk arbeidsliv dramatisk. Fagbevegelsen i Europa er sterkt svekket.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Dramatisk skifte om EØS, ACER og innleie i Fellesforbundet

27. okt. 2023

– Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte er svært viktige, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU. 

Europas arme arbeidere

02. okt. 2023

​​​​​​​Arbeid skulle være veien ut av fattigdom, men de arbeidende fattige blir stadig flere i EUs indre marked.

Forsvar innleieforbudet mot ESA!

11. aug. 2023

Forbudet mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlands-området trådte nylig i kraft. Fellesforbundet og LO fikk endelig gjennomslag for et gammelt krav. Forbudet er et viktig tiltak mot sosial dumping i bygg og anlegg.