Tog, Fredrikstad stasjon

Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud. Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EU har i tur og orden vedtatt fire såkalte jernbanepakker som krever at det skal være konkurranse om all jernbanedrift. Det angår også oss i Norge fordi EU har forutsatt at alle jernbanepakkene skal inn i EØS-avtalen.

Den første jernbanepakka ble vedtatt allerede i 1996. Den slo fast at ansvaret for togtrafikk og infrastruktur (skinner, stasjoner, kjøreledning osv.) måtte legges til to skarpt atskilte selskap. 
I Norge skjedde det i 1998. Da fikk Jernbaneverket ansvar for infrastrukturen og ble skilt fra NSB. NSB ble i 2002 gjort om til et statlig aksjeselskap. I 2016 ble Jernbaneverket lagt ned, og heter i dag BaneNor.

Etter hvert er NSB splitta i stadig flere biter, noen store og noen små. Vi må lære oss forskjellen på BaneNor som skal sørge for at det går tog, CargoNet som tar seg av godstrafikken, Mantena som skal drive vedlikehold på all infrastruktur, BaneService som er entreprenørselskapet og en mengde andre småselskaper – mens eiendommene forvaltes av ROM Eiendom. Denne oppsplittingen av ansvaret for drift og infrastruktur er kritisert fra mange hold. Hvem har ansvaret hvis noe er i veien?

Slik er erfaringene også i EU-land. Kostnadene og kvaliteten ved drift av tog avhenger av kvaliteten og vedlikeholdet av spor, kjøreledninger og annet teknisk utstyr – og omvendt. «Slitasje på hjul og skinner» må ses i sammenheng, og vedlikeholdet må styres av denne sammenhengen. Dette kompliseres ved oppsplitting av virksomheten.

Jernbanepakke II ble vedtatt i 2007 og gjennomførte full konkurranse av all godstrafikk som krysser grenser. Det tilsvarende vedtaket om persontrafikken kom med jernbanepakke III i 2009. I 2018 ble så all persontrafikk krevd lagt ut på full anbudskonkurranse av jernbanepakke IV.

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud.

Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Hvis dagens regjering undertegner anbudskontrakter med åtte–ti års varighet, er en ny regjering ikke bundet til å føre kontraktene videre når de utløper. Men hvis Stortinget i løpet av høsten 2018 tar jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, er vi forpliktet til å fortsette anbudskampen om drift av jernbane, så lenge EØS består.

Konkurranseutsetting og privatisering skulle i teorien gjøre det både billigere og sikrere å reise med tog. Det er det få tegn til. Når linjer konkurranseutsettes, og offentlige selskap privatiseres, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, forsinkelsene blir flere, sikkerheten svekkes, og lønninger og arbeidsvilkår blir presset.

Over hele Europa ser en at en stadig større del av godstransporten foregår på vei og ikke på bane. Det er mange grunner til at det skjer. En viktig grunn er at på veiene er konkurransen om transportoppdrag så beinhard, at mange trailersjåfører presses til slavevilkår både på betaling og arbeidsvilkår.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kjernepunktene i jernbanepakka, både frislippet av konkurranse og kravet om å skille ansvaret for drift og infrastruktur. Her i Norge har de to organisasjonene til de ansatte i jernbanen sagt et klart nei til jernbanepakke IV. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Vidar Schei, LO Fredrikstad
Edvard Mogstad, Fredrikstad og Hvaler Nei til EU

Stort bilde i toppen: Tog, Fredrikstad stasjon

reLATERT

Se alle arrangementer

Rumensk karavane mot sosial dumping

14. juli 2021

Fagorganiserte i Romania protesterer mot tiltakende sosial dumping. Bare en liten rumensk elite har høstet fordeler av 14 års EU-medlemskap.

En drosjesving kan få ESA til å se rødt

08. juli 2021

En velorganisert og regulert taxinæring frontkolliderer med EØS-avtalen. Er handlingsrommet, eller hanskerommet, likevel romslig nok til å reversere det katastrofale frislippet i drosjenæringa? 

EØS-loven må skrives om

30. juni 2021

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at rettigheter etter EØS-avtalen ikke skal ha automatisk forrang. Da må kravet være at den norske EØS-loven tilpasses deretter.

Sveits skjermer sitt arbeidsliv mot EU-krav

25. juni 2021

Etter sju års forhandlinger med EU om en ny rammeavtale, har Sveits fått nok. Sveitserne insisterer på fortsatt beskyttelse av et ordnet arbeidsliv samt at landets eget regelverk for statsstøtte og velferdsytelser opprettholdes.

Røyken fra Reykjanes

07. juni 2021

LO-kravet om at norske bestemmelser for arbeidslivet må gå foran EØS-avtalen kan finne svar på Island.

Jernbanen tilbake under nasjonal styring

05. juni 2021

Uttalelse vedtatt av Nei til EUs rådsmøte 5. juni 2021.

Toget går for handlingsrommet i EØS 

28. mai 2021

I dag handler det om jernbane. I morgen kan det dreie seg om arbeidsliv, vannforsyning, forsvarsavtaler eller andre saker som blir overlatt i hendene på EU-byråer.  

Farlig norsk spill med EØS-avtalen

14. mai 2021

De eneste som tjener på en jernbanepakke som svekker EFTA-pilaren i EØS, er de som ønsker enveisbillett til EU.

Prosessindustrien og EØS 

30. april 2021

Tidlig på 1980-tallet skjedde det ei endring i synet på styring av samfunnsutviklinga. En forlot mer og mer politisk og folkevalgt styring til fordel for markedsstyring. 

Kampen for faglige rettigheter og folkestyre henger sammen 

30. april 2021

1. mai er det sytten år siden EUs østutvidelse. Den nyliberalistiske måten dette skjedde på har dramatisk endret økonomi, politikk og arbeidsliv i EU/EØS-området. 

God 1. mai!

30. april 2021

Regjeringa vil melde jernbanen vår inn i EU. Vi sier nei!  

Spørsmål og svar om EUs fjerde jernbanepakke

28. april 2021

Finn svar på det du lurer på når det gjelder EUs fjerde jernbanepakke. Denne siden blir løpende oppdatert.