Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud. Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Skal EU bestemme over norsk jernbane?

EU har i tur og orden vedtatt fire såkalte jernbanepakker som krever at det skal være konkurranse om all jernbanedrift. Det angår også oss i Norge fordi EU har forutsatt at alle jernbanepakkene skal inn i EØS-avtalen.

Den første jernbanepakka ble vedtatt allerede i 1996. Den slo fast at ansvaret for togtrafikk og infrastruktur (skinner, stasjoner, kjøreledning osv.) måtte legges til to skarpt atskilte selskap. 
I Norge skjedde det i 1998. Da fikk Jernbaneverket ansvar for infrastrukturen og ble skilt fra NSB. NSB ble i 2002 gjort om til et statlig aksjeselskap. I 2016 ble Jernbaneverket lagt ned, og heter i dag BaneNor.

Etter hvert er NSB splitta i stadig flere biter, noen store og noen små. Vi må lære oss forskjellen på BaneNor som skal sørge for at det går tog, CargoNet som tar seg av godstrafikken, Mantena som skal drive vedlikehold på all infrastruktur, BaneService som er entreprenørselskapet og en mengde andre småselskaper – mens eiendommene forvaltes av ROM Eiendom. Denne oppsplittingen av ansvaret for drift og infrastruktur er kritisert fra mange hold. Hvem har ansvaret hvis noe er i veien?

Slik er erfaringene også i EU-land. Kostnadene og kvaliteten ved drift av tog avhenger av kvaliteten og vedlikeholdet av spor, kjøreledninger og annet teknisk utstyr – og omvendt. «Slitasje på hjul og skinner» må ses i sammenheng, og vedlikeholdet må styres av denne sammenhengen. Dette kompliseres ved oppsplitting av virksomheten.

Jernbanepakke II ble vedtatt i 2007 og gjennomførte full konkurranse av all godstrafikk som krysser grenser. Det tilsvarende vedtaket om persontrafikken kom med jernbanepakke III i 2009. I 2018 ble så all persontrafikk krevd lagt ut på full anbudskonkurranse av jernbanepakke IV.

EUs jernbanepakke IV vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i EU. Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens all drift og vedlikehold skal legges ut på anbud.

Stortinget har ennå ikke vedtatt å ta jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, men regjeringa har allerede lagt ut de ni første strekningene på anbud.

Hvis dagens regjering undertegner anbudskontrakter med åtte–ti års varighet, er en ny regjering ikke bundet til å føre kontraktene videre når de utløper. Men hvis Stortinget i løpet av høsten 2018 tar jernbanepakke IV inn i EØS-avtalen, er vi forpliktet til å fortsette anbudskampen om drift av jernbane, så lenge EØS består.

Konkurranseutsetting og privatisering skulle i teorien gjøre det både billigere og sikrere å reise med tog. Det er det få tegn til. Når linjer konkurranseutsettes, og offentlige selskap privatiseres, er det en felles erfaring over hele Europa at prisene øker, forsinkelsene blir flere, sikkerheten svekkes, og lønninger og arbeidsvilkår blir presset.

Over hele Europa ser en at en stadig større del av godstransporten foregår på vei og ikke på bane. Det er mange grunner til at det skjer. En viktig grunn er at på veiene er konkurransen om transportoppdrag så beinhard, at mange trailersjåfører presses til slavevilkår både på betaling og arbeidsvilkår.

ETF, det europeiske forbundet for transportarbeidere, avviser kjernepunktene i jernbanepakka, både frislippet av konkurranse og kravet om å skille ansvaret for drift og infrastruktur. Her i Norge har de to organisasjonene til de ansatte i jernbanen sagt et klart nei til jernbanepakke IV. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO.

Vidar Schei, LO Fredrikstad
Edvard Mogstad, Fredrikstad og Hvaler Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

– Intensiverer EØS-debatten

16. okt. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland mener Fellesforbundets landsmøte viser at EØS-debatten vil bli stadig viktigere fram mot Stortingsvalget 2021.

Utrede hva – av hvem?

15. okt. 2019

Hva kan Fellesforbundet få vite om EØS-erfaringene i arbeidslivet av en offentlig utredning?

De Facto-rapport: Nye reise-, kost og losjibestemmelser. Hva betyr de?

14. okt. 2019

Når det reviderte utsendingsdirektivet begynner å gjelde neste år, fins det ikke norske reise-, kost og losjibestemmelser som gjelder innleide fra Øst-Europa.

– Ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji

14. okt. 2019

Norges fremste arbeidslivsjurist, Stein Evju, er helt uenig med Fellesforbundets ledelse. Med nytt EU-direktiv er det ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji slik Fellesforbundets ledelse hevder i sin innstilling til landsmøtet.

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Ut av EØS-labyrinten?

09. okt. 2019

I EØS-debatten snakkes det vidløftig om handlingsrommet, men et annet bilde er mer beskrivende: EØS-avtalen som en labyrint der korridorene trekker seg sammen og utgangene blir færre og færre.

Råderett over egen jernbane!

03. okt. 2019

Nei til EU støtter aktivt opp om den politiske streiken og markeringene mot EUs fjerde jernbanepakke den 10. oktober.

EU-domstolen stanser opprydding i byggebransjen

03. okt. 2019

I en ny avgjørelse stanser EU-domstolen Italias forsøk på å hindre mafiatilstander i byggebransjen.

Organisasjons- og fagligpolitisk høstsamling

02. okt. 2019

Nordland Nei til EU gjennomfører en organisasjons- og fagligpolitisk høstsamling 5-6 oktober på Fauske hotell, Fauske

Rapport reiser tvil om kost og losji

27. sep. 2019

Det er ikke tilfeldig at den tidligere bestemmelsen i allmenngjøringsforskriften om at man skal sikres et «rimelig antall hjemreiser» nå er borte, sa Roar Eilertsen da han presenterte den nye rapporten fra De Facto.

EU er ingen faglig kamerat

18. sep. 2019

Det er interessene til arbeidsgivere og kapital som veier tyngst i det indre markedet, skriver politisk rådgiver Jan R. Steinholt i Nei til EU i dette tilsvaret til en kronikk fra Frode Alvheim, leder i forbundet Industri Energi.

EØS-avtalen mer enn en handelsavtale!

05. sep. 2019

I løpet av dette året har stortingspolitikere fra Høyre og Arbeiderpartiet valfartet til Mo Industripark og sammen med direktører i smelteverksbedriftene fortalt at «EØS-AVTALEN SIKRER FULL MARKESADGANG», «EØS-AVTALEN SIKRER KONKURRANSEKRAFT OG ARBEIDSPLASSER».