ACER: stø kampen mot grunnlovsbrotet!

Nei til EU held fram kampen mot ACER, og stemner myndighetene for grunnlovsbrot, skriv Leiv Olsen i dette innlegget.

Så vedtok Stortinget at Norge skulle «slutta seg til» ACER. Det ACER-tilhengarane ikkje fortel, er at EU nektar Norge å bli medlem i ACER. ACER-tilslutning betyr at me «får lov til» å bli underlagt ACER på visse område. Kva for nokre område det gjeld, er det EU som til ei kvar tid bestemmer.

No er ikkje saka avgjort med Stortingets vedtak. Island kan seia nei. Gjer dei det, skal saka leggjast død — om spelereglane blir følgt, vel å merka.

Det blir sagt at norsk tilslutning til ACER er nødvendig for å få til eit grønt skifte i Europa — som om mektige land ikkje klarar sånt på eiga hand — og at samarbeid må til. Samarbeid er bra, men det foregår mellom to likestilte partar som blir einige om kva som er til felles beste. Ei ordning der den eine bestemmer og den andre må seia ja og amen, er ikkje samarbeid. Bare om Norge saman med Island og Liechtenstein seier nei til å bli underlagt ACER, kan me få til eit samarbeid. Paradokset er at eit nei ikkje vil hindra, men vera ein føresetnad for samarbeid.

Dersom Norge blir lagt inn under ACER, avstår me sjølvråderett til ein organisasjon me ikkje er medlem av — og det etter eit stortingsvedtak utan kvalifisert fleirtal.

Kva med sjølvråderetten? Regjeringa måtte laga ei ny utgreiing der dei vedgjekk at ACER-tilslutning inneber å gi frå seg sjølvråderett, men forsvara det med at det i dette tilfellet var «lite inngripende». Grunnloven har ingen paragraf for «lite inngripende» avståing av sjølvråderett. Dersom Norge blir lagt inn under ACER, avstår me sjølvråderett til ein organisasjon me ikkje er medlem av — og det etter eit stortingsvedtak utan kvalifisert fleirtal. Begge delar er brot på Grunnlovens § 115.

Nei til EU held fram kampen mot ACER, og stemner myndighetene for grunnlovsbrot. Alle kan stø denne kampen ved å bidra i kronerulling (sjå heimesida til Nei til EU), og alle kan slutta opp om parolen «ACER = brudd på grunnoven» i 1. mai-toget i Stavanger.

Innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad 30. april. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Oljemakta rår - litt til 

11. aug. 2020

Når oppdager de store investorene at satsing på fossil energi er en finansiell blindvei? 

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.