Leiv Olsen.

EØS eller handelsavtale?

Kva risikerer me om me seier opp EØS-avtalen? Ikkje så mye, skriv Leiv Olsen, leiar i Rogaland Nei til EU.

EØS-loven slår fast at EØS-avtalen går føre andre avtalar mellom EU og eitt eller fleire EFTA-land, men den kan seiast opp med 12 månaders varsel (EØS-loven art. 127), og når den ikkje lenger gjeld, vil handelsavtalen frå 1973 regulera forholdet vårt til EU. Handelsavtalen er aldri sagt opp, den gjeld enno, og blir fortløpande oppdatert — seinast i 2016.

Det blir sagt at me risikerer handelsproblem dersom me seier opp EØS-avtalen, og at det kan bli vanskeleg å fohandla fram ein ny avtale. Det blir vist til Brexit-kaoset og at me ikkje må hamna i liknande trøbbel. Men me er ikkje avhengig av å forhandla fram ein avtale. Me har ein avtale, sidan handelsavtalen frå 1973 aldri er sagt opp. Me kan sjølvsagt forhandla om å forbetra denne avtalen, men handelsavtalen frå 1973 sikrar oss god tilgang. Handelen med EU utvikla seg faktisk best i åra før EØS, då me bare hadde handelsavtalen. Fastlandsindustriens handel med EU hadde toppåret i 1994. I åra med EØS-avtale har det tvert om utvikla seg eit aukande underskot i Norges handel med EU-landa.

EØS gir oss sosial dumping og mange andre ulemper, EØS overkjører folkestyret og undergrev velferdsstaten, problem som me ikkje får slutt på om me ikkje seier opp EØS.

EØS er ikkje fyrst og fremst ein handelsavtale. Den er også ein handelsavtale, men fyrst og fremst er det ein overstatleg avtale som skal sikra Romatraktatens fire såkalla «friheter», det vil seia: uhemma bevegelsesfrihet for kapitalen. Det er sjølve føremålet med EØS-avtalen, ifølgje EØS-lovens art. 1, pkt. 2. Samtidig skal EØS-avtalen gå føre alle andre lovar og avtalar (EØS-loven § 2), og avtalen slår fast at det skal byggast opp statsliknande organ (domstolar og anna) som skal sørga for at avtalepartane følgjer diktata frå Brussel. Kort sagt: EØS-avtalen er ein avtale som legg Norge under diktat frå Brussel, trass i at me har hatt to folkeavstemningar som sa NEI, avtalen forbyr oss å setta grenser for kapitalens uhemma bevegelser, og avtalen forbyr oss å bryta dei stengslene for folkestyret som EU vedtar.

EØS gir oss sosial dumping og mange andre ulemper, EØS overkjører folkestyret og undergrev velferdsstaten, problem som me ikkje får slutt på om me ikkje seier opp EØS. Men seier me opp EØS, har me ein handelsavtale. Spørsmålet er: kva vil me ha — EØS eller handelsavtale? Eg er ikkje i tvil om kva eg vil ha.

Stort bilde i toppen: Leiv Olsen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskeripolitisk møte på Leknes - kvote politikkens konsekvenser i Norske fiskerier

30. nov. 2022

EØS gjør at markedets frie bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer i all fiskehandel etter landing er fullt ut konkurranseutsatt. Flåten er delvis skjerma: EU-borgere kan eie og delta i fiske med båter under 15 m, noe som ikke lå inne da EØS ble innført.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 2

02. nov. 2022

I Borgarting lagmannsrett: Nei til EU vs. Staten – ACER-saken og grunnloven §§ 1, 26 eller 115?

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?