Leiv Olsen.

EØS eller handelsavtale?

Kva risikerer me om me seier opp EØS-avtalen? Ikkje så mye, skriv Leiv Olsen, leiar i Rogaland Nei til EU.

EØS-loven slår fast at EØS-avtalen går føre andre avtalar mellom EU og eitt eller fleire EFTA-land, men den kan seiast opp med 12 månaders varsel (EØS-loven art. 127), og når den ikkje lenger gjeld, vil handelsavtalen frå 1973 regulera forholdet vårt til EU. Handelsavtalen er aldri sagt opp, den gjeld enno, og blir fortløpande oppdatert — seinast i 2016.

Det blir sagt at me risikerer handelsproblem dersom me seier opp EØS-avtalen, og at det kan bli vanskeleg å fohandla fram ein ny avtale. Det blir vist til Brexit-kaoset og at me ikkje må hamna i liknande trøbbel. Men me er ikkje avhengig av å forhandla fram ein avtale. Me har ein avtale, sidan handelsavtalen frå 1973 aldri er sagt opp. Me kan sjølvsagt forhandla om å forbetra denne avtalen, men handelsavtalen frå 1973 sikrar oss god tilgang. Handelen med EU utvikla seg faktisk best i åra før EØS, då me bare hadde handelsavtalen. Fastlandsindustriens handel med EU hadde toppåret i 1994. I åra med EØS-avtale har det tvert om utvikla seg eit aukande underskot i Norges handel med EU-landa.

EØS gir oss sosial dumping og mange andre ulemper, EØS overkjører folkestyret og undergrev velferdsstaten, problem som me ikkje får slutt på om me ikkje seier opp EØS.

EØS er ikkje fyrst og fremst ein handelsavtale. Den er også ein handelsavtale, men fyrst og fremst er det ein overstatleg avtale som skal sikra Romatraktatens fire såkalla «friheter», det vil seia: uhemma bevegelsesfrihet for kapitalen. Det er sjølve føremålet med EØS-avtalen, ifølgje EØS-lovens art. 1, pkt. 2. Samtidig skal EØS-avtalen gå føre alle andre lovar og avtalar (EØS-loven § 2), og avtalen slår fast at det skal byggast opp statsliknande organ (domstolar og anna) som skal sørga for at avtalepartane følgjer diktata frå Brussel. Kort sagt: EØS-avtalen er ein avtale som legg Norge under diktat frå Brussel, trass i at me har hatt to folkeavstemningar som sa NEI, avtalen forbyr oss å setta grenser for kapitalens uhemma bevegelser, og avtalen forbyr oss å bryta dei stengslene for folkestyret som EU vedtar.

EØS gir oss sosial dumping og mange andre ulemper, EØS overkjører folkestyret og undergrev velferdsstaten, problem som me ikkje får slutt på om me ikkje seier opp EØS. Men seier me opp EØS, har me ein handelsavtale. Spørsmålet er: kva vil me ha — EØS eller handelsavtale? Eg er ikkje i tvil om kva eg vil ha.

Stort bilde i toppen: Leiv Olsen.

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.