Leiv Olsen.

EØS eller handelsavtale?

Kva risikerer me om me seier opp EØS-avtalen? Ikkje så mye, skriv Leiv Olsen, leiar i Rogaland Nei til EU.

EØS-loven slår fast at EØS-avtalen går føre andre avtalar mellom EU og eitt eller fleire EFTA-land, men den kan seiast opp med 12 månaders varsel (EØS-loven art. 127), og når den ikkje lenger gjeld, vil handelsavtalen frå 1973 regulera forholdet vårt til EU. Handelsavtalen er aldri sagt opp, den gjeld enno, og blir fortløpande oppdatert — seinast i 2016.

Det blir sagt at me risikerer handelsproblem dersom me seier opp EØS-avtalen, og at det kan bli vanskeleg å fohandla fram ein ny avtale. Det blir vist til Brexit-kaoset og at me ikkje må hamna i liknande trøbbel. Men me er ikkje avhengig av å forhandla fram ein avtale. Me har ein avtale, sidan handelsavtalen frå 1973 aldri er sagt opp. Me kan sjølvsagt forhandla om å forbetra denne avtalen, men handelsavtalen frå 1973 sikrar oss god tilgang. Handelen med EU utvikla seg faktisk best i åra før EØS, då me bare hadde handelsavtalen. Fastlandsindustriens handel med EU hadde toppåret i 1994. I åra med EØS-avtale har det tvert om utvikla seg eit aukande underskot i Norges handel med EU-landa.

EØS gir oss sosial dumping og mange andre ulemper, EØS overkjører folkestyret og undergrev velferdsstaten, problem som me ikkje får slutt på om me ikkje seier opp EØS.

EØS er ikkje fyrst og fremst ein handelsavtale. Den er også ein handelsavtale, men fyrst og fremst er det ein overstatleg avtale som skal sikra Romatraktatens fire såkalla «friheter», det vil seia: uhemma bevegelsesfrihet for kapitalen. Det er sjølve føremålet med EØS-avtalen, ifølgje EØS-lovens art. 1, pkt. 2. Samtidig skal EØS-avtalen gå føre alle andre lovar og avtalar (EØS-loven § 2), og avtalen slår fast at det skal byggast opp statsliknande organ (domstolar og anna) som skal sørga for at avtalepartane følgjer diktata frå Brussel. Kort sagt: EØS-avtalen er ein avtale som legg Norge under diktat frå Brussel, trass i at me har hatt to folkeavstemningar som sa NEI, avtalen forbyr oss å setta grenser for kapitalens uhemma bevegelser, og avtalen forbyr oss å bryta dei stengslene for folkestyret som EU vedtar.

EØS gir oss sosial dumping og mange andre ulemper, EØS overkjører folkestyret og undergrev velferdsstaten, problem som me ikkje får slutt på om me ikkje seier opp EØS. Men seier me opp EØS, har me ein handelsavtale. Spørsmålet er: kva vil me ha — EØS eller handelsavtale? Eg er ikkje i tvil om kva eg vil ha.

Stort bilde i toppen: Leiv Olsen.

reLATERT

Se alle arrangementer

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.