Leiv Olsen.

Tøv om EØS-avtalen og fiskerieksporten

Det er ikkje grenser for kva bløffar og påstandar EØS-tilhengarar kan komma med. I siste nummer av Fiskeribladet hevdar stortingsmann Skjelstad (V) at EØS er avgjerande for fiskerieksporten. Veit han ikkje at fiskerieksporten er regulert av handelsavtalen frå 1973, herunder «fiskeribrevet»?

Rett nok har EØS-avtalen ein tilleggsprotokoll om kvotar og tollsatsar for fiskesal mellom landa. GATT-reglane om toll gjeld òg. Men dei særlege vilkåra for fiskeeksporten står i handelsavtalen frå 1973. Den avtalen blir regelmessig oppdatert, sist i 2016. I den siste oppdateringa står det: «Særbestemmelsene som gjelder for innførsel til Den europeiske union av visse fiskeslag og fiskevarer med opprinnelse i Norge, er fastsatt i denne protokoll og i vedlegget til protokollen.»

Dei står med andre ord ikkje i EØS-avtalen, men i ein tlleggsprotokoll til handelsavtalen frå 1973, og den avtalen vil gjelda også om EØS-avtalen blir sagt opp. Noko som seinast blei bekrefta av NHO-direktør Tore Myhre på konferanse i Stavanger 27. mai i år.

Marknadssituasjonen er viktigare enn dei minimale tollsatsane. Når det gjeld fisk, er det seljars marknad, og då er det kjøpar som blir ramma viss tollsatsane aukar.

Om Norge seier opp EØS-avtalen, vil det ikkje endra på vilkåra for fiskeeksporten. Me vil neppe merka nokon forskjell.

Folk skal visst ikkje vita at me har to handelsavtalar med EU, både handelsavtalen frå 1973 og EØS-avtalen, og at den gamle handelsavtalen gjeld den dag i dag — den er aldri sagt opp. Dei som vil, kan sjølv sjekka dette ved å gå inn på lovdata.no:

Avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF), datert 14.5.1973

Tilleggsprotokoll til Avtalen mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap, datert 3.5.2016

Er det for mye å håpa at EØS-tilhengarar skal halda seg til saklege argument? Skal ein tru dei, er EØS-avtalen årsak til alt som er godt i Norge. Det neste blir vel at me kan takka EØS-avtalen for sola og godvêret.

Stort bilde i toppen: Leiv Olsen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.

Folkestyre og suverenitet under press

26. mai 2024

Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner – i Norge og i utlandet. EØS-avtalen står sentralt i denne utviklingen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

Arbeidsliv i forandring

26. mai 2024

Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for kampen mot sosial dumping og løsarbeid?