Nei til EU markerte åpningen av Høyesteretts behandling i januar ved å sende EUs energipakke i retur.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

Dei viste bare til Grunnlovens § 26, andre ledd, som seier korleis Norge kan inngå folkerettslege traktatar. Den paragrafen seier ingenting om å avstå suverenitet. Høgsteretts fleirtal skriv at det har stor samfunnsnmessig interesse å få avklart når Grunnlovens § 115 må anvendast, og når stortingsfleirtalet kan bruka Grunnlovens § 26, andre ledd. «En dom som bidrar til å avklare grensen mellom Grunnlovens § 26 andre ledd og § 115, vil være retningsgivende for fremtidige saker.» (sitert frå Høgsteretts kjennelse s. 29).

Høgsterett har ikkje tatt standpunkt til realitetane i saka, men har peika på at det er eit problem at stortingsfleirtalet overfører suverenitet til EU/EØS «bit for bit» (sitat frå Høgsteretts kjennelse s. 29). Har dei rett til det etter Grunnloven? Det vil bli eit hovudspørsmål i dei kommande rettsrundane, som truleg vil enda med at saka nok ein gong kjem til Høgsterett for endeleg avgjerd. Det høgsterettsfleirtalet som slo fast at det er problematisk å overføra suverenitet bit for bit, vil truleg også avgjera om praksisen er i strid med Grunloven — når den tid kjem.

Høgsterett er også blitt beden om å avklara forholdet mellom jernbanepakke 4 og Grunnloven. Følgjer dei den same logikken i den saka, vil dei venteleg landa på at jernbanepakke 4 er i strid med Grunnloven og ikkje kan innførast før enten jernbanepakken eller Grunnloven blir endra. Jernbanepakke 4 er endå meir problematisk sidan suverenitet då blir overført direkte til EU-organ, utan å gå omvegen om EØS, noko som ikkje kan vedtas om det så er 3/4 fleirtal på Stortinget, sidan Norge ikkje er medlem i EU.

I dag kan me ikkje vita kva Høgsterett vil meina om jernbanepakke 4 eller kva retten til slutt vil meine om ACER og EUs energipakkar. Men dersom Høgsterett kjem fram til at framgangsmåten som har vore nytta, er grunnlovsstridig, får det konsekvensar. Grunnlovens § 115 har bare vore nytta to gonger: då EØS-avtalen blei vedtatt, og då finanstilsynet blei lagt under EU/EØS. Men sidan 1997 har suverenitet blitt overført i eit stort tal saker med henvisning til Grunnlovens § 26, andre ledd. Dersom Høgsterett kjem fram til at denne framgangsmåten har vore grunnlovsstridig, blir ingen vedtak oppheva, men Stortinget har då hamna i ei lei knipe og må finna ut kva dei vil gjera med det. Kan Storting og regjering i så fall leva med at hovudsporet i EØS-politikken har vore grunnlovsstridig?

Det er det Stortinget som skal veljast i haust, som i så fall vil få saka i fanget. Derfor: haustens stortingsval får stor betydning for kampen mot EU og EØS.

Årsmøtet i Rogaland Nei til EU, 20. mars 2021

Stort bilde i toppen: Nei til EU markerte åpningen av Høyesteretts behandling i januar ved å sende EUs energipakke i retur. (Foto: Eivind Formoe )

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

18. aug. 2022

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

02. aug. 2022

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

Kraftløse krafttak

14. juli 2022

Så lenge Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er unndratt nasjonal politisk og forvaltningsmessig kontroll, vil løfter om politiske krafttak være kraftløse.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

Kluss i klimaregnskapet

20. juni 2022

Det er flere urovekkende tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk.

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

Bare 1 av 4 støtter EØS

03. juni 2022

En fersk meningsmåling viser at det er flere som støtter en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

Ny De Facto-rapport om Strømpriskrisen

23. mai 2022

Last ned rapporten «Strømpriskrisen. Årsaker og effektive mottiltak», skrevet av Isak Lekve og Idar Helle i De Facto.