Nei til EU markerte åpningen av Høyesteretts behandling i januar ved å sende EUs energipakke i retur.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

Dei viste bare til Grunnlovens § 26, andre ledd, som seier korleis Norge kan inngå folkerettslege traktatar. Den paragrafen seier ingenting om å avstå suverenitet. Høgsteretts fleirtal skriv at det har stor samfunnsnmessig interesse å få avklart når Grunnlovens § 115 må anvendast, og når stortingsfleirtalet kan bruka Grunnlovens § 26, andre ledd. «En dom som bidrar til å avklare grensen mellom Grunnlovens § 26 andre ledd og § 115, vil være retningsgivende for fremtidige saker.» (sitert frå Høgsteretts kjennelse s. 29).

Høgsterett har ikkje tatt standpunkt til realitetane i saka, men har peika på at det er eit problem at stortingsfleirtalet overfører suverenitet til EU/EØS «bit for bit» (sitat frå Høgsteretts kjennelse s. 29). Har dei rett til det etter Grunnloven? Det vil bli eit hovudspørsmål i dei kommande rettsrundane, som truleg vil enda med at saka nok ein gong kjem til Høgsterett for endeleg avgjerd. Det høgsterettsfleirtalet som slo fast at det er problematisk å overføra suverenitet bit for bit, vil truleg også avgjera om praksisen er i strid med Grunloven — når den tid kjem.

Høgsterett er også blitt beden om å avklara forholdet mellom jernbanepakke 4 og Grunnloven. Følgjer dei den same logikken i den saka, vil dei venteleg landa på at jernbanepakke 4 er i strid med Grunnloven og ikkje kan innførast før enten jernbanepakken eller Grunnloven blir endra. Jernbanepakke 4 er endå meir problematisk sidan suverenitet då blir overført direkte til EU-organ, utan å gå omvegen om EØS, noko som ikkje kan vedtas om det så er 3/4 fleirtal på Stortinget, sidan Norge ikkje er medlem i EU.

I dag kan me ikkje vita kva Høgsterett vil meina om jernbanepakke 4 eller kva retten til slutt vil meine om ACER og EUs energipakkar. Men dersom Høgsterett kjem fram til at framgangsmåten som har vore nytta, er grunnlovsstridig, får det konsekvensar. Grunnlovens § 115 har bare vore nytta to gonger: då EØS-avtalen blei vedtatt, og då finanstilsynet blei lagt under EU/EØS. Men sidan 1997 har suverenitet blitt overført i eit stort tal saker med henvisning til Grunnlovens § 26, andre ledd. Dersom Høgsterett kjem fram til at denne framgangsmåten har vore grunnlovsstridig, blir ingen vedtak oppheva, men Stortinget har då hamna i ei lei knipe og må finna ut kva dei vil gjera med det. Kan Storting og regjering i så fall leva med at hovudsporet i EØS-politikken har vore grunnlovsstridig?

Det er det Stortinget som skal veljast i haust, som i så fall vil få saka i fanget. Derfor: haustens stortingsval får stor betydning for kampen mot EU og EØS.

Årsmøtet i Rogaland Nei til EU, 20. mars 2021

Stort bilde i toppen: Nei til EU markerte åpningen av Høyesteretts behandling i januar ved å sende EUs energipakke i retur. (Foto: Eivind Formoe )

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømprisen øker med flere kabellengder

13. juli 2021

Det beste beviset på at det er utenlandskablene som presser prisene i været er at strømprisene varierer voldsomt mellom landsdelene.

EU-krav kan påføre norsk industri milliardtap

12. juli 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene.  

ESA mener RME må få mer makt i Norge

07. juli 2021

EØS-tilsynet mener RME skal overvåke mer enn det som framgår av norsk lov og stiller spørsmål ved om Reguleringsmyndigheten oppfyller kravet om fullstendig uavhengighet fra norske myndigheter.

Faktisk.no og utenlandskablene

06. juli 2021

Faktasjekkerne overser at ACERs forlengede arm i Norge, Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), skal overvåke at Norge følger EUs nettplan. Og den fordrer flere nye utenlandsforbindelser.

3 grunner til trygge arbeidsplasser uten EØS

05. juli 2021

De aller fleste land handler med EU uten en EØS-avtale.

Energipolitisk kodespråk

05. juli 2021

Nettkoder bestemmer hvordan strømmen skal flyte, kraftbørser styres og strømpris bestemmes. EU-språket må avkodes.

Vilje til veto

05. juli 2021

Kommer det ikke et EØS-veto i neste stortingsperiode, skal jeg bresere slipset til Jonas Gahr Støre.

Grunnløs brexit-fobi

01. juli 2021

Nei til EU svarer Norsk Industri (NHO), som advarer mot at Norge trekker positive lærdommer av brexit og inngår et jevnbyrdig handelsforhold med EU.

Nei til EU krever en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen 

01. juli 2021

Mer kunnskap om alternativene til EØS-avtalen kan gi en bedre opplyst debatt om Norges forhold til EU. De som avviser kravet, må forklare hvorfor de sier nei til mer kunnskap. 

EØS-loven må skrives om

30. juni 2021

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slår fast at rettigheter etter EØS-avtalen ikke skal ha automatisk forrang. Da må kravet være at den norske EØS-loven tilpasses deretter.

Rådebank for transportbransjen 

30. juni 2021

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta. 

Når EU styrer strømprisen

30. juni 2021

Norge har en stor kraftforedlende industri som er nøkkelbedrifter i lokalsamfunn over det ganske land, der det eksporteres for over 100 milliarder i året.