Me ønskjer ein likeverdig handelsavtale med EU

NHO tviheld på ein 25 år gammel EØS-avtale som i sak etter sak undergrev norsk sjølvstyre og demokrati.

Nei til EU vil i staden få utreda om ein likeverdig handelsavtale med EU kan vera tenleg. Korfor fryktar NHO meir kunnskap om alternativa til EØS?

Ein påstand frå NHO er at EØS-avtalen sikrar stabilitet i norsk økonomi. Røynda er at EØS-avtalen gjer det utrygt for norsk arbeidsliv, offentlege tenester og næringsliv, ved at useriøse firma, tilmed slike politi og skatteetat kallar kriminelle, utkonkurrerer seriøse norske bedrifter, ved sosial dumping, ved at norske lovar og tilmed tariffavtalar må vika for stadig nye reglar og ikkje minst ny rettspraksis frå EU. Utanlandske trailarar skapar livsfare på norske vegar. EU vil bestemma kva norske kommunar skal få lov til og ikkje få lov til å gjera. Eksempla er mange.

Om me seier opp EØS-avtalen, vil frihandelsavtalen frå 1973, igjen regulera handelen. Frihandelsavtalen er velprøvd og sikrar tollfrihet for industrivarer til EU, og den har blitt fortløpande oppdatert i alle dei åra me har hatt EØS-avtalen.

Denne handelsavtalen utgjer ein viktig forskjell på situasjonen til Norge og Storbritannia. Britane har ingen handelsavtale når dei no forlet EU — me har det. Handelsavtalen vår gir tollfrihet, i tillegg til den frihandelen WTO fastset. Handelsavtalen med EU gir ikkje bare tollfrihet på industrivarer, den gir også uendra toll på laks, sild, reker og makrell samt tollfrie kvotar på torsk.

Eit nei til EØS er ikkje gambling med økonomi og arbeidsplassar, slik NHO hevdar. EU-landa importerer for eksempel ikkje sjømat frå Norge som veldedighet fordi me er med i EØS, men fordi EU ikkje har nok ressursar til egige forbruk og foredlingsindustri. EUs sjølvforsyning av laks er 16 prosent, av torsk bare 9 prosent. 9 av 10 torskekilo må altså EU importera. Norge er ein naturleg og heilt nødvendig leverandør.

Rogaland er eit oljefylke. Den viktigaste europeiske eksportmarknaden for oljeindustrien vår er Storbritannia, som 29. mars skal gå ut av EU. Då blir ikkje den britiske marknaden trygga av EØS-avtalen. Det er bygd ut eit nett av røyrleidningar for olje og gass både til Storbritannia og kontinentet, og desse leidningane blir liggande der uansett EØS-avtale eller ikkje. Gjennom dei blir norsk olje og gass fordelt til industri og forbrukarar i heile EU. Skal EU parkera dette systemet viss Norge seier opp EØS-avtalen? Skal dei stenga krana til sine eigne forbrukarar for å straffa Norge? EU treng meir gass, ikkje mindre, derfor er det planlagt røyrleidningar for russisk gass i tillegg til den norske. Dei som ikkje vil bli avhengig av russisk gass, argumenterer med at EU ikkje treng den russiske gassen så lenge dei får gass frå Norge. Kven trur EU vil gi frå seg dette trumfkortet?

Omtrent 150 land, det store fleirtalet av alle land i verda, handlar med EU utan ein EØS-avtale. Amerikanske, japanske og sveitsiske selskap sel varer og tenester til EU utan å vera underlagt overvåkingsorganet ESA. EU har dei siste åra inngått omfattande frihandelsavtalar med Sør-Korea, Japan og Canada. Norge er ein omtrent like stor handelspartnea med EU som Japan, og større enn dei to andre. Norge har varer som EU treng og er i liten grad konkurrent til EUs industri. Det er ingen grunn til at Norge ikkje skal kunna inngå ein likeverdig handelsavtale der me slepp regelimporten og overstyringa frå EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.