Me ønskjer ein likeverdig handelsavtale med EU

NHO tviheld på ein 25 år gammel EØS-avtale som i sak etter sak undergrev norsk sjølvstyre og demokrati.

Nei til EU vil i staden få utreda om ein likeverdig handelsavtale med EU kan vera tenleg. Korfor fryktar NHO meir kunnskap om alternativa til EØS?

Ein påstand frå NHO er at EØS-avtalen sikrar stabilitet i norsk økonomi. Røynda er at EØS-avtalen gjer det utrygt for norsk arbeidsliv, offentlege tenester og næringsliv, ved at useriøse firma, tilmed slike politi og skatteetat kallar kriminelle, utkonkurrerer seriøse norske bedrifter, ved sosial dumping, ved at norske lovar og tilmed tariffavtalar må vika for stadig nye reglar og ikkje minst ny rettspraksis frå EU. Utanlandske trailarar skapar livsfare på norske vegar. EU vil bestemma kva norske kommunar skal få lov til og ikkje få lov til å gjera. Eksempla er mange.

Om me seier opp EØS-avtalen, vil frihandelsavtalen frå 1973, igjen regulera handelen. Frihandelsavtalen er velprøvd og sikrar tollfrihet for industrivarer til EU, og den har blitt fortløpande oppdatert i alle dei åra me har hatt EØS-avtalen.

Denne handelsavtalen utgjer ein viktig forskjell på situasjonen til Norge og Storbritannia. Britane har ingen handelsavtale når dei no forlet EU — me har det. Handelsavtalen vår gir tollfrihet, i tillegg til den frihandelen WTO fastset. Handelsavtalen med EU gir ikkje bare tollfrihet på industrivarer, den gir også uendra toll på laks, sild, reker og makrell samt tollfrie kvotar på torsk.

Eit nei til EØS er ikkje gambling med økonomi og arbeidsplassar, slik NHO hevdar. EU-landa importerer for eksempel ikkje sjømat frå Norge som veldedighet fordi me er med i EØS, men fordi EU ikkje har nok ressursar til egige forbruk og foredlingsindustri. EUs sjølvforsyning av laks er 16 prosent, av torsk bare 9 prosent. 9 av 10 torskekilo må altså EU importera. Norge er ein naturleg og heilt nødvendig leverandør.

Rogaland er eit oljefylke. Den viktigaste europeiske eksportmarknaden for oljeindustrien vår er Storbritannia, som 29. mars skal gå ut av EU. Då blir ikkje den britiske marknaden trygga av EØS-avtalen. Det er bygd ut eit nett av røyrleidningar for olje og gass både til Storbritannia og kontinentet, og desse leidningane blir liggande der uansett EØS-avtale eller ikkje. Gjennom dei blir norsk olje og gass fordelt til industri og forbrukarar i heile EU. Skal EU parkera dette systemet viss Norge seier opp EØS-avtalen? Skal dei stenga krana til sine eigne forbrukarar for å straffa Norge? EU treng meir gass, ikkje mindre, derfor er det planlagt røyrleidningar for russisk gass i tillegg til den norske. Dei som ikkje vil bli avhengig av russisk gass, argumenterer med at EU ikkje treng den russiske gassen så lenge dei får gass frå Norge. Kven trur EU vil gi frå seg dette trumfkortet?

Omtrent 150 land, det store fleirtalet av alle land i verda, handlar med EU utan ein EØS-avtale. Amerikanske, japanske og sveitsiske selskap sel varer og tenester til EU utan å vera underlagt overvåkingsorganet ESA. EU har dei siste åra inngått omfattande frihandelsavtalar med Sør-Korea, Japan og Canada. Norge er ein omtrent like stor handelspartnea med EU som Japan, og større enn dei to andre. Norge har varer som EU treng og er i liten grad konkurrent til EUs industri. Det er ingen grunn til at Norge ikkje skal kunna inngå ein likeverdig handelsavtale der me slepp regelimporten og overstyringa frå EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland: – Kampen mot EU er ikkje over

20. mars 2019

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland. Velkomen på stiftingsmøtet 6. mai.

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland: – Kampen mot EU er ikkje over

20. mars 2019

Lokallaget Alver Nei til EU etablerer seg i Nordhordland. Velkomen på stiftingsmøtet 6. mai.

Skattejakten til EU bør starte hjemme

13. mars 2019

Etter skandaler som LuxLeaks, Panama Papers og Paradise Papers satte EU seg i 2017 fore å slå ned på skatteparadiser. Først må unionen rydde i eget hus, sier Oxfam i sin ferske rapport 'Off the hook'.

Er dette slutten på selvråderetten vår?

12. mars 2019

Vi har blitt kjent med at regjeringen har sendt et notat til EU, der tar de til orde for at Europakommisjonen sitt forslag om direktivet til meldeplikt for krav i tjenestevirksomhet skal innføres.

KrF må la tvilen komme norsk jernbane til gode

11. mars 2019

Det burde i denne saken være enkelt for KrF å holde fast ved sine prinsipper når det gjelder respekt for Grunnloven og EØS-avtalen, skriver Kathrine Kleveland.

Meldepliktsdirektiv gjør demokratiet til en parodi. Grunnlovsstridig?

05. mars 2019

Uttalelse vedtatt av årsmøtet i Vesterålen og Lødingen Nei til EU, som avholdt sitt første årsmøte etter at kommunene Øksnes, Bø, Andøy, Hadsel og Sortland samt Lødingen slo seg sammen til et regionlag.

Hvordan vil meldeplikt til ESA slå ut i kommunen din?

05. mars 2019

Til høsten er det kommunevalg. Samtidig ivrer Regjeringen for at et nytt EU-direktiv som setter bissel på folkevalgte organer, tas inn i EØS-avtalen. Hvis det skulle skje, er det et dolkestøt mot lokaldemokratiet.

Staten prøver å avvise Nei til EUs ACER-søksmål

27. feb. 2019

Staten mener at Nei til EU ber om dom for et abstrakt rettsforhold og at organisasjonen ikke har aktuell interesse for saken. Nei til EU opprettholder kravet om rettssak.

Meldeplikt snur demokratiet på hodet

26. feb. 2019

Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen.

Sier nei til kraftforordning fra EU

26. feb. 2019

Nei til EU mener Stortinget må si nei til EU-forordning for å beholde det som er igjen av nasjonal styring med vår viktigste ressurs, vannkraften.

Ulf Ulriksen valgt som leder i nyoppstarta Vefsna Nei til EU

25. feb. 2019

På årsmøte i Vefsn Nei til EU den 21. februar ble det vedtatt å slå sammen 3 lokallag i regionen, og det sammenslåtte laget skal hete Vefsna Nei til EU.

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.