Me ønskjer ein likeverdig handelsavtale med EU

NHO tviheld på ein 25 år gammel EØS-avtale som i sak etter sak undergrev norsk sjølvstyre og demokrati.

Nei til EU vil i staden få utreda om ein likeverdig handelsavtale med EU kan vera tenleg. Korfor fryktar NHO meir kunnskap om alternativa til EØS?

Ein påstand frå NHO er at EØS-avtalen sikrar stabilitet i norsk økonomi. Røynda er at EØS-avtalen gjer det utrygt for norsk arbeidsliv, offentlege tenester og næringsliv, ved at useriøse firma, tilmed slike politi og skatteetat kallar kriminelle, utkonkurrerer seriøse norske bedrifter, ved sosial dumping, ved at norske lovar og tilmed tariffavtalar må vika for stadig nye reglar og ikkje minst ny rettspraksis frå EU. Utanlandske trailarar skapar livsfare på norske vegar. EU vil bestemma kva norske kommunar skal få lov til og ikkje få lov til å gjera. Eksempla er mange.

Om me seier opp EØS-avtalen, vil frihandelsavtalen frå 1973, igjen regulera handelen. Frihandelsavtalen er velprøvd og sikrar tollfrihet for industrivarer til EU, og den har blitt fortløpande oppdatert i alle dei åra me har hatt EØS-avtalen.

Denne handelsavtalen utgjer ein viktig forskjell på situasjonen til Norge og Storbritannia. Britane har ingen handelsavtale når dei no forlet EU — me har det. Handelsavtalen vår gir tollfrihet, i tillegg til den frihandelen WTO fastset. Handelsavtalen med EU gir ikkje bare tollfrihet på industrivarer, den gir også uendra toll på laks, sild, reker og makrell samt tollfrie kvotar på torsk.

Eit nei til EØS er ikkje gambling med økonomi og arbeidsplassar, slik NHO hevdar. EU-landa importerer for eksempel ikkje sjømat frå Norge som veldedighet fordi me er med i EØS, men fordi EU ikkje har nok ressursar til egige forbruk og foredlingsindustri. EUs sjølvforsyning av laks er 16 prosent, av torsk bare 9 prosent. 9 av 10 torskekilo må altså EU importera. Norge er ein naturleg og heilt nødvendig leverandør.

Rogaland er eit oljefylke. Den viktigaste europeiske eksportmarknaden for oljeindustrien vår er Storbritannia, som 29. mars skal gå ut av EU. Då blir ikkje den britiske marknaden trygga av EØS-avtalen. Det er bygd ut eit nett av røyrleidningar for olje og gass både til Storbritannia og kontinentet, og desse leidningane blir liggande der uansett EØS-avtale eller ikkje. Gjennom dei blir norsk olje og gass fordelt til industri og forbrukarar i heile EU. Skal EU parkera dette systemet viss Norge seier opp EØS-avtalen? Skal dei stenga krana til sine eigne forbrukarar for å straffa Norge? EU treng meir gass, ikkje mindre, derfor er det planlagt røyrleidningar for russisk gass i tillegg til den norske. Dei som ikkje vil bli avhengig av russisk gass, argumenterer med at EU ikkje treng den russiske gassen så lenge dei får gass frå Norge. Kven trur EU vil gi frå seg dette trumfkortet?

Omtrent 150 land, det store fleirtalet av alle land i verda, handlar med EU utan ein EØS-avtale. Amerikanske, japanske og sveitsiske selskap sel varer og tenester til EU utan å vera underlagt overvåkingsorganet ESA. EU har dei siste åra inngått omfattande frihandelsavtalar med Sør-Korea, Japan og Canada. Norge er ein omtrent like stor handelspartnea med EU som Japan, og større enn dei to andre. Norge har varer som EU treng og er i liten grad konkurrent til EUs industri. Det er ingen grunn til at Norge ikkje skal kunna inngå ein likeverdig handelsavtale der me slepp regelimporten og overstyringa frå EU.

reLATERT

Se alle arrangementer

Flere hjemløse i EUs indre marked

25. feb. 2020

Europeiske hjelpeorganisasjoner advarer om en økende krise for hjemløse, og mener EUs frie flyt forsterker problemene.

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

Ny vår for EFTA i jubileumsåret?

18. feb. 2020

Frihandelsforbundet EFTA runder 60 år. Det som en gang var Vest-Europas største handelsblokk har blitt en europeisk lilleputt i skyggen av EU. Kan EFTA få en ny vår?

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.