Vannkraftverk.

Folket skal eige krafta

Stortinget må avvise at Noreg sluttar seg til Acer, skriv Jostein Hansen og Asbjørn Geithus frå Gloppen Nei til EU.

Elektrisk energi frå fossefall var noko nytt tidleg på 1900-talet. Dei som forstod kva verdiar som var her, starta å kjøpe norske fossefall. Regjeringa i Noreg fekk sjokk då dei fekk oversikt over kor mykje utanlandsk kapital hadde kjøpt. Frå 1906 til 1917 gav det norske Stortinget ein serie konsesjonslover for vasskraft, og for andre naturressursar som skog og bergverk. Grunnprinsippet var at norske naturressursar først og fremst skulle eigast av den norske offentligheita eller på annan måte vere under streng demokratisk kontroll. Private selskap kunne få konsesjon, løyve, til å bruke fossefall. Men den norske staten sette vilkår for kvar konsesjon. Og eigarskapet til kraftverket med alt utstyr skulle gå vederlagsfritt til staten etter konsesjonstida; som har variert mellom 50 og 75 år. Prinsippet om folket sitt eigarskap vart også lagt til grunn då oljepolitikken vart utforma på 1960-talet.

Unionen EU har mål om å styre meir

EU er prega av mange motstridande interesser. Etter Brexit skulle ein tru at dei som vil køyre gjennom meir union, slo av på farten for ikkje å provosere meir motstand mot heile EU-opplegget. Men nei, dei held stø kurs mot meir union på nye felt, og får på plass ny lovgjeving.

Acer

Energibyrået Acer, Agency for the Cooperation of Energy Regulators, vart grunnlagt i 2009 og skal styre og kontrollere omsetnaden av energi. Målet er at all energi skal flyte fritt over landegrensene, berre styrd av marknaden. Acer har som mål å lage eit felles europeisk nett for både gass og straum. Nasjonale omsyn skal ikkje kunne takast. EU vil ha heile regelverket for Acer inn i EØS-avtalen.

Noreg er ein suveren stat

Etter at personalunionen med Sverige og felles konge tok slutt i 1905 har Noreg vore ein fullt ut suveren stat. Det inneber at andre statar og organisasjonar ikkje kan styre over Noreg, lage lover som skal gjelde i Noreg.

Paragraf 115 eller paragraf 26

Paragraf 115 i Grunnlova opnar for at Noreg kan overføre myndigheit til internasjonale organ der Noreg er medlem. Paragrafen krev tre fjerdedels fleirtal i Stortinget for slik suverenitetsoverføring. Paragraf 26 i grunnlova kan brukast ved myndigheitsoverføring så lenge denne overføringa er ”lite inngripande”. Då er vanleg fleirtal nok. Regjeringa hevdar at overføringa av styringsrett til Acer ”ikke er inngripende”, og at Stortinget difor kan vedta å late Acer overta styring med distribusjon av norsk kraft med vanleg fleirtal, og ikkje med tre fjerdedels fleirtal. Dersom suverenitetsavståing på eit så sentralt område som distribusjon av energi ikkje er inngripande, kva er då inngripande?

Forventa konsevensar

Dersom Stortinget sluttar Noreg til Acer, vil prisnivået i EU-land vi har kablar til også prege prisnivået i Noreg; Innan 2030 kan vi forvente at straumprisen aukar med minst 30 prosent, og same prisauken for nettleiga. Kraftkrevjande eksportindustri vil miste sin viktigaste konkurransefordel. Og det aller viktigaste; Det vil ikkje vere mogeleg å endre politikken gjennom vedtak i Stortingsval, for med Acer på plass er det EU som bestemmer.

Folket skal eige naturressursane!

Heilt sida konsesjonslovene vart laga for over hundre år sidan har dette prinsippet slege solid rot. Og dette prinsippet har framleis tilslutnad frå eit stort fleirtal. Stortinget må avvise at Noreg sluttar seg til Acer.

Stort bilde i toppen: Vannkraftverk. (© Statkraft)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.