Vannkraftverk.

Folket skal eige krafta

Stortinget må avvise at Noreg sluttar seg til Acer, skriv Jostein Hansen og Asbjørn Geithus frå Gloppen Nei til EU.

Elektrisk energi frå fossefall var noko nytt tidleg på 1900-talet. Dei som forstod kva verdiar som var her, starta å kjøpe norske fossefall. Regjeringa i Noreg fekk sjokk då dei fekk oversikt over kor mykje utanlandsk kapital hadde kjøpt. Frå 1906 til 1917 gav det norske Stortinget ein serie konsesjonslover for vasskraft, og for andre naturressursar som skog og bergverk. Grunnprinsippet var at norske naturressursar først og fremst skulle eigast av den norske offentligheita eller på annan måte vere under streng demokratisk kontroll. Private selskap kunne få konsesjon, løyve, til å bruke fossefall. Men den norske staten sette vilkår for kvar konsesjon. Og eigarskapet til kraftverket med alt utstyr skulle gå vederlagsfritt til staten etter konsesjonstida; som har variert mellom 50 og 75 år. Prinsippet om folket sitt eigarskap vart også lagt til grunn då oljepolitikken vart utforma på 1960-talet.

Unionen EU har mål om å styre meir

EU er prega av mange motstridande interesser. Etter Brexit skulle ein tru at dei som vil køyre gjennom meir union, slo av på farten for ikkje å provosere meir motstand mot heile EU-opplegget. Men nei, dei held stø kurs mot meir union på nye felt, og får på plass ny lovgjeving.

Acer

Energibyrået Acer, Agency for the Cooperation of Energy Regulators, vart grunnlagt i 2009 og skal styre og kontrollere omsetnaden av energi. Målet er at all energi skal flyte fritt over landegrensene, berre styrd av marknaden. Acer har som mål å lage eit felles europeisk nett for både gass og straum. Nasjonale omsyn skal ikkje kunne takast. EU vil ha heile regelverket for Acer inn i EØS-avtalen.

Noreg er ein suveren stat

Etter at personalunionen med Sverige og felles konge tok slutt i 1905 har Noreg vore ein fullt ut suveren stat. Det inneber at andre statar og organisasjonar ikkje kan styre over Noreg, lage lover som skal gjelde i Noreg.

Paragraf 115 eller paragraf 26

Paragraf 115 i Grunnlova opnar for at Noreg kan overføre myndigheit til internasjonale organ der Noreg er medlem. Paragrafen krev tre fjerdedels fleirtal i Stortinget for slik suverenitetsoverføring. Paragraf 26 i grunnlova kan brukast ved myndigheitsoverføring så lenge denne overføringa er ”lite inngripande”. Då er vanleg fleirtal nok. Regjeringa hevdar at overføringa av styringsrett til Acer ”ikke er inngripende”, og at Stortinget difor kan vedta å late Acer overta styring med distribusjon av norsk kraft med vanleg fleirtal, og ikkje med tre fjerdedels fleirtal. Dersom suverenitetsavståing på eit så sentralt område som distribusjon av energi ikkje er inngripande, kva er då inngripande?

Forventa konsevensar

Dersom Stortinget sluttar Noreg til Acer, vil prisnivået i EU-land vi har kablar til også prege prisnivået i Noreg; Innan 2030 kan vi forvente at straumprisen aukar med minst 30 prosent, og same prisauken for nettleiga. Kraftkrevjande eksportindustri vil miste sin viktigaste konkurransefordel. Og det aller viktigaste; Det vil ikkje vere mogeleg å endre politikken gjennom vedtak i Stortingsval, for med Acer på plass er det EU som bestemmer.

Folket skal eige naturressursane!

Heilt sida konsesjonslovene vart laga for over hundre år sidan har dette prinsippet slege solid rot. Og dette prinsippet har framleis tilslutnad frå eit stort fleirtal. Stortinget må avvise at Noreg sluttar seg til Acer.

Stort bilde i toppen: Vannkraftverk. (© Statkraft)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.