Vannkraftverk.

Folket skal eige krafta

Stortinget må avvise at Noreg sluttar seg til Acer, skriv Jostein Hansen og Asbjørn Geithus frå Gloppen Nei til EU.

Elektrisk energi frå fossefall var noko nytt tidleg på 1900-talet. Dei som forstod kva verdiar som var her, starta å kjøpe norske fossefall. Regjeringa i Noreg fekk sjokk då dei fekk oversikt over kor mykje utanlandsk kapital hadde kjøpt. Frå 1906 til 1917 gav det norske Stortinget ein serie konsesjonslover for vasskraft, og for andre naturressursar som skog og bergverk. Grunnprinsippet var at norske naturressursar først og fremst skulle eigast av den norske offentligheita eller på annan måte vere under streng demokratisk kontroll. Private selskap kunne få konsesjon, løyve, til å bruke fossefall. Men den norske staten sette vilkår for kvar konsesjon. Og eigarskapet til kraftverket med alt utstyr skulle gå vederlagsfritt til staten etter konsesjonstida; som har variert mellom 50 og 75 år. Prinsippet om folket sitt eigarskap vart også lagt til grunn då oljepolitikken vart utforma på 1960-talet.

Unionen EU har mål om å styre meir

EU er prega av mange motstridande interesser. Etter Brexit skulle ein tru at dei som vil køyre gjennom meir union, slo av på farten for ikkje å provosere meir motstand mot heile EU-opplegget. Men nei, dei held stø kurs mot meir union på nye felt, og får på plass ny lovgjeving.

Acer

Energibyrået Acer, Agency for the Cooperation of Energy Regulators, vart grunnlagt i 2009 og skal styre og kontrollere omsetnaden av energi. Målet er at all energi skal flyte fritt over landegrensene, berre styrd av marknaden. Acer har som mål å lage eit felles europeisk nett for både gass og straum. Nasjonale omsyn skal ikkje kunne takast. EU vil ha heile regelverket for Acer inn i EØS-avtalen.

Noreg er ein suveren stat

Etter at personalunionen med Sverige og felles konge tok slutt i 1905 har Noreg vore ein fullt ut suveren stat. Det inneber at andre statar og organisasjonar ikkje kan styre over Noreg, lage lover som skal gjelde i Noreg.

Paragraf 115 eller paragraf 26

Paragraf 115 i Grunnlova opnar for at Noreg kan overføre myndigheit til internasjonale organ der Noreg er medlem. Paragrafen krev tre fjerdedels fleirtal i Stortinget for slik suverenitetsoverføring. Paragraf 26 i grunnlova kan brukast ved myndigheitsoverføring så lenge denne overføringa er ”lite inngripande”. Då er vanleg fleirtal nok. Regjeringa hevdar at overføringa av styringsrett til Acer ”ikke er inngripende”, og at Stortinget difor kan vedta å late Acer overta styring med distribusjon av norsk kraft med vanleg fleirtal, og ikkje med tre fjerdedels fleirtal. Dersom suverenitetsavståing på eit så sentralt område som distribusjon av energi ikkje er inngripande, kva er då inngripande?

Forventa konsevensar

Dersom Stortinget sluttar Noreg til Acer, vil prisnivået i EU-land vi har kablar til også prege prisnivået i Noreg; Innan 2030 kan vi forvente at straumprisen aukar med minst 30 prosent, og same prisauken for nettleiga. Kraftkrevjande eksportindustri vil miste sin viktigaste konkurransefordel. Og det aller viktigaste; Det vil ikkje vere mogeleg å endre politikken gjennom vedtak i Stortingsval, for med Acer på plass er det EU som bestemmer.

Folket skal eige naturressursane!

Heilt sida konsesjonslovene vart laga for over hundre år sidan har dette prinsippet slege solid rot. Og dette prinsippet har framleis tilslutnad frå eit stort fleirtal. Stortinget må avvise at Noreg sluttar seg til Acer.

Stort bilde i toppen: Vannkraftverk. (© Statkraft)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jernbanekaos i Vestfold – hvorfor det, egentlig?

28. aug. 2025

Bakom synger EØS-avtalen, som skal fremme konkurranse for enhver pris, og som mener statlig drift og samordning er en uting.

EØS-avtalen: Nødvendig for norsk handel? 

28. aug. 2025

Det er velkjent og naturlig at mye av norsk eksport går til EU og EØS, selv om andelen er lavere enn for bare noen år siden. Storbritannia er utenfor EU og en av Norges største handelspartnere. 

– Ta kontroll over krafta!

26. aug. 2025

– Nei til EU krever at Stortinget sier nei og legger ned veto mot EUs energipakke 4, sier Heidi Larsen, nestleder i Nei til EU.

Hva skal du stemme?

22. aug. 2025

Er det ikke bare for SV og Rødt å si det samme som Vedum?

22. aug. 2025

Det enkleste er at SV og Rødt ikke inngår budsjettsamarbeid uten at Ap garanterer at det ikke innføres nye energidirektiv, spesielt EUs fjerde energipakke.

Solid flertall til neisida

11. aug. 2025

Neisida har et solid forsprang på jasida med 55 prosent nei og 33 prosent ja, viser en ny meningsmåling fra Opinion.

Erna bløffer på direkten om EØS og strømpriser

08. aug. 2025

Høyre-leder Erna Solberg hevder at strømprisene ikke har noen ting å gjøre med Acer og EØS-avtalen. Det er ikke riktig. Prissmitten fra EUs kraftmarked har gitt historisk høye og ustabile priser i Norge.

Ulovlig hemmelighold om EUs støtte til Nussir-gruva

04. aug. 2025

Dette bør bekymre både tilhengere og motstandere av EU/EØS i Norge, samt borgere i de alle land der EU nå tillater seg innblanding med å støtte gruveprosjekter. EU gjør vedtak av stor virkning for miljøet i disse landa, men nekter borgere i de berørte landa tilgang på informasjon om hva vedtaka bygger på.

Kan alt pantes?

28. juli 2025

Det er langt fra Trondheim til Napoli, særlig når det gjelder flaskepant.

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass.