Ole Langeland, leder i Vest-Agder Nei til EU

Appell ved inngangen til mai

Mai måned blir i år veldig annerledes enn noen gang. Når det fine været skulle få folk til å samle seg, må vi i år holde oss mest mulig for oss selv.

1. mai vil være uten demonstrasjonstog og møter. Det samme skjer med 17. mai. Vi bør også nevne 75-årsjubileumet for frigjøringen.

1. mai er en internasjonal dag og stengte grenser står i kontrast til dette. Men det har aldri vært slik noen gang at åpne grenser i seg selv borger for fred, fellesskap og samhold. Solidaritet står ikke i motsetning til at hvert enkelt land må fremme sine egne livsinteresser på egen måte, slik det er i innbyggernes vel. 

Coronakrisen har gjort det tydeligere enn noen gang hvem som holder samfunnet i gang og hvem vi trenger. Denne krisen har vist vanlige arbeidende menneskers rolle i samfunnet. Det må fortelle oss at prisen for den dugnaden regjeringen satt i gang må  betales av alle, og spesielt de som har mest fra før. 

Nei til EU ønsker å sikre rettighetene til vanlige folk. Det er rettigheter som gjennom EUs fire friheter er blitt svekket, da disse frihetene først og fremst tjener kapitalinteressene.

Det kunne kanskje trenges noen andre friheter å sette opp som målsetning. President Roosevelts  fire friheter; ytringsfrihet, trosfrihet, frihet fra frykt og frihet fra nød burde kanskje være et godt alternativ å trekke frem i år. 

Nei til EU-bevegelsen har i fjor høst markert 25-år siden sist folkeavstemning. Vi opplever stadig en sterkere nedbygging av folkestyret og svekkelse av faglige rettigheter. Vår sak er å sloss mot dette. Vi ønsker å si opp EØS-avtalen  slik at vi kan råde i eget hus og handle med andre land ut fra felles interesser og ikke ut fra det en maktelite av pengefolk og byråkrater tenker seg. 

Vi ønsker derfor at flere slutter seg til vår bevegelse gjennom medlemskap og på andre måter. 
 
 

Stort bilde i toppen: Ole Langeland, leder i Vest-Agder Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

14. okt. 2020

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.