
Stå opp mot ESA og ta kontroll over norsk jernbane
Konkurranseutsetting og privatisering har ført til oppsplitting og ansvarspulverisering.

1. mai vil være uten demonstrasjonstog og møter. Det samme skjer med 17. mai. Vi bør også nevne 75-årsjubileumet for frigjøringen.
1. mai er en internasjonal dag og stengte grenser står i kontrast til dette. Men det har aldri vært slik noen gang at åpne grenser i seg selv borger for fred, fellesskap og samhold. Solidaritet står ikke i motsetning til at hvert enkelt land må fremme sine egne livsinteresser på egen måte, slik det er i innbyggernes vel.
Coronakrisen har gjort det tydeligere enn noen gang hvem som holder samfunnet i gang og hvem vi trenger. Denne krisen har vist vanlige arbeidende menneskers rolle i samfunnet. Det må fortelle oss at prisen for den dugnaden regjeringen satt i gang må betales av alle, og spesielt de som har mest fra før.
Nei til EU ønsker å sikre rettighetene til vanlige folk. Det er rettigheter som gjennom EUs fire friheter er blitt svekket, da disse frihetene først og fremst tjener kapitalinteressene.
Det kunne kanskje trenges noen andre friheter å sette opp som målsetning. President Roosevelts fire friheter; ytringsfrihet, trosfrihet, frihet fra frykt og frihet fra nød burde kanskje være et godt alternativ å trekke frem i år.
Nei til EU-bevegelsen har i fjor høst markert 25-år siden sist folkeavstemning. Vi opplever stadig en sterkere nedbygging av folkestyret og svekkelse av faglige rettigheter. Vår sak er å sloss mot dette. Vi ønsker å si opp EØS-avtalen slik at vi kan råde i eget hus og handle med andre land ut fra felles interesser og ikke ut fra det en maktelite av pengefolk og byråkrater tenker seg.
Vi ønsker derfor at flere slutter seg til vår bevegelse gjennom medlemskap og på andre måter.
Stort bilde i toppen: Ole Langeland, Vest-Agder Nei til EU

Konkurranseutsetting og privatisering har ført til oppsplitting og ansvarspulverisering.

Espen Barth Eide vil ha mer glidemiddel i EØS. Han burde heller finne frem kyskhetsbeltet.

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.