1. mai vil være uten demonstrasjonstog og møter. Det samme skjer med 17. mai. Vi bør også nevne 75-årsjubileumet for frigjøringen.

1. mai er en internasjonal dag og stengte grenser står i kontrast til dette. Men det har aldri vært slik noen gang at åpne grenser i seg selv borger for fred, fellesskap og samhold. Solidaritet står ikke i motsetning til at hvert enkelt land må fremme sine egne livsinteresser på egen måte, slik det er i innbyggernes vel. 

Coronakrisen har gjort det tydeligere enn noen gang hvem som holder samfunnet i gang og hvem vi trenger. Denne krisen har vist vanlige arbeidende menneskers rolle i samfunnet. Det må fortelle oss at prisen for den dugnaden regjeringen satt i gang må  betales av alle, og spesielt de som har mest fra før. 

Det kunne kanskje trenges noen andre friheter å sette opp som målsetning. President Roosevelts  fire friheter; ytringsfrihet, trosfrihet, frihet fra frykt og frihet fra nød burde kanskje være et godt alternativ å trekke frem i år. 

Nei til EU-bevegelsen har i fjor høst markert 25-år siden sist folkeavstemning. Vi opplever stadig en sterkere nedbygging av folkestyret og svekkelse av faglige rettigheter. Vår sak er å sloss mot dette. Vi ønsker å si opp EØS-avtalen  slik at vi kan råde i eget hus og handle med andre land ut fra felles interesser og ikke ut fra det en maktelite av pengefolk og byråkrater tenker seg. 

Vi ønsker derfor at flere slutter seg til vår bevegelse gjennom medlemskap og på andre måter.