Ingunn Foss og EØS

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

Men det er noen lærdommer. Det er blitt tydelig at det er nasjonalstatene selv som må møte krisen. Nødvendigheten av et nasjonalt beredskap omkring forsyning av viktige varer er blitt tydelig. Det er ganske skremmende at det ikke lenger fins kornlagre for krisetider. Det kan komme andre kriser som skaper kornmangel.

Det ligger ingen garanti i et «forpliktende samarbeid» mellom landene. Vi trenger en selvstendig politikk på forsyning og beredskap.

På grunn av EØS-avtalen ble Norsk Medisinaldepot omgjort til et aksjeselskap og er nå eid av et internasjonalt konsern. Dette innebærer mangel på nasjonal styring av tilgangen på medisin.

Handel må ikke bli et system for sterke monopolister til å dominere markedet, der disse gjennom sin lobbyvirksomhet skaper regler for egen interesse. Handel er alltid et møtepunkt mellom kryssende interesser. Dette er noe som ikke lar seg endre gjennom abstrakte juridiske prinsipper og bestemmelser.  Det er bare gjennom å legge de reelle behov til grunn at handelen kan utvikle seg på en harmonisk måte.

EØS-avtalen er blitt mye mer omfattende enn det som det norske folk ble forespeilet da den ble inngått. Det er en avtale som er til skade for folkestyret. Det har ført til et arbeidsmarked preget av sosial dumping og kriminelle tilstander. Det griper inn i det kommunale demokrati med stadig flere byråkratiske bestemmelser. Hvordan den enkelte kommunen skal stelle seg ved anbud blir mer et spørsmål om juridisk fortolkning enn om hva de folkevalgte ønsker seg.

Krisen omkring NAV-utbetalingene viser at Norge har innført flere bestemmelser gjennom EØS enn vår administrasjon har kunnet forholde seg til. Dette blir en kostbar lærdom!

Dersom EU er en rasjonell motpart, vil spørsmål som grensekontroll og standardiseringer kunne løses i minnelighet ved en EØS-exit. Vi har aldri vært noen gratispassasjer, vil aldri bli det. Denne myten må vi bli ferdig med!

Ingunn Foss nevner klima og migrasjon som saker som kaller på internasjonalt samarbeid. Det er riktig at slike saker har en internasjonal karakter og vi kan ikke stille oss på utsiden. Men dersom beslutninger i slike saker ikke er forankret i folkeviljen, innenfor den naturlige ramme som nasjonalstaten er, så vil konfliktnivået stige og løsninger vanskeliggjøres. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.

Jakten på kvalifisert flertall

11. jan. 2021

Er det mulig å vinne fram mot Regjeringsadvokaten i Høyesterett?

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.