Kampen om ACER
De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.
Før kraftmarkedet ble deregulert ble strømprisene fastsatt gjennom politiske vedtak.
Tilslutningen til ACER, det europeiske energibyrå, gjør at fremtidig mulighet for å føre en selvstendig politikk på strømutveksling blir borte. ACER kombinert med energipakke 3, energiloven og salgskanalen Nordpool gjør det vanskelig å stabilisere kraftprisene.
Nei til EU har gått til søksmål mot staten fordi måten dette spørsmålet ble behandlet på i Stortinget etter vår mening er grunnlovsstridig. Spørsmålet om Nei til EU kan være part i en slik sak var i seg selv et vanskelig juridisk spørsmål og krevde en lang møysommelig prosess. Men her har vi allerede vunnet.
Så blir det videre selve substansen som er oppe til rettslig bestemmelse. Her har vi altså i Oslo Tingrett i første omgang lidd et nederlag. Vi har valgt å gå videre til neste trinn på rettstien.
Egentlig burde Stortinget selv sørge for å holde seg til Grunnloven. Men vi lever i en tid der pietetsfølelse for den er svært svekket. Hadde Joachim Hambro vært stortingspresident, kunne vi tenke at saken hadde fått en bedre behandling. Men han lever ikke.
Derfor har vi ikke annet valg enn å tigge folk om noen slanter for å finansiere disse dyre rettslige prosessene. Slik er det blitt. Vinner Nei til EU, så blir det i det minste et klart signal om at vi skal ha råderett over våre verdier og ikke skusle dem bort.
Til syvende og sist er det likevel en politisk kamp som handler om folkestyrets fremtid og om store interesser for folket.
Ole Langeland
(leder i Vest-Agder Nei til EU)
Stort bilde i toppen: Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021. (Foto: Eivind Formoe)
