Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021.

Kampen om ACER

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

Før kraftmarkedet ble deregulert ble strømprisene fastsatt gjennom politiske vedtak.

Tilslutningen til ACER, det europeiske energibyrå, gjør at fremtidig mulighet for å føre en selvstendig politikk på strømutveksling blir borte. ACER kombinert med energipakke 3, energiloven og salgskanalen Nordpool gjør det vanskelig å stabilisere kraftprisene.

Nei til EU har gått til søksmål mot staten fordi måten dette spørsmålet ble behandlet på i Stortinget etter vår mening er grunnlovsstridig. Spørsmålet om Nei til EU kan være part i en slik sak var i seg selv et vanskelig juridisk spørsmål og krevde en lang møysommelig prosess. Men her har vi allerede vunnet.

Så blir det videre selve substansen som er oppe til rettslig bestemmelse. Her har vi altså i Oslo Tingrett i første omgang lidd et nederlag. Vi har valgt å gå videre til neste trinn på rettstien.

Egentlig burde Stortinget selv sørge for å holde seg til Grunnloven. Men vi lever i en tid der pietetsfølelse for den er svært svekket. Hadde Joachim Hambro vært stortingspresident, kunne vi tenke at saken hadde fått en bedre behandling. Men han lever ikke.

Derfor har vi ikke annet valg enn å tigge folk om noen slanter for å finansiere disse dyre rettslige prosessene. Slik er det blitt. Vinner Nei til EU, så blir det i det minste et klart signal om at vi skal ha råderett over våre verdier og ikke skusle dem bort.

Til syvende og sist er det likevel en politisk kamp som handler om folkestyrets fremtid og om store interesser for folket.

 

Ole Langeland

(leder i Vest-Agder Nei til EU)

Stort bilde i toppen: Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hull i handlingsrommet

30. mai 2023

Hvorfor skal en 30 år gammel EØS-avtale hindre billigere tannlege for 25-åringene?

Forordningene som eter opp handlingsrommet

22. mai 2023

Dagens EØS-avtale inneholder dobbelt så mange forordninger som direktiver. Da avtalen skulle vedtas i 1992 het det at forordninger ble brukt «nokså sjelden».

Uten grenser, uten vern

22. mai 2023

Hvor ble det av arbeidervernet og likebehandlingen i alt mylderet?

Forbudet mot offentlig støtte

15. mai 2023

EØS-avtalen begrenser adgangen til å gi regional- og næringsstøtte. All offentlig støtte som kan påvirke konkurransen er i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak.

Hvorfor tør ikke kommuner?

15. mai 2023

Det finnes ubrukte muligheter for kommuner til å drive offentlige tjenester selv – innenfor EØS-avtalen.

Strøm og landbruk i Heidal

12. mai 2023

Flotte omgivelser og gode diskusjoner når Sel og Heidal Nei til EU inviterte til åpent møte på tradisjonsrike Øvre Aaseng gard.

Kamp om innleieforbud

10. mai 2023

På arbeidslivsområdet er innleieforbudet for byggevirksomhet rundt Oslofjorden et aktuelt eksempel på bruk av handlingsrommet. Forbudet er resultat av en ensidig norsk lovendring våren 2023.

Uavklart handlingsrom 

10. mai 2023

Enhver fagforening og statsråd som rokker ved markedsvendingen i arbeidslivet vil høste storm. 

Energipolitiske handlingsmuligheter

05. mai 2023

Kravet melder seg med stor styrke: ta kontroll med kraften – ut av ACER. Hvordan kan vi frikople norske strømpriser fra EU-markedet?

EØS og handlingsrommet

05. mai 2023

Fins det i det hele tatt handlingsrom i EØS-avtalen?

Høringssvar til Energikommisjonens rapport

02. mai 2023

Høring av NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere» – Svar fra Nei til EU 

Vett 1 2023 Hva er handlingsrommet i EØS-avtalen?

27. april 2023

Det finnes ikke bare ett handlingsrom, men flere. Denne utgaven av Vett undersøker hva som kan skje hvis man går inn i noen av rommene og prøver å ommøblere.