Våre arbeidsplasser og EØS

Leserbrev i Lindesnes avis m.m: Foran dette valget har Nei til EU spurt de fremste stortingskandidater om holdningen til viktige spørsmål som har med vårt forhold til EU å gjøre; om Norge bør bli medlem, om folkeavstemning på EØS, handelsavtale contra gjeldende EØS-avtale, om reservasjonsretten bør brukes, om Jernbanepakke IV og om Norge skal bli underlagt EUs energibyrå.

På landsbasis er skepsisen mot EU voksende.  Men for Vest-Agder er det et litt beklagelig bilde. Arbeiderpartiets kandidater har få eller ingen svar å gi. 

Skal det være et ikke-tema om Norge skal reservere seg mot Jernbanepakke IV? Ønsker Kari Henriksen, Odd Omdal og Astrid Hilde å binde Norge til en konkurranseutsetting av jernbanen? Eller er de villig til å ta et veto og dermed kunne samle NSB igjen?

Ønsker de at EU gjennom sitt energibyrå skal bestemme over reglene for norsk import og eksport av energi? Har de tenkt over hva slags konsekvenser det vil få for kraftkrevende industri i Norge dersom disse bedriftene i framtiden vil kunne miste det fortrinn de har ved billig norsk strøm?

Eksportkabler for strøm til utlandet er under bygging og planlegging.  Uten en klar og bevisst nasjonal styring vil vi i Norge miste de fortrinn vi har ved billig strøm. Det vil ramme både forbrukerne og industrien. Greina vi sitter på blir saget av.

Vi ser tydelig et mønster der den voldsomme innflytelsen som EØS-avtalen og aktuelle saker knyttet til den har på norsk virkelighet blir gjort til en ikke-sak i valgkampen.  Vi ønsker alle sterke bånd til Europa, men på likeverdige vilkår. EØS-avtalen dreier seg ikke om markedsadgang, men om EU, som vi ikke er medlem av, skal bestemme norsk politikk.

Realiteten er at EØS-avtalen ikke en gang sikrer frihandel, og at deler av den er enveiskjørt i norsk disfavør. Foredlet norsk fisk blir møtt med tollbarrierer, mens bearbeidet fisk fra EU og eksplosivt økende europeiske jordbrukskvoter kommer tollfritt inn i Norge. Mens EFTA er et virkelig frihandelsforbund, så legger EØS diskriminerende begrensninger på frihandelen.

Fremskrittspartiet ønsker mer bruk av folkeavstemninger. Hvorfor ikke på EØS?

Nei til EU mener at stortingskandidatene må avkreves svar på hvordan de har tenkt å innfri mange av sine valgløfter uten samtidig å konfrontere EØS-avtalen. Og da holder det ikke med å vise til et diffust «handlingsrom». Det er EFTA-domstolen, og ikke Stortinget, som bestemmer hva som skal være innenfor og utenfor dette ”rommet”.

Styret i  Vest-Agder Nei til EU

Ole Langeland (leder)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU og Ungdom mot EU på skolebesøk på Jessheim

23. jan. 2019

Onsdag tok Nei til EU, sammen med Ungdom mot EU, turen ut til Jessheim videregående skole for å snakke om EU og EØS med elevene på skolens splitter nye Europa-linje.

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

21. jan. 2019

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

25 år med EØS og 25 år med nei til EU

18. jan. 2019

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Eksisterer det alternativer til dagens EØS avtale?

16. jan. 2019

I år er det 25 år siden Norge sa nei til EU medlemskap for andre gang. I stedet for medlemskap i EU kom EØS avtalen. En avtale som ble utarbeidet i 1992 og trådte i kraft fra 1 januar 1994, og var ment å være inngangsporten for Norge med mål om fullt medlemskap i EU. Dette til tross for folkets nei ved folkeavstemninger.

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Nei til EU sender åpent brev til KrF

09. jan. 2019

– Nei til EU har sendt et åpent brev om Grunnloven og EØS til Kristelig Folkeparti som nå sitter i regjeringsforhandlinger, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Åpent brev til KrF-forhandlerne på Hadeland

09. jan. 2019

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen god råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere, skriver Kathrine Kleveland i dette åpne brevet.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Stans forskrifter om EUs energipakke

03. jan. 2019

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Lav lønn som fortrinn

02. jan. 2019

Veipakka som øker konkurransen mellom lastebileiere, busselskap og sjåfører

Acer-søksmålet er i gang: Saksøker Erna Solberg

20. des. 2018

Nei til EU går nå til søksmål mot statsminister Erna Solberg om å ikke gjennomføre EUs energipakke 3 fordi stortingsvedtaket om norsk tilslutning til ACER er ugyldig.