Våre arbeidsplasser og EØS

Leserbrev i Lindesnes avis m.m: Foran dette valget har Nei til EU spurt de fremste stortingskandidater om holdningen til viktige spørsmål som har med vårt forhold til EU å gjøre; om Norge bør bli medlem, om folkeavstemning på EØS, handelsavtale contra gjeldende EØS-avtale, om reservasjonsretten bør brukes, om Jernbanepakke IV og om Norge skal bli underlagt EUs energibyrå.

På landsbasis er skepsisen mot EU voksende.  Men for Vest-Agder er det et litt beklagelig bilde. Arbeiderpartiets kandidater har få eller ingen svar å gi. 

Skal det være et ikke-tema om Norge skal reservere seg mot Jernbanepakke IV? Ønsker Kari Henriksen, Odd Omdal og Astrid Hilde å binde Norge til en konkurranseutsetting av jernbanen? Eller er de villig til å ta et veto og dermed kunne samle NSB igjen?

Ønsker de at EU gjennom sitt energibyrå skal bestemme over reglene for norsk import og eksport av energi? Har de tenkt over hva slags konsekvenser det vil få for kraftkrevende industri i Norge dersom disse bedriftene i framtiden vil kunne miste det fortrinn de har ved billig norsk strøm?

Eksportkabler for strøm til utlandet er under bygging og planlegging.  Uten en klar og bevisst nasjonal styring vil vi i Norge miste de fortrinn vi har ved billig strøm. Det vil ramme både forbrukerne og industrien. Greina vi sitter på blir saget av.

Vi ser tydelig et mønster der den voldsomme innflytelsen som EØS-avtalen og aktuelle saker knyttet til den har på norsk virkelighet blir gjort til en ikke-sak i valgkampen.  Vi ønsker alle sterke bånd til Europa, men på likeverdige vilkår. EØS-avtalen dreier seg ikke om markedsadgang, men om EU, som vi ikke er medlem av, skal bestemme norsk politikk.

Realiteten er at EØS-avtalen ikke en gang sikrer frihandel, og at deler av den er enveiskjørt i norsk disfavør. Foredlet norsk fisk blir møtt med tollbarrierer, mens bearbeidet fisk fra EU og eksplosivt økende europeiske jordbrukskvoter kommer tollfritt inn i Norge. Mens EFTA er et virkelig frihandelsforbund, så legger EØS diskriminerende begrensninger på frihandelen.

Fremskrittspartiet ønsker mer bruk av folkeavstemninger. Hvorfor ikke på EØS?

Nei til EU mener at stortingskandidatene må avkreves svar på hvordan de har tenkt å innfri mange av sine valgløfter uten samtidig å konfrontere EØS-avtalen. Og da holder det ikke med å vise til et diffust «handlingsrom». Det er EFTA-domstolen, og ikke Stortinget, som bestemmer hva som skal være innenfor og utenfor dette ”rommet”.

Styret i  Vest-Agder Nei til EU

Ole Langeland (leder)

reLATERT

Se alle arrangementer

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.