Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka.

Vil et nytt Storting stanse privatisering og oppsplitting av jernbanen?

Arbeiderpartiet kan komme til å avgjøre om Norge sier nei til EUs fjerde jernbanepakke og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere konkurranseutsetting av persontrafikken og oppsplitting av NSB.

Men det kommer uklare signaler fra partiledelsen og bare en fjerdedel av partiets stortingskandidater lover at de vil bruke vetoknappen.Heller ikke Martin Kolberg, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen (Ap), evner å fjerne denne tvilen når han sier at han «står fullt og helt ved at vi skal reversere alt vi klarer å reversere». (Fremtiden 25. august.)

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg.

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg. I hvert fall inntil det er snakk om å legge ned veto i helt konkrete saker. Det viser tall fra Nei til EUs kandidatundersøkelse som ble lagt fram tidlig i august.

Tre av fire vil bruke vetoknappen oftere

svardiagram_4_bruke_vetoretten
Et stort flertall sier at de vil bruke vetoretten mer aktivt.

Seks EU-relaterte spørsmål ble stilt til 417 stortingskandidater fra elleve partier. Av disse svarer hele 61 prosent at de vil bruke vetoretten mer aktivt. Enda tydeligere blir tallene hvis vi går ut fra et nytt storting med samme mandatfordeling som i dag: Da sier tre av fire stortingsrepresentanter at de vil gjøre mer aktiv bruk av reservasjonsretten.

For mange fordunster denne viljen så snart det blir snakk om å bruke den konkret i forhold til EUs jernbanepakke 4. Med ett er det bare 39 prosent som vil trykke på vetoknappen.

Kan blokkere myndighetsoverføring

Dette er likevel en klar og positiv forbedring fra dagens situasjon. Et nytt storting kan da blokkere suverenitetsavståelse til blant annet EUs Jernbanebyrå ERA. En slik myndighetsoverføring vil kreve ¾ flertall etter Grunnlovens § 115.

Tilslutning til den reviderte ERA-forordningen er en av de seks rettsaktene som til sammen utgjør Jernbanepakke IV. Dermed kan hele «pakka» bli avvist, ettersom EU ser den nye ERA-forordningen i tett sammenheng med de fem andre jernbaneforordningene og -direktivene.

svardiagram_5_jernbanepakka
Det er lite betryggende når en av tre ikke vil svare eller sier at de ikke vet hva de mener.

Det er logisk at partier som forsvarer jernbanereformen til H/FrP-regjeringa ikke ser noen grunn til å legge ned veto mot EU-direktiver og forordninger som sementerer privatisering, konkurranseutsetting og oppsplitting av jernbanen.

Nøling blant Ap-kandidatene

Merkeligere er det at Arbeiderpartiet, som er imot både anbudsutsetting av jernbanestrekninger og oppsplitting av NSB, er nølende og uklare. Hele 70 prosent av Ap-kandidatene er usikre eller vil ikke svare i en samferdselssak hvor Arbeiderpartiet har holdt en høy profil med kritikk av regjeringens jernbanereform.

graf_ap_svar_om_jernbaneveto
Bare hver fjerde av Arbeiderpartiets kandidater svarer klart ja til å bruke reservasjonsretten mot jernbanepakke 4.

Med EUs Jernbanepakke IV blir anbudsutsetting pålagt og samling av NSB forbudt. Likevel er bare i overkant av en fjerdedel blant Arbeiderpartiets kandidater (28 %) tydelige på at de vil sette foten ned for jernbanepakka – og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere jernbanereformen til de blå-blå.

Julegaver fra EU

Det bør være urovekkende for mange, ikke minst i fagbevegelsen, at et stort flertall blant Arbeiderpartiets 82 kandidater ikke vet eller ikke vil svare på om de vil benytte reservasjonsretten mot EUs fjerde jernbanepakke (se diagrammet nederst til høyre).

Flere som sier at de ikke vet eller ikke har tatt stilling begrunner dette med at de vil avvente hvordan Jernbanepakka fra EU «endelig blir». Dette er et merkelig standpunkt, all den tid hele jernbanepakka allerede er vedtatt i EU. Rettsaktene har trådt i kraft og er bindende, med unntak av forordningen om konkurranseutsetting av persontrafikken og direktivet om felles jernbaneområde. Disse er EUs julegaver til kommersielle togselskaper, og trer i kraft henholdsvis 24. desember 2017 og 1. juledag 2018.

Velgerne må få klart svar

Både leder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik har sådd tvil om hvorvidt Arbeiderpartiet vil reversere jernbanereformen hvis de vinner valget. Begge har uttalt at «reversering» er et ord de unngår.

Martin Kolberg insisterer riktig nok på at han vil reversere «alt vi klarer å reversere». Dessverre er ikke dette nok til å rydde all tvil av veien. Kolberg snakker dessuten på egne vegne, ikke partiets.

Arbeiderpartiet kan etter valget komme til å avgjøre om jernbanepakka fra EU blir implementert i Norge. De andre rødgrønne partiene er tydelige på at de vil si nei til jernbanepakka. Det burde Ap også klare å være hvis partiet virkelig ønsker å «(s)ikre offentlig eierskap og kontroll i jernbanesektoren», som det står i partiets program. 

Diagram: Bruke vetoretten

Diagram: Jernbanepakken

Diagram: Aps svar om Jernbanepakken

Last ned pdf av heftet fra De Facto: Trygg samferdsel. 

Stort bilde i toppen: Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka. (NSB / Christian Niclas Nordmark)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.