Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka.

Vil et nytt Storting stanse privatisering og oppsplitting av jernbanen?

Arbeiderpartiet kan komme til å avgjøre om Norge sier nei til EUs fjerde jernbanepakke og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere konkurranseutsetting av persontrafikken og oppsplitting av NSB.

Men det kommer uklare signaler fra partiledelsen og bare en fjerdedel av partiets stortingskandidater lover at de vil bruke vetoknappen.Heller ikke Martin Kolberg, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen (Ap), evner å fjerne denne tvilen når han sier at han «står fullt og helt ved at vi skal reversere alt vi klarer å reversere». (Fremtiden 25. august.)

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg.

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg. I hvert fall inntil det er snakk om å legge ned veto i helt konkrete saker. Det viser tall fra Nei til EUs kandidatundersøkelse som ble lagt fram tidlig i august.

Tre av fire vil bruke vetoknappen oftere

svardiagram_4_bruke_vetoretten
Et stort flertall sier at de vil bruke vetoretten mer aktivt.

Seks EU-relaterte spørsmål ble stilt til 417 stortingskandidater fra elleve partier. Av disse svarer hele 61 prosent at de vil bruke vetoretten mer aktivt. Enda tydeligere blir tallene hvis vi går ut fra et nytt storting med samme mandatfordeling som i dag: Da sier tre av fire stortingsrepresentanter at de vil gjøre mer aktiv bruk av reservasjonsretten.

For mange fordunster denne viljen så snart det blir snakk om å bruke den konkret i forhold til EUs jernbanepakke 4. Med ett er det bare 39 prosent som vil trykke på vetoknappen.

Kan blokkere myndighetsoverføring

Dette er likevel en klar og positiv forbedring fra dagens situasjon. Et nytt storting kan da blokkere suverenitetsavståelse til blant annet EUs Jernbanebyrå ERA. En slik myndighetsoverføring vil kreve ¾ flertall etter Grunnlovens § 115.

Tilslutning til den reviderte ERA-forordningen er en av de seks rettsaktene som til sammen utgjør Jernbanepakke IV. Dermed kan hele «pakka» bli avvist, ettersom EU ser den nye ERA-forordningen i tett sammenheng med de fem andre jernbaneforordningene og -direktivene.

svardiagram_5_jernbanepakka
Det er lite betryggende når en av tre ikke vil svare eller sier at de ikke vet hva de mener.

Det er logisk at partier som forsvarer jernbanereformen til H/FrP-regjeringa ikke ser noen grunn til å legge ned veto mot EU-direktiver og forordninger som sementerer privatisering, konkurranseutsetting og oppsplitting av jernbanen.

Nøling blant Ap-kandidatene

Merkeligere er det at Arbeiderpartiet, som er imot både anbudsutsetting av jernbanestrekninger og oppsplitting av NSB, er nølende og uklare. Hele 70 prosent av Ap-kandidatene er usikre eller vil ikke svare i en samferdselssak hvor Arbeiderpartiet har holdt en høy profil med kritikk av regjeringens jernbanereform.

graf_ap_svar_om_jernbaneveto
Bare hver fjerde av Arbeiderpartiets kandidater svarer klart ja til å bruke reservasjonsretten mot jernbanepakke 4.

Med EUs Jernbanepakke IV blir anbudsutsetting pålagt og samling av NSB forbudt. Likevel er bare i overkant av en fjerdedel blant Arbeiderpartiets kandidater (28 %) tydelige på at de vil sette foten ned for jernbanepakka – og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere jernbanereformen til de blå-blå.

Julegaver fra EU

Det bør være urovekkende for mange, ikke minst i fagbevegelsen, at et stort flertall blant Arbeiderpartiets 82 kandidater ikke vet eller ikke vil svare på om de vil benytte reservasjonsretten mot EUs fjerde jernbanepakke (se diagrammet nederst til høyre).

Flere som sier at de ikke vet eller ikke har tatt stilling begrunner dette med at de vil avvente hvordan Jernbanepakka fra EU «endelig blir». Dette er et merkelig standpunkt, all den tid hele jernbanepakka allerede er vedtatt i EU. Rettsaktene har trådt i kraft og er bindende, med unntak av forordningen om konkurranseutsetting av persontrafikken og direktivet om felles jernbaneområde. Disse er EUs julegaver til kommersielle togselskaper, og trer i kraft henholdsvis 24. desember 2017 og 1. juledag 2018.

Velgerne må få klart svar

Både leder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik har sådd tvil om hvorvidt Arbeiderpartiet vil reversere jernbanereformen hvis de vinner valget. Begge har uttalt at «reversering» er et ord de unngår.

Martin Kolberg insisterer riktig nok på at han vil reversere «alt vi klarer å reversere». Dessverre er ikke dette nok til å rydde all tvil av veien. Kolberg snakker dessuten på egne vegne, ikke partiets.

Arbeiderpartiet kan etter valget komme til å avgjøre om jernbanepakka fra EU blir implementert i Norge. De andre rødgrønne partiene er tydelige på at de vil si nei til jernbanepakka. Det burde Ap også klare å være hvis partiet virkelig ønsker å «(s)ikre offentlig eierskap og kontroll i jernbanesektoren», som det står i partiets program. 

Diagram: Bruke vetoretten

Diagram: Jernbanepakken

Diagram: Aps svar om Jernbanepakken

Last ned pdf av heftet fra De Facto: Trygg samferdsel. 

Stort bilde i toppen: Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka. (NSB / Christian Niclas Nordmark)

reLATERT

Se alle arrangementer

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 2

02. nov. 2022

I Borgarting lagmannsrett: Nei til EU vs. Staten – ACER-saken og grunnloven §§ 1, 26 eller 115?

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

– Det er en dramatisk situasjon

01. nov. 2022

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.