Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka.

Vil et nytt Storting stanse privatisering og oppsplitting av jernbanen?

Arbeiderpartiet kan komme til å avgjøre om Norge sier nei til EUs fjerde jernbanepakke og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere konkurranseutsetting av persontrafikken og oppsplitting av NSB.

Men det kommer uklare signaler fra partiledelsen og bare en fjerdedel av partiets stortingskandidater lover at de vil bruke vetoknappen.Heller ikke Martin Kolberg, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen (Ap), evner å fjerne denne tvilen når han sier at han «står fullt og helt ved at vi skal reversere alt vi klarer å reversere». (Fremtiden 25. august.)

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg.

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg. I hvert fall inntil det er snakk om å legge ned veto i helt konkrete saker. Det viser tall fra Nei til EUs kandidatundersøkelse som ble lagt fram tidlig i august.

Tre av fire vil bruke vetoknappen oftere

svardiagram_4_bruke_vetoretten
Et stort flertall sier at de vil bruke vetoretten mer aktivt.

Seks EU-relaterte spørsmål ble stilt til 417 stortingskandidater fra elleve partier. Av disse svarer hele 61 prosent at de vil bruke vetoretten mer aktivt. Enda tydeligere blir tallene hvis vi går ut fra et nytt storting med samme mandatfordeling som i dag: Da sier tre av fire stortingsrepresentanter at de vil gjøre mer aktiv bruk av reservasjonsretten.

For mange fordunster denne viljen så snart det blir snakk om å bruke den konkret i forhold til EUs jernbanepakke 4. Med ett er det bare 39 prosent som vil trykke på vetoknappen.

Kan blokkere myndighetsoverføring

Dette er likevel en klar og positiv forbedring fra dagens situasjon. Et nytt storting kan da blokkere suverenitetsavståelse til blant annet EUs Jernbanebyrå ERA. En slik myndighetsoverføring vil kreve ¾ flertall etter Grunnlovens § 115.

Tilslutning til den reviderte ERA-forordningen er en av de seks rettsaktene som til sammen utgjør Jernbanepakke IV. Dermed kan hele «pakka» bli avvist, ettersom EU ser den nye ERA-forordningen i tett sammenheng med de fem andre jernbaneforordningene og -direktivene.

svardiagram_5_jernbanepakka
Det er lite betryggende når en av tre ikke vil svare eller sier at de ikke vet hva de mener.

Det er logisk at partier som forsvarer jernbanereformen til H/FrP-regjeringa ikke ser noen grunn til å legge ned veto mot EU-direktiver og forordninger som sementerer privatisering, konkurranseutsetting og oppsplitting av jernbanen.

Nøling blant Ap-kandidatene

Merkeligere er det at Arbeiderpartiet, som er imot både anbudsutsetting av jernbanestrekninger og oppsplitting av NSB, er nølende og uklare. Hele 70 prosent av Ap-kandidatene er usikre eller vil ikke svare i en samferdselssak hvor Arbeiderpartiet har holdt en høy profil med kritikk av regjeringens jernbanereform.

graf_ap_svar_om_jernbaneveto
Bare hver fjerde av Arbeiderpartiets kandidater svarer klart ja til å bruke reservasjonsretten mot jernbanepakke 4.

Med EUs Jernbanepakke IV blir anbudsutsetting pålagt og samling av NSB forbudt. Likevel er bare i overkant av en fjerdedel blant Arbeiderpartiets kandidater (28 %) tydelige på at de vil sette foten ned for jernbanepakka – og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere jernbanereformen til de blå-blå.

Julegaver fra EU

Det bør være urovekkende for mange, ikke minst i fagbevegelsen, at et stort flertall blant Arbeiderpartiets 82 kandidater ikke vet eller ikke vil svare på om de vil benytte reservasjonsretten mot EUs fjerde jernbanepakke (se diagrammet nederst til høyre).

Flere som sier at de ikke vet eller ikke har tatt stilling begrunner dette med at de vil avvente hvordan Jernbanepakka fra EU «endelig blir». Dette er et merkelig standpunkt, all den tid hele jernbanepakka allerede er vedtatt i EU. Rettsaktene har trådt i kraft og er bindende, med unntak av forordningen om konkurranseutsetting av persontrafikken og direktivet om felles jernbaneområde. Disse er EUs julegaver til kommersielle togselskaper, og trer i kraft henholdsvis 24. desember 2017 og 1. juledag 2018.

Velgerne må få klart svar

Både leder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik har sådd tvil om hvorvidt Arbeiderpartiet vil reversere jernbanereformen hvis de vinner valget. Begge har uttalt at «reversering» er et ord de unngår.

Martin Kolberg insisterer riktig nok på at han vil reversere «alt vi klarer å reversere». Dessverre er ikke dette nok til å rydde all tvil av veien. Kolberg snakker dessuten på egne vegne, ikke partiets.

Arbeiderpartiet kan etter valget komme til å avgjøre om jernbanepakka fra EU blir implementert i Norge. De andre rødgrønne partiene er tydelige på at de vil si nei til jernbanepakka. Det burde Ap også klare å være hvis partiet virkelig ønsker å «(s)ikre offentlig eierskap og kontroll i jernbanesektoren», som det står i partiets program. 

Diagram: Bruke vetoretten

Diagram: Jernbanepakken

Diagram: Aps svar om Jernbanepakken

Last ned pdf av heftet fra De Facto: Trygg samferdsel. 

Stort bilde i toppen: Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka. (NSB / Christian Niclas Nordmark)

reLATERT

Se alle arrangementer

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.