Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka.

Vil et nytt Storting stanse privatisering og oppsplitting av jernbanen?

Arbeiderpartiet kan komme til å avgjøre om Norge sier nei til EUs fjerde jernbanepakke og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere konkurranseutsetting av persontrafikken og oppsplitting av NSB.

Men det kommer uklare signaler fra partiledelsen og bare en fjerdedel av partiets stortingskandidater lover at de vil bruke vetoknappen.Heller ikke Martin Kolberg, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen (Ap), evner å fjerne denne tvilen når han sier at han «står fullt og helt ved at vi skal reversere alt vi klarer å reversere». (Fremtiden 25. august.)

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg.

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg. I hvert fall inntil det er snakk om å legge ned veto i helt konkrete saker. Det viser tall fra Nei til EUs kandidatundersøkelse som ble lagt fram tidlig i august.

Tre av fire vil bruke vetoknappen oftere

svardiagram_4_bruke_vetoretten
Et stort flertall sier at de vil bruke vetoretten mer aktivt.

Seks EU-relaterte spørsmål ble stilt til 417 stortingskandidater fra elleve partier. Av disse svarer hele 61 prosent at de vil bruke vetoretten mer aktivt. Enda tydeligere blir tallene hvis vi går ut fra et nytt storting med samme mandatfordeling som i dag: Da sier tre av fire stortingsrepresentanter at de vil gjøre mer aktiv bruk av reservasjonsretten.

For mange fordunster denne viljen så snart det blir snakk om å bruke den konkret i forhold til EUs jernbanepakke 4. Med ett er det bare 39 prosent som vil trykke på vetoknappen.

Kan blokkere myndighetsoverføring

Dette er likevel en klar og positiv forbedring fra dagens situasjon. Et nytt storting kan da blokkere suverenitetsavståelse til blant annet EUs Jernbanebyrå ERA. En slik myndighetsoverføring vil kreve ¾ flertall etter Grunnlovens § 115.

Tilslutning til den reviderte ERA-forordningen er en av de seks rettsaktene som til sammen utgjør Jernbanepakke IV. Dermed kan hele «pakka» bli avvist, ettersom EU ser den nye ERA-forordningen i tett sammenheng med de fem andre jernbaneforordningene og -direktivene.

svardiagram_5_jernbanepakka
Det er lite betryggende når en av tre ikke vil svare eller sier at de ikke vet hva de mener.

Det er logisk at partier som forsvarer jernbanereformen til H/FrP-regjeringa ikke ser noen grunn til å legge ned veto mot EU-direktiver og forordninger som sementerer privatisering, konkurranseutsetting og oppsplitting av jernbanen.

Nøling blant Ap-kandidatene

Merkeligere er det at Arbeiderpartiet, som er imot både anbudsutsetting av jernbanestrekninger og oppsplitting av NSB, er nølende og uklare. Hele 70 prosent av Ap-kandidatene er usikre eller vil ikke svare i en samferdselssak hvor Arbeiderpartiet har holdt en høy profil med kritikk av regjeringens jernbanereform.

graf_ap_svar_om_jernbaneveto
Bare hver fjerde av Arbeiderpartiets kandidater svarer klart ja til å bruke reservasjonsretten mot jernbanepakke 4.

Med EUs Jernbanepakke IV blir anbudsutsetting pålagt og samling av NSB forbudt. Likevel er bare i overkant av en fjerdedel blant Arbeiderpartiets kandidater (28 %) tydelige på at de vil sette foten ned for jernbanepakka – og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere jernbanereformen til de blå-blå.

Julegaver fra EU

Det bør være urovekkende for mange, ikke minst i fagbevegelsen, at et stort flertall blant Arbeiderpartiets 82 kandidater ikke vet eller ikke vil svare på om de vil benytte reservasjonsretten mot EUs fjerde jernbanepakke (se diagrammet nederst til høyre).

Flere som sier at de ikke vet eller ikke har tatt stilling begrunner dette med at de vil avvente hvordan Jernbanepakka fra EU «endelig blir». Dette er et merkelig standpunkt, all den tid hele jernbanepakka allerede er vedtatt i EU. Rettsaktene har trådt i kraft og er bindende, med unntak av forordningen om konkurranseutsetting av persontrafikken og direktivet om felles jernbaneområde. Disse er EUs julegaver til kommersielle togselskaper, og trer i kraft henholdsvis 24. desember 2017 og 1. juledag 2018.

Velgerne må få klart svar

Både leder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik har sådd tvil om hvorvidt Arbeiderpartiet vil reversere jernbanereformen hvis de vinner valget. Begge har uttalt at «reversering» er et ord de unngår.

Martin Kolberg insisterer riktig nok på at han vil reversere «alt vi klarer å reversere». Dessverre er ikke dette nok til å rydde all tvil av veien. Kolberg snakker dessuten på egne vegne, ikke partiets.

Arbeiderpartiet kan etter valget komme til å avgjøre om jernbanepakka fra EU blir implementert i Norge. De andre rødgrønne partiene er tydelige på at de vil si nei til jernbanepakka. Det burde Ap også klare å være hvis partiet virkelig ønsker å «(s)ikre offentlig eierskap og kontroll i jernbanesektoren», som det står i partiets program. 

Diagram: Bruke vetoretten

Diagram: Jernbanepakken

Diagram: Aps svar om Jernbanepakken

Last ned pdf av heftet fra De Facto: Trygg samferdsel. 

Stort bilde i toppen: Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka. (NSB / Christian Niclas Nordmark)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.