Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka.

Vil et nytt Storting stanse privatisering og oppsplitting av jernbanen?

Arbeiderpartiet kan komme til å avgjøre om Norge sier nei til EUs fjerde jernbanepakke og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere konkurranseutsetting av persontrafikken og oppsplitting av NSB.

Men det kommer uklare signaler fra partiledelsen og bare en fjerdedel av partiets stortingskandidater lover at de vil bruke vetoknappen.Heller ikke Martin Kolberg, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen (Ap), evner å fjerne denne tvilen når han sier at han «står fullt og helt ved at vi skal reversere alt vi klarer å reversere». (Fremtiden 25. august.)

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg.

Sett under ett blir stortingsrepresentantenes vilje til å bruke vetoretten mot nye direktiver fra Brussel langt større etter høstens valg. I hvert fall inntil det er snakk om å legge ned veto i helt konkrete saker. Det viser tall fra Nei til EUs kandidatundersøkelse som ble lagt fram tidlig i august.

Tre av fire vil bruke vetoknappen oftere

svardiagram_4_bruke_vetoretten
Et stort flertall sier at de vil bruke vetoretten mer aktivt.

Seks EU-relaterte spørsmål ble stilt til 417 stortingskandidater fra elleve partier. Av disse svarer hele 61 prosent at de vil bruke vetoretten mer aktivt. Enda tydeligere blir tallene hvis vi går ut fra et nytt storting med samme mandatfordeling som i dag: Da sier tre av fire stortingsrepresentanter at de vil gjøre mer aktiv bruk av reservasjonsretten.

For mange fordunster denne viljen så snart det blir snakk om å bruke den konkret i forhold til EUs jernbanepakke 4. Med ett er det bare 39 prosent som vil trykke på vetoknappen.

Kan blokkere myndighetsoverføring

Dette er likevel en klar og positiv forbedring fra dagens situasjon. Et nytt storting kan da blokkere suverenitetsavståelse til blant annet EUs Jernbanebyrå ERA. En slik myndighetsoverføring vil kreve ¾ flertall etter Grunnlovens § 115.

Tilslutning til den reviderte ERA-forordningen er en av de seks rettsaktene som til sammen utgjør Jernbanepakke IV. Dermed kan hele «pakka» bli avvist, ettersom EU ser den nye ERA-forordningen i tett sammenheng med de fem andre jernbaneforordningene og -direktivene.

svardiagram_5_jernbanepakka
Det er lite betryggende når en av tre ikke vil svare eller sier at de ikke vet hva de mener.

Det er logisk at partier som forsvarer jernbanereformen til H/FrP-regjeringa ikke ser noen grunn til å legge ned veto mot EU-direktiver og forordninger som sementerer privatisering, konkurranseutsetting og oppsplitting av jernbanen.

Nøling blant Ap-kandidatene

Merkeligere er det at Arbeiderpartiet, som er imot både anbudsutsetting av jernbanestrekninger og oppsplitting av NSB, er nølende og uklare. Hele 70 prosent av Ap-kandidatene er usikre eller vil ikke svare i en samferdselssak hvor Arbeiderpartiet har holdt en høy profil med kritikk av regjeringens jernbanereform.

graf_ap_svar_om_jernbaneveto
Bare hver fjerde av Arbeiderpartiets kandidater svarer klart ja til å bruke reservasjonsretten mot jernbanepakke 4.

Med EUs Jernbanepakke IV blir anbudsutsetting pålagt og samling av NSB forbudt. Likevel er bare i overkant av en fjerdedel blant Arbeiderpartiets kandidater (28 %) tydelige på at de vil sette foten ned for jernbanepakka – og dermed gjøre det mulig å stanse eller reversere jernbanereformen til de blå-blå.

Julegaver fra EU

Det bør være urovekkende for mange, ikke minst i fagbevegelsen, at et stort flertall blant Arbeiderpartiets 82 kandidater ikke vet eller ikke vil svare på om de vil benytte reservasjonsretten mot EUs fjerde jernbanepakke (se diagrammet nederst til høyre).

Flere som sier at de ikke vet eller ikke har tatt stilling begrunner dette med at de vil avvente hvordan Jernbanepakka fra EU «endelig blir». Dette er et merkelig standpunkt, all den tid hele jernbanepakka allerede er vedtatt i EU. Rettsaktene har trådt i kraft og er bindende, med unntak av forordningen om konkurranseutsetting av persontrafikken og direktivet om felles jernbaneområde. Disse er EUs julegaver til kommersielle togselskaper, og trer i kraft henholdsvis 24. desember 2017 og 1. juledag 2018.

Velgerne må få klart svar

Både leder Jonas Gahr Støre og nestleder Hadia Tajik har sådd tvil om hvorvidt Arbeiderpartiet vil reversere jernbanereformen hvis de vinner valget. Begge har uttalt at «reversering» er et ord de unngår.

Martin Kolberg insisterer riktig nok på at han vil reversere «alt vi klarer å reversere». Dessverre er ikke dette nok til å rydde all tvil av veien. Kolberg snakker dessuten på egne vegne, ikke partiets.

Arbeiderpartiet kan etter valget komme til å avgjøre om jernbanepakka fra EU blir implementert i Norge. De andre rødgrønne partiene er tydelige på at de vil si nei til jernbanepakka. Det burde Ap også klare å være hvis partiet virkelig ønsker å «(s)ikre offentlig eierskap og kontroll i jernbanesektoren», som det står i partiets program. 

Diagram: Bruke vetoretten

Diagram: Jernbanepakken

Diagram: Aps svar om Jernbanepakken

Last ned pdf av heftet fra De Facto: Trygg samferdsel. 

Stort bilde i toppen: Jernbanepakke IV tilrettelegger for konkurranseutsetting av persontrafikken. Skal Stortinget reversere jernbanereformen, må det også stoppe jernbanepakka. (NSB / Christian Niclas Nordmark)

reLATERT

Se alle arrangementer

Modellmakeri om EØS 

24. mai 2024

Det er svært lite troverdig at handelen med EU skulle bli redusert med en tredjedel uten EØS-avtalen. 

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Handelen og samarbeidet kan fortsette uten EØS-avtalen

16. mai 2024

Den dagen EØS-avtalen sies opp, overtar automatisk handelsavtalen mellom Norge og EU igjen. Den sikrer tollfrihet for norske industrivarer til EU, skriver Einar Frogner, leder av Nei til EU.

EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel 

15. mai 2024

Faglig utvalg i Nei til EU arrangerer webinar om EUs helikopterregelverk HOFO på norsk sokkel den 29. mai klokka 11.00 til 11.30.  Se webinaret her!

Den europeiske unionen viser sitt sanne andlet.  

08. mai 2024

Norske styresmakter har ikkje avgjort om dei vil seia ja til Fornybardirektivet, heller ikkje når dei eventuelt vil ta eit standpunkt i saka.   Dette likar den europeiske unionen lite. Kommissæren for det aktuelle politikkområdet stiller krav, kjem med fristar og meir enn antydar straffereaksjonar.

Tvilsom gevinst av EØS

08. mai 2024

Anslagene for økonomisk gevinst samsvarer dårlig med den faktiske økonomiske utviklingen i EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EØS-debatten er et spørsmål om å ta demokratiet på alvor 

29. april 2024

For å sikre folkestyret må Norge stanse maktoverføringen til EU. Regjeringens lovnader om å bruke handlingsrommet i EØS må følges opp i praksis.

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

EUs bygningsenergidirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Klimagassutslipp fra bygg må ned, men bygningsenergidirektivet mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden. 

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.