Frislippet i drosjenæringa gjør alle til tapere – unntatt Uber, Bolt og andre aktører med løsarbeid som bedriftskonsept. Dette er en varslet katastrofe som skyldes EØS, mener Nei til EU som avholder sitt landsmøte kommende helg.
Sentraltilknytning, løyvebegrensning og et system som favoriserer erfarne yrkesutøvere med næringen som hovederverv, er avgjørende kriterier for å sikre kvalitet i drosjenæringa.
Alt dette forsvinner med endringene i Yrkestransportloven som trådte i kraft 1. november. Det totale frislippet skyldes EØS-avtalens artikkel 31 og dens krav om fri etableringsrett, noe det velprøvde løyvesystemet setter grenser for. Regjeringen og ESA ofrer trygghet for pasienter og uføre og inntektsgrunnlaget for utøverne på den frie konkurransens alter. Nok en gang har de blåblå fått drahjelp fra Brussel.
– Selv om ESA og Yrkestransportloven godtar tildeling av enerett i distriktskommuner av samfunnsmessige hensyn, er dette som å øse en båt som allerede er lekk, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.
– Nesten ingen pasientavtaler er inngått nå som loven har trådt i kraft. For pasienter og uføre er det skapt ny og stor utrygghet, mens drosjesentraler i distriktene er usikre på sin egen framtid nå som kjøre- og tilknytningsplikt har bortfalt.
Den gradvise liberaliseringen som har pågått siden 1990-tallet har vært grunngitt med at økt konkurranse skulle gi lavere takster. Det motsatte har skjedd, takstene er blitt høyere og uforutsigbare. Samtidig har utøverne fått lengre arbeidsdager og mindre i inntekt. Frislippet som nå er utløst, vil i beste fall gi kortsiktig lavere takster som følge av at løsarbeiderfirmaer som Uber og Bolt slipper inn på markedet.
– Dette er en oppskrift på et løsarbeidersamfunn og en sosial dumping vi ikke vil ha, sier Boye Ullmann, leder i Faglig utvalg i Nei til EU.
– De eneste vinnerne i dette rotteracet vil bli løsarbeiderselskapene Uber og Bolt, konstaterer han. Sistnevnte selskap opererer med millioner av euro i EU-støtte i ryggen.
ESA har avvist alle tidligere reservasjoner og innvendinger fra norske myndigheter. Nok en gang ser vi at handlingsrommet i EØS-avtalen minner mer om et hanskerom. Det som nå skjer i taxinæringa er en varslet katastrofe.
Ennå gjenstår muligheten til å ta i bruk beskyttelsestiltak etter avtalens artikkel 112. Det bør Stortinget kreve allerede nå, og ikke vente til uopprettelig skade for en hel næring og sårbare samfunnsgrupper allerede er et faktum.
For kommentarer, kontakt:
- Kathrine Kleveland på 928 25 162.
- Boye Ullmann på 913 63 024.
Se også: