ESA punkterer drosjenæringa

Total liberalisering og frislipp er stikkord. Bakgrunnen for lovendringa er at EØS-tilsynet ESA hevdet at løyveregulering og krav om sentraltilknytning er i strid med etableringsretten i EØS-avtalen, og ville ha slike begrensninger vekk. Vi har tidligere omtalt ESA-resepten som feil medisin til en allerede skrantende pasient.

Behovsprøving, begrensning av antall løyver, sentraltilknytning og kjøreplikt har vært fundamentet for drosjenæringa i flere generasjoner. Disse minimumskrava har blitt beholdt også etter første runde med liberalisering på 1990-tallet. Den gangen ble den strenge prisreguleringa opphevet. Det ble også åpnet opp for kjøring utenfor egen kommune og etablering av konkurrerende sentraler innenfor samme kjøredistrikt.

Liberalisering med turbo

Ideen var at dette skulle gi billigere transport og bedre effektivitet. Det motsatte har skjedd. Det første sentralene gjorde da prisreguleringa ble opphevet, var å sette opp takstene. Flere løyver og flere sentraler har gitt større konkurranse om turene og mer tomkjøring. For å ta igjen det tapte, settes takstene opp. For sikkerhets skyld har myndighetene klasket en jevnt økende moms på toppen. All kollektivtransport var fritatt for moms fram til 2004.

Nå forsvinner også behovsprøving, kjøreplikt og krav om å være tilknytta en taxisentral. Eierne trenger ikke lenger ha yrket som hovederverv. Og «gud og hvermann» kan skaffe seg et løyve siden det ikke lenger er antallsbegrensninger. Det er enkelt sagt liberalisering med turbo.

I byene er det periodisk ville tilstander allerede i dag. Det kommer til å bli mye verre med det nye drosjeregimet. Finland og Sverige har gjennomført en tilsvarende liberalisering. Her har «karteller» tatt kontroll over plasser i storbyene og sjåførene slåss om kundene, bokstavelig talt.

Lønna, vanligvis en prosentandel av innkjørt beløp, har for de finske drosjekuskene falt med opptil 80 prosent.

Distriktene i knipe

Regjeringa Solberg har klokkertro på at «markedet» vil løse alle problemer i byene, selv om all erfaring viser det diametralt motsatte. Myndighetene erkjenner i det minste at markedsideologien ikke fungerer i distriktene. For ikke å skape fullt sammenbrudd i utkantkommuner, gir loven derfor fylkeskommunen anledning til å inngå avtaler om enerett i 323 av landets 356 kommuner.

Det kan være redningen for noen sentraler på bygda. Men usikkerheten er stor, også der. Mange drosjesentraler kan nøle med å inngå forpliktende avtaler. De har jo nå f.eks. begrensa muligheter til å pålegge drosjeeierne å holde bilen i drift, og en eier kan finne ut at hun eller han ikke gidder være tilknytta en sentral og betale sentralavgift dersom det eksempelvis er kjøreoppdrag å hente i nabokommunen.

Staten har avvist å overføre mer penger til fylkeskommunene slik at de kan inngå nye avtaler. Fortsatt er mye uavklart idet loven trer i kraft. Virkeligheten pr. nå er at ingen fylkeskommuner får til avtaler før utpå nyåret, og bare to har søkt.

Folk som er avhengige av syketransport får enda et problem ved siden av helsa.  Helse Bergen melder at de står uten drosjeavtale i flere distriktskommuner. Avtaler kommer tidligst på plass på nyåret. Pasienter i kommuner som Kvam, Fusa m.fl. må sjøl ordne med transport og legge ut for reisa, for så å søke refusjon i etterkant.

Nei til løsarbeidersamfunn

Om man ser bort fra selskaper som Bolt og Uber, står alle andre igjen som tapere: Drosjeeiere, sjåfører, pasienter og vanlige drosjekunder.

Teksten fortsetter under bildet.

LO, YS, NHO Transport og Norges Taxiforbund har gått sammen om aksjonen «Nei til løsarbeidersamfunn». Kravet er gjeninnføring av sentraltilknytning, for å hindre at løsarbeidermodellen får fotfeste i drosjenæringa, og samfunnet forøvrig.

– Jeg tror mange i regjeringspartiene ikke er klar over hva de åpner for, slik loven ligger i dag. Det må de bli, og hvis de ikke gjør noe, kan de i alle fall ikke komme etterpå å si at de ikke visste, eller at de er imot et løsarbeidersamfunn, sier Øystein Trevland fra Norges Taxiforbund.

Man kan ikke samtidig være for selskaper som Uber og Bolt, og imot løsarbeidersamfunnet, mener taxinæringa. Disse selskapene har løsarbeid som firmaresept.

EU finansierer Uber-konkurrent

Det bryr EU seg lite om, på tross av alle vakre taler om Unionens sosiale ansvarlighet. Det estiske selskapet Bolt har fått 56 millioner euro i oppstartlån fra Den europeiske investeringsbanken for å kunne konkurrere mot amerikanske Uber. Bolt står parat til å rykke inn på det norske drosjemarkedet. Med EU-kapital i ryggen skal de dumpe prisene 40-50 prosent under takstene til Oslo Taxi.

Også Uber er på vei tilbake etter at selskapet fikk et forelegg på fem millioner kroner for brudd på (den daværende) Yrkestransportloven og trakk seg ut av Norge i 2017.

ESA og regjeringa kjører en hel næring i grøfta. De kan ikke i ettertid si at de ikke ble advart.

• Nei til EU skrev dette høringssvaret til lovendringsforslaget i 2018.

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsfoto. (Image by Ben Kerckx from Pixabay)