Nei til EU krever nasjonal råderett over klimapolitikken og norsk natur 

EUs arbeid for å redusere klimagassutslipp er ikke tilstrekkelig for å nå unionens egne mål, og innsatsen er langt fra tilstrekkelig i den klimakrisen verden står i.  

EUs indre marked, med fri flyt av varer tjenester, kapital og arbeidskraft er et dårlig utgangspunkt for å møte klimakrisen. EUs frie flyt gir økte transportutslipp og hindrer land fra å gå lengre i sin egen nasjonale klimapolitikk. Dersom Norge gikk ut av EUs indre marked kunne vi forbudt nysalg av bensinbiler, faset ut palmeolje fra biodrivstoff eller satt i verk andre klimatiltak uavhengig av EUs konkurransepolitikk. EØS-avtalen tvinger oss til å sette konkurransehensyn foran klimahensyn. Å si opp avtalen ville åpnet nye dører i klimaarbeidet. 

Siden 2013 har EU bare kuttet en halv prosent (1990-utslipp) i året, noe som gjør at unionen ikke er i rute mot målsetningene sine for 2030. For en union med stort potensial for raske, billige og effektive klimakutt med utfasing av kull, er dette langt fra godt nok. EUs fornybardirektiv har i tillegg ført til en tredobling i import av pellets til bioenergi, noe som fører til dramatisk avskoging i landene unionen importerer fra. Dette gir økte globale utslipp, selv om disse utslippene ikke telles på EUs klimastatistikk. 

At Norge er en del av EUs system for kjøp og salg av klimakvoter gjør at vår egen nasjonale klimaomstilling blir utsatt. Gjennom å gå via EU har Norge fått godskrevet deltakelsen i klimakvotesystemet som et tilstrekkelig bidrag til Paris-forpliktelsene for kvotepliktig sektor, uavhengig av hvor mye som kuttes i våre nasjonale kvotepliktige utslipp. Nei til EU mener at det er på tide å sette egne mål for egne kutt i egne utslipp, heller enn å gjemme seg bak EU. Klimasaken er en viktig politisk sak for befolkningen. Folk ønsker klimahandling – ikke kreative markedsmekanismer og klimapolitisk avlatshandel. Derfor krever Nei til EU at Norge forlater EUs klimakvotesystem, til fordel for en nasjonal klimaplan som sikrer at vi får satt i gang vår egen klimaomstilling i tråd med et ambisiøst mål for egne utslippskutt i kvotepliktig sektor. 

Nei til EU krever at Norge: 

  • Tar tilbake råderetten over egen klimapolitikk 
  • Beholder sin frie stemme i internasjonale fora som FN. 
  • Sier opp EØS-avtalen for å utvide den klimapolitiske verktøykassen

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Buskerud med Nei'er på Landsmøtet

13. nov. 2020

Nei til EU avholdt sitt landsmøte fredag 6. og lørdag 7. november. Et annet sted enn planlagt - det var først tenkt i Drammen. En dag mindre enn tenkt - 2 i stedet for 3. Og: Elektronisk. Buskerud sin fylkesdelegasjon var samlet på Kongsberg, og hadde derfra internett-kontakt med resten av Landsmøtedeltagerne. Som også var samla på ulike steder.

Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

11. nov. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

Ta tilbake styringen av strømmen – nei til Energipakke 4 

11. nov. 2020

Energipakke 3 utløste en kraftig EØS-debatt, og rett etter nyttår skal Høyesterett vurdere Nei til EUs søksmål om at Stortingets ACER-vedtak er i strid med Grunnloven. 

EUs minstelønn passer ikke i Norge 

11. nov. 2020

EU-kommisjonen har sendt ut et forslag om å innføre en lovbestemt minstelønn der landene selv bestemmer lønnssatsen. Innføres dette i Norge vil det svekke fagbevegelsen og dermed den norske arbeidslivsmodellen. 

Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

11. nov. 2020

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.

EØS må sies opp – Alternativer finnes 

11. nov. 2020

Etter over 25 år med EØS-avtalen må vi konkludere med at det beste alternativet til denne såkalte handelsavtalen er å si den opp og ta lovgivningsmyndigheten tilbake. 

Roy Pedersen valgt til ny leder i Nei til EU  

07. nov. 2020

For første gang i sin 30-årige historie får Nei til EU en leder med sterke røtter i fagbevegelsen. 

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

– En varslet drosjekatastrofe 

04. nov. 2020

Frislippet i drosjenæringa gjør alle til tapere – unntatt Uber, Bolt og andre aktører med løsarbeid som bedriftskonsept. Dette er en varslet katastrofe som skyldes EØS, mener Nei til EU som avholder sitt landsmøte kommende helg.  

Nei til EUs landsmøte 6.–7. november: Delt innstilling på ny leder 

02. nov. 2020

Media inviteres til Nei til EUs landsmøte, som starter fredag 6. november 2020 kl. 14.30 og varer til lørdag 7. november kl. 16.00. 

– Det kan bli tøffe tider for EU-landbruket

30. okt. 2020

EU arbeider med nye mål for miljø og dyrevelferd i landbruket. Det kan gi mer klimavennlig matproduksjon og bedre dyrehelse i Europa. Men det kan også føre til at mer av maten blir importert fra andre deler av verden. Nei til EUs landbrukspolitiske seminar gikk EU-strategien Farm to Fork etter i sømmene.

Video-opplæring i SmartVote

29. okt. 2020

Videoen under er et opptak fra prøvelandsmøtet der delegatene fikk opplæring i SmartVote-systemet.