Nei til EU krever nasjonal råderett over klimapolitikken og norsk natur 

EUs arbeid for å redusere klimagassutslipp er ikke tilstrekkelig for å nå unionens egne mål, og innsatsen er langt fra tilstrekkelig i den klimakrisen verden står i.  

EUs indre marked, med fri flyt av varer tjenester, kapital og arbeidskraft er et dårlig utgangspunkt for å møte klimakrisen. EUs frie flyt gir økte transportutslipp og hindrer land fra å gå lengre i sin egen nasjonale klimapolitikk. Dersom Norge gikk ut av EUs indre marked kunne vi forbudt nysalg av bensinbiler, faset ut palmeolje fra biodrivstoff eller satt i verk andre klimatiltak uavhengig av EUs konkurransepolitikk. EØS-avtalen tvinger oss til å sette konkurransehensyn foran klimahensyn. Å si opp avtalen ville åpnet nye dører i klimaarbeidet. 

Siden 2013 har EU bare kuttet en halv prosent (1990-utslipp) i året, noe som gjør at unionen ikke er i rute mot målsetningene sine for 2030. For en union med stort potensial for raske, billige og effektive klimakutt med utfasing av kull, er dette langt fra godt nok. EUs fornybardirektiv har i tillegg ført til en tredobling i import av pellets til bioenergi, noe som fører til dramatisk avskoging i landene unionen importerer fra. Dette gir økte globale utslipp, selv om disse utslippene ikke telles på EUs klimastatistikk. 

At Norge er en del av EUs system for kjøp og salg av klimakvoter gjør at vår egen nasjonale klimaomstilling blir utsatt. Gjennom å gå via EU har Norge fått godskrevet deltakelsen i klimakvotesystemet som et tilstrekkelig bidrag til Paris-forpliktelsene for kvotepliktig sektor, uavhengig av hvor mye som kuttes i våre nasjonale kvotepliktige utslipp. Nei til EU mener at det er på tide å sette egne mål for egne kutt i egne utslipp, heller enn å gjemme seg bak EU. Klimasaken er en viktig politisk sak for befolkningen. Folk ønsker klimahandling – ikke kreative markedsmekanismer og klimapolitisk avlatshandel. Derfor krever Nei til EU at Norge forlater EUs klimakvotesystem, til fordel for en nasjonal klimaplan som sikrer at vi får satt i gang vår egen klimaomstilling i tråd med et ambisiøst mål for egne utslippskutt i kvotepliktig sektor. 

Nei til EU krever at Norge: 

  • Tar tilbake råderetten over egen klimapolitikk 
  • Beholder sin frie stemme i internasjonale fora som FN. 
  • Sier opp EØS-avtalen for å utvide den klimapolitiske verktøykassen

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.

Strømkrisa

15. okt. 2024

Strøm

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Kjemisk cocktail uten ende

03. juni 2024

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.