Nei til EU krever nasjonal råderett over klimapolitikken og norsk natur 

EUs arbeid for å redusere klimagassutslipp er ikke tilstrekkelig for å nå unionens egne mål, og innsatsen er langt fra tilstrekkelig i den klimakrisen verden står i.  

EUs indre marked, med fri flyt av varer tjenester, kapital og arbeidskraft er et dårlig utgangspunkt for å møte klimakrisen. EUs frie flyt gir økte transportutslipp og hindrer land fra å gå lengre i sin egen nasjonale klimapolitikk. Dersom Norge gikk ut av EUs indre marked kunne vi forbudt nysalg av bensinbiler, faset ut palmeolje fra biodrivstoff eller satt i verk andre klimatiltak uavhengig av EUs konkurransepolitikk. EØS-avtalen tvinger oss til å sette konkurransehensyn foran klimahensyn. Å si opp avtalen ville åpnet nye dører i klimaarbeidet. 

Siden 2013 har EU bare kuttet en halv prosent (1990-utslipp) i året, noe som gjør at unionen ikke er i rute mot målsetningene sine for 2030. For en union med stort potensial for raske, billige og effektive klimakutt med utfasing av kull, er dette langt fra godt nok. EUs fornybardirektiv har i tillegg ført til en tredobling i import av pellets til bioenergi, noe som fører til dramatisk avskoging i landene unionen importerer fra. Dette gir økte globale utslipp, selv om disse utslippene ikke telles på EUs klimastatistikk. 

At Norge er en del av EUs system for kjøp og salg av klimakvoter gjør at vår egen nasjonale klimaomstilling blir utsatt. Gjennom å gå via EU har Norge fått godskrevet deltakelsen i klimakvotesystemet som et tilstrekkelig bidrag til Paris-forpliktelsene for kvotepliktig sektor, uavhengig av hvor mye som kuttes i våre nasjonale kvotepliktige utslipp. Nei til EU mener at det er på tide å sette egne mål for egne kutt i egne utslipp, heller enn å gjemme seg bak EU. Klimasaken er en viktig politisk sak for befolkningen. Folk ønsker klimahandling – ikke kreative markedsmekanismer og klimapolitisk avlatshandel. Derfor krever Nei til EU at Norge forlater EUs klimakvotesystem, til fordel for en nasjonal klimaplan som sikrer at vi får satt i gang vår egen klimaomstilling i tråd med et ambisiøst mål for egne utslippskutt i kvotepliktig sektor. 

Nei til EU krever at Norge: 

  • Tar tilbake råderetten over egen klimapolitikk 
  • Beholder sin frie stemme i internasjonale fora som FN. 
  • Sier opp EØS-avtalen for å utvide den klimapolitiske verktøykassen

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Grønnvasker kapitalen

10. mai 2021

Økonomien trumfer økologien i EUs nye retningslinjer for bærekraftige investeringer.

Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

04. mai 2021

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

Hilsen fra Ungdom mot EU

30. april 2021

Vi i Ungdom mot EU er Nei til EU sin ungdomsorganisasjon. Folkestyre, solidaritet og miljø er våre sentrale punkter i vårt arbeid.

Veipakka inn i ny rundkjøring

15. april 2021

Veipakka til EU ble etter lang tids tautrekking vedtatt sommeren 2020. Nå vurderer EU-kommisjonen å gå nye runder med Rådet og parlamentet for å vurdere om den sosiale delen av veipakka «skader klimaet».

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Klimakrise og miljøkamp

16. mars 2021

Forurensningen stopper ikke ved landegrensene – heller ikke ved EUs grenser. Den største miljøutfordringen er de globale klimaendringene.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Buskerud med Nei'er på Landsmøtet

13. nov. 2020

Nei til EU avholdt sitt elektroniske landsmøte fredag 6. og lørdag 7. november. Buskerud sin fylkesdelegasjon var samlet på Kongsberg, og hadde derfra internett-kontakt med resten av landsmøtedeltagerne.

Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

11. nov. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

Ta tilbake styringen av strømmen – nei til Energipakke 4 

11. nov. 2020

Energipakke 3 utløste en kraftig EØS-debatt, og rett etter nyttår skal Høyesterett vurdere Nei til EUs søksmål om at Stortingets ACER-vedtak er i strid med Grunnloven. 

EUs minstelønn passer ikke i Norge 

11. nov. 2020

EU-kommisjonen har sendt ut et forslag om å innføre en lovbestemt minstelønn der landene selv bestemmer lønnssatsen. Innføres dette i Norge vil det svekke fagbevegelsen og dermed den norske arbeidslivsmodellen. 

Felles EU-gjeld er et stort skritt mot mer overnasjonalitet 

11. nov. 2020

Mer union gir økte motsetninger. EU har siden etableringen av fellesvalutaen befunnet seg i et skårfeste. En felles pengepolitikk, uten felles finanspolitikk har skapt økte spenninger i eurosonen.