Nei til EU krever nasjonal råderett over klimapolitikken og norsk natur 

EUs arbeid for å redusere klimagassutslipp er ikke tilstrekkelig for å nå unionens egne mål, og innsatsen er langt fra tilstrekkelig i den klimakrisen verden står i.  

EUs indre marked, med fri flyt av varer tjenester, kapital og arbeidskraft er et dårlig utgangspunkt for å møte klimakrisen. EUs frie flyt gir økte transportutslipp og hindrer land fra å gå lengre i sin egen nasjonale klimapolitikk. Dersom Norge gikk ut av EUs indre marked kunne vi forbudt nysalg av bensinbiler, faset ut palmeolje fra biodrivstoff eller satt i verk andre klimatiltak uavhengig av EUs konkurransepolitikk. EØS-avtalen tvinger oss til å sette konkurransehensyn foran klimahensyn. Å si opp avtalen ville åpnet nye dører i klimaarbeidet. 

Siden 2013 har EU bare kuttet en halv prosent (1990-utslipp) i året, noe som gjør at unionen ikke er i rute mot målsetningene sine for 2030. For en union med stort potensial for raske, billige og effektive klimakutt med utfasing av kull, er dette langt fra godt nok. EUs fornybardirektiv har i tillegg ført til en tredobling i import av pellets til bioenergi, noe som fører til dramatisk avskoging i landene unionen importerer fra. Dette gir økte globale utslipp, selv om disse utslippene ikke telles på EUs klimastatistikk. 

At Norge er en del av EUs system for kjøp og salg av klimakvoter gjør at vår egen nasjonale klimaomstilling blir utsatt. Gjennom å gå via EU har Norge fått godskrevet deltakelsen i klimakvotesystemet som et tilstrekkelig bidrag til Paris-forpliktelsene for kvotepliktig sektor, uavhengig av hvor mye som kuttes i våre nasjonale kvotepliktige utslipp. Nei til EU mener at det er på tide å sette egne mål for egne kutt i egne utslipp, heller enn å gjemme seg bak EU. Klimasaken er en viktig politisk sak for befolkningen. Folk ønsker klimahandling – ikke kreative markedsmekanismer og klimapolitisk avlatshandel. Derfor krever Nei til EU at Norge forlater EUs klimakvotesystem, til fordel for en nasjonal klimaplan som sikrer at vi får satt i gang vår egen klimaomstilling i tråd med et ambisiøst mål for egne utslippskutt i kvotepliktig sektor. 

Nei til EU krever at Norge: 

  • Tar tilbake råderetten over egen klimapolitikk 
  • Beholder sin frie stemme i internasjonale fora som FN. 
  • Sier opp EØS-avtalen for å utvide den klimapolitiske verktøykassen

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

I EU-spagaten

05. mai 2022

EUs klimamål står i direkte kontrast til målet MDG forfekter.

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

Klimapolitikk forankret i folket

19. april 2022

Gjennom EØS-avtalen, EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU har norsk miljøpolitikk blitt tilpasset EU. I stedet for å stille klare og planmessige krav til mål og kutt, og innføre strengere miljøkrav, venter vi på felles tiltak.

Ja til en klimapolitikk som er solidarisk og forankret i folket 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars

Norge må ut av EUs kvotemarked

21. des. 2021

Det har vært påfallende lite oppmerksomhet knyttet til at regjeringen, i Hurdalsplattformen, i praksis nærmest doblet Norges nasjonale klimamål.

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

EUs karbontoll kan øke klimautslippene

21. sep. 2021

EUs karbontoll kan skyve industriell aktivitet ut av Norge. Andre virkemidler er bedre egnet til å nå klimamålene. 

Utfordringer med EUs "Fit for 55"

20. sep. 2021

Det er viktig å vurdere om den sterke EU-tilknytningen i klimapolitikken er egnet til å kutte utslippene i tråd med vitenskapelige anbefalinger og politiske mål om å unngå og begrense klimaendringer.

EU-markeder i miljøkamp

30. aug. 2021

Miljøutfordringene er like uløste som før. Til gjengjeld har de sosiale forskjellene økt.