Ta tilbake styringen av strømmen – nei til Energipakke 4 

Energipakke 3 utløste en kraftig EØS-debatt, og rett etter nyttår skal Høyesterett vurdere Nei til EUs søksmål om at Stortingets ACER-vedtak er i strid med Grunnloven. 

Samtidig bygger Brussel energiunionen videre. EUs nye Energipakke 4 innebærer at energibyrået ACER, EU-kommisjonen (eller EØS-tilsynet ESA) og ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME), får enda mer myndighet på bekostning av nasjonal styring. Det gjelder spesielt utvikling og regulering av forbindelser over landegrensene, men også innad i Norge.  

Kontroll- og oppfølgingssystemet i EUs energiunion blir mer operativt og direkte, med energibyrået ACER på toppen. Det opprettes regionale koordineringssentra for kraftoverføring, og det er ACER som fastsetter regioninndelingen etter forslag fra el-systemoperatørene (som Statnett). Kostnadene fordeles mellom nasjonale nettselskap og betales over nettleien. Koordineringssentrene skal sikre at EUs lover blir fulgt, spesielt på mellomlandsforbindelser.  

ACERs direktør kan utplassere én eller flere tjenestemenn også i andre land enn ved hovedkontoret i Slovenia. EU-byrået kan etablere et slikt kontor selv om landet ikke vil. Det betyr at ACER kan drive en svært tett oppfølging av enkeltland, og med et eget forvaltningsapparat.  

ACER skal også følge med på strømprisen, og slå ned på statlig innblanding i markedet. ACERs forlengede arm RME kan ilegge store bøter til strømselskap i Norge som ikke følger EU-reglene eller pålegg fra ACER.  

Energipakke 4 har av EU blitt kalt «ren energi»-pakken. Ved å overføre myndighet til EUs energibyrå, via ESA og RME, og innordne seg EUs energiunion mister derimot Norge viktige verktøy for grønn omstilling. Norsk industriproduksjon basert på klimavennlig, fornybar kraft kan bli utkonkurrert, noe som driver opp produksjonen i land som ikke har den samme tilgangen på ren energi. EUs energiunion er dessuten en pådriver for mer vindkraft på land og effektkjøring av vannkraftverk, som er en trussel mot norsk natur.   

I EØS-avtalen skjer EU-tilpasningen bit for bit, slik at man best ser summen av suverenitetsavståelsen over tid. Energipakke 4 viser at de forutsetningene som regjeringspartiene H, V og Frp sammen med Ap og MDG la til grunn for ACER-vedtaket i 2018, ikke står seg. Norske myndigheter har ikke full styring og kontroll over alle avgjørelser som gjelder energitryggheten. Beslutninger om nye utenlandskabler er ikke en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. Flaskehalsinntektene kan bare unntaksvis benyttes til å redusere nett-tariffene.  

Energipakke 4 utgjør nok en inngripende suverenitetsavståelse i realiteten til EU, som Nei til EU mener er uakseptabel og pakken må derfor avvises. Blir pakken likevel tatt til behandling og avstemning må regjering og storting respektere de grensene Grunnloven setter for suverenitetsavståelse. Når saken skal behandles av Stortinget krever Nei til EU at det må skje etter Grunnlovens § 115 som forutsetter tre fjerdedels flertall, og at to tredjedeler av representantene er til stede, for å gjøre vedtak.  

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2020. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Norwegian Supreme Court to rule on ‘unconstitutional’ transfer of sovereignty 

25. sep. 2023

Transfer of authority to the EU Energy Agency ACER is at odds with the Norwegian Constitution, according to the civil action claim against the State Ministry of Foreign Affairs.

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Nei, NRK. Nei til EUs ACER-søksmål handler ikke om å «sabotere EØS-avtalen»

14. sep. 2023

Når NRK omsider nevner søksmålet Nei til EU har reist mot staten, velger Nyhetsmorgen å gi en forvrengt og feilaktig framstilling av hva saken dreier seg om.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?