– EU vil ha varene våre

– Farene med EØS-avtalen overstiger langt fordelene. Derfor krever vi at den blir sagt opp, sa Steffen Høiland i debatt om markedsmuligheter utenfor EØS på Nei til EUs rådsmøte.

Nei til EUs rådsmøte 6. april debatterte markedsmuligheter uten EØS. Debattanter var Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO, Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, og Steffen Høiland fra Fellesforbundet. Samtalen mellom de tre var ledet av Espen Løkeland-Stai fra Dagsavisen.

– For oss som jobber i leverandørindustrien er markedsadgang helt selvsagt. Men det er verden som er vårt markned. Våre arbeidere reiser verden rundt, til Asia, til Nigeria, til Brasil. Også til EU, men den største delen som går til EU, går til Storbritannia, som snart er ute av EU.

– Vi trenger avtaler og rammevilkår, men det betyr ikke nødvendigvis EØS. Hovedgrunnen til at vi kan konkurrere i denne leverandørbransjen er kompetanse.

– EØS fører til sosial dumping og undergraver norske lønns- og arbeidsvilkår. Det undergraver igjen den største konkurransefordelen vår, som er god kompetanse. Dersom kompetansen blir undergravd, hjelp det ikkje om vi har såkalt markedsadgang.

– Vi mener farene med EØS-avtalen langt overstiger fordelene med avtalen. Derfor krever vi avtalen blir sagt opp, sa Høiland.

– Markedstilgang er mer enn tollfrihet

NHO-direktør Tore Myhre viser til at markedsadgang er mer enn tollfrihet.

– Det er felles standardar og krav, blant annet til helse og miljø. Veterinæravtalen sikrer lik tilgang til markedet uten unødige hinder. Det handler om like konkurransevilkår. Dette vil ikke en frihandelsavtale sikre.

– Og det er mye som ikke blir omfattet av frihandelsavtaler. Det viktigste er handel med tjenester. EØS gjør Norge til ein tryggere plass å investere.

Myhre viste også til at EØS-motstanderne spriker i hvilke alternativ de ser for seg.

– Noen mener WTO-regelverket holder, andre vil ha frihandelsavatlen frå 1973. Noen vil ha en moderne frihandelsavtale, andre vil reforhandle EØS-avtalen.

– Bruk av reservasjonsretten vil være veldig uheldig, og det vil være et problem om store deler av EØS blir satt ut av spill. Det vil uthule EØS-avtalen.

– For oss er EØS en grunnleggende forutsetning for å opprettholde lønnsomme virksomheter i hele landet.

25 år siden EØS trådte i kraft

– Dette har jeg sett fram til, sa Kathrine Kleveland i sin innledning.

– Ved nyttår var det 25 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Vi trenger diskusjon om hva EØS-avtalen har betydd for Norge, og om alternativer til EØS-avtalen.

– Råderetten over naturressursene, alkoholpolitikken, likestillings- distrikts- og regionalpolitikken og arbeidslivet er eksempler der avtalen griper inn på en helt annen måte enn forutsatt.

– La oss diskutere markedsmuligheter utenfor EØS og la oss diskutere arbeidsplasser.

– For det første: EU tjener mer på markedsadgang og tollfrihet til Norge enn omvendt. EUs mål er å selge mest mulig og tjene mest mulig. Da er Norge et utrolig kjøpekraftig marked der vi skifter flatskjermer og har et høyere forbruk enn de fleste. Det Norge kjøper fra EU er for det meste ferdigvarer, alt fra skruer og pizza til biler og maskiner.

– Gå inn på Elkjøp eller Power der vi ser vi en global konkurranse. EU vil aldri gå inn på noen tollbarrierer når vi ser de japanske eller koreanske varene som de konkurrerer mot. EU har vunnet markedsandeler i Norge, mens Norge har tapt andeler på EU-markedet siden den gjensidige tollfriheten ble etablert på 1970-tallet – lenge før EØS-avtalen.

– EU har ingenting å vinne på bygge opp nye tollmurer.

– For det andre: EU vil ha varene våre. Størstedelen av norsk eksport til EU er råvarer og halvfabrikata. Det er innsatsvarer i EUs næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll.

– Både Norge og EU være tjent med å inngå en ny handelsavtale hvis vi går ut av EØS. EU inngår stadig nye avtaler, sist med Sør-Korea, Canada og Japan.

Stort bilde: Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO, Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, og Steffen Høiland fra Fellesforbundet under Nei til EUs rådsmøte. Foto: Sindre Humberset

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.

Enda mer makt til ACER?

05. aug. 2019

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak

Europabevegelsens skylapper

05. aug. 2019

Generalsekretær i Europabevegelsen mener EUs fire friheter er en naturlig utvidelse av nasjonalstaten og det nordiske samarbeidet.