– EU vil ha varene våre

– Farene med EØS-avtalen overstiger langt fordelene. Derfor krever vi at den blir sagt opp, sa Steffen Høiland i debatt om markedsmuligheter utenfor EØS på Nei til EUs rådsmøte.

Nei til EUs rådsmøte 6. april debatterte markedsmuligheter uten EØS. Debattanter var Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO, Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, og Steffen Høiland fra Fellesforbundet. Samtalen mellom de tre var ledet av Espen Løkeland-Stai fra Dagsavisen.

– For oss som jobber i leverandørindustrien er markedsadgang helt selvsagt. Men det er verden som er vårt markned. Våre arbeidere reiser verden rundt, til Asia, til Nigeria, til Brasil. Også til EU, men den største delen som går til EU, går til Storbritannia, som snart er ute av EU.

– Vi trenger avtaler og rammevilkår, men det betyr ikke nødvendigvis EØS. Hovedgrunnen til at vi kan konkurrere i denne leverandørbransjen er kompetanse.

– EØS fører til sosial dumping og undergraver norske lønns- og arbeidsvilkår. Det undergraver igjen den største konkurransefordelen vår, som er god kompetanse. Dersom kompetansen blir undergravd, hjelp det ikkje om vi har såkalt markedsadgang.

– Vi mener farene med EØS-avtalen langt overstiger fordelene med avtalen. Derfor krever vi avtalen blir sagt opp, sa Høiland.

– Markedstilgang er mer enn tollfrihet

NHO-direktør Tore Myhre viser til at markedsadgang er mer enn tollfrihet.

– Det er felles standardar og krav, blant annet til helse og miljø. Veterinæravtalen sikrer lik tilgang til markedet uten unødige hinder. Det handler om like konkurransevilkår. Dette vil ikke en frihandelsavtale sikre.

– Og det er mye som ikke blir omfattet av frihandelsavtaler. Det viktigste er handel med tjenester. EØS gjør Norge til ein tryggere plass å investere.

Myhre viste også til at EØS-motstanderne spriker i hvilke alternativ de ser for seg.

– Noen mener WTO-regelverket holder, andre vil ha frihandelsavatlen frå 1973. Noen vil ha en moderne frihandelsavtale, andre vil reforhandle EØS-avtalen.

– Bruk av reservasjonsretten vil være veldig uheldig, og det vil være et problem om store deler av EØS blir satt ut av spill. Det vil uthule EØS-avtalen.

– For oss er EØS en grunnleggende forutsetning for å opprettholde lønnsomme virksomheter i hele landet.

25 år siden EØS trådte i kraft

– Dette har jeg sett fram til, sa Kathrine Kleveland i sin innledning.

– Ved nyttår var det 25 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Vi trenger diskusjon om hva EØS-avtalen har betydd for Norge, og om alternativer til EØS-avtalen.

– Råderetten over naturressursene, alkoholpolitikken, likestillings- distrikts- og regionalpolitikken og arbeidslivet er eksempler der avtalen griper inn på en helt annen måte enn forutsatt.

– La oss diskutere markedsmuligheter utenfor EØS og la oss diskutere arbeidsplasser.

– For det første: EU tjener mer på markedsadgang og tollfrihet til Norge enn omvendt. EUs mål er å selge mest mulig og tjene mest mulig. Da er Norge et utrolig kjøpekraftig marked der vi skifter flatskjermer og har et høyere forbruk enn de fleste. Det Norge kjøper fra EU er for det meste ferdigvarer, alt fra skruer og pizza til biler og maskiner.

– Gå inn på Elkjøp eller Power der vi ser vi en global konkurranse. EU vil aldri gå inn på noen tollbarrierer når vi ser de japanske eller koreanske varene som de konkurrerer mot. EU har vunnet markedsandeler i Norge, mens Norge har tapt andeler på EU-markedet siden den gjensidige tollfriheten ble etablert på 1970-tallet – lenge før EØS-avtalen.

– EU har ingenting å vinne på bygge opp nye tollmurer.

– For det andre: EU vil ha varene våre. Størstedelen av norsk eksport til EU er råvarer og halvfabrikata. Det er innsatsvarer i EUs næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll.

– Både Norge og EU være tjent med å inngå en ny handelsavtale hvis vi går ut av EØS. EU inngår stadig nye avtaler, sist med Sør-Korea, Canada og Japan.

Stort bilde: Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO, Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, og Steffen Høiland fra Fellesforbundet under Nei til EUs rådsmøte. Foto: Sindre Humberset

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Hva skjer med Europeisk minstelønn?

22. sep. 2020

Dersom det kommer et direktiv om at alle enten skal være dekket av en tariffavtale eller ha minstelønn så er det i strid med vårt kollektive avtalesystemet.  Det betyr også at EU tilriver seg en myndighet nordisk fagbevegelse mener EU ikke har.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Grønnvask og pandemi setter fart på monopolenes Europa

14. aug. 2020

Med koronakrisa som ekstra drivkraft, forbereder EU seg på å omdefinere statsstøttereglene og antitrust-bestemmelsene. Et Europa underlagt et fåtall monopolselskaper rykker nærmere.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.