– EU vil ha varene våre

– Farene med EØS-avtalen overstiger langt fordelene. Derfor krever vi at den blir sagt opp, sa Steffen Høiland i debatt om markedsmuligheter utenfor EØS på Nei til EUs rådsmøte.

Nei til EUs rådsmøte 6. april debatterte markedsmuligheter uten EØS. Debattanter var Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO, Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, og Steffen Høiland fra Fellesforbundet. Samtalen mellom de tre var ledet av Espen Løkeland-Stai fra Dagsavisen.

– For oss som jobber i leverandørindustrien er markedsadgang helt selvsagt. Men det er verden som er vårt markned. Våre arbeidere reiser verden rundt, til Asia, til Nigeria, til Brasil. Også til EU, men den største delen som går til EU, går til Storbritannia, som snart er ute av EU.

– Vi trenger avtaler og rammevilkår, men det betyr ikke nødvendigvis EØS. Hovedgrunnen til at vi kan konkurrere i denne leverandørbransjen er kompetanse.

– EØS fører til sosial dumping og undergraver norske lønns- og arbeidsvilkår. Det undergraver igjen den største konkurransefordelen vår, som er god kompetanse. Dersom kompetansen blir undergravd, hjelp det ikkje om vi har såkalt markedsadgang.

– Vi mener farene med EØS-avtalen langt overstiger fordelene med avtalen. Derfor krever vi avtalen blir sagt opp, sa Høiland.

– Markedstilgang er mer enn tollfrihet

NHO-direktør Tore Myhre viser til at markedsadgang er mer enn tollfrihet.

– Det er felles standardar og krav, blant annet til helse og miljø. Veterinæravtalen sikrer lik tilgang til markedet uten unødige hinder. Det handler om like konkurransevilkår. Dette vil ikke en frihandelsavtale sikre.

– Og det er mye som ikke blir omfattet av frihandelsavtaler. Det viktigste er handel med tjenester. EØS gjør Norge til ein tryggere plass å investere.

Myhre viste også til at EØS-motstanderne spriker i hvilke alternativ de ser for seg.

– Noen mener WTO-regelverket holder, andre vil ha frihandelsavatlen frå 1973. Noen vil ha en moderne frihandelsavtale, andre vil reforhandle EØS-avtalen.

– Bruk av reservasjonsretten vil være veldig uheldig, og det vil være et problem om store deler av EØS blir satt ut av spill. Det vil uthule EØS-avtalen.

– For oss er EØS en grunnleggende forutsetning for å opprettholde lønnsomme virksomheter i hele landet.

25 år siden EØS trådte i kraft

– Dette har jeg sett fram til, sa Kathrine Kleveland i sin innledning.

– Ved nyttår var det 25 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Vi trenger diskusjon om hva EØS-avtalen har betydd for Norge, og om alternativer til EØS-avtalen.

– Råderetten over naturressursene, alkoholpolitikken, likestillings- distrikts- og regionalpolitikken og arbeidslivet er eksempler der avtalen griper inn på en helt annen måte enn forutsatt.

– La oss diskutere markedsmuligheter utenfor EØS og la oss diskutere arbeidsplasser.

– For det første: EU tjener mer på markedsadgang og tollfrihet til Norge enn omvendt. EUs mål er å selge mest mulig og tjene mest mulig. Da er Norge et utrolig kjøpekraftig marked der vi skifter flatskjermer og har et høyere forbruk enn de fleste. Det Norge kjøper fra EU er for det meste ferdigvarer, alt fra skruer og pizza til biler og maskiner.

– Gå inn på Elkjøp eller Power der vi ser vi en global konkurranse. EU vil aldri gå inn på noen tollbarrierer når vi ser de japanske eller koreanske varene som de konkurrerer mot. EU har vunnet markedsandeler i Norge, mens Norge har tapt andeler på EU-markedet siden den gjensidige tollfriheten ble etablert på 1970-tallet – lenge før EØS-avtalen.

– EU har ingenting å vinne på bygge opp nye tollmurer.

– For det andre: EU vil ha varene våre. Størstedelen av norsk eksport til EU er råvarer og halvfabrikata. Det er innsatsvarer i EUs næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll.

– Både Norge og EU være tjent med å inngå en ny handelsavtale hvis vi går ut av EØS. EU inngår stadig nye avtaler, sist med Sør-Korea, Canada og Japan.

Stort bilde: Tore Myhre, internasjonal direktør i NHO, Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, og Steffen Høiland fra Fellesforbundet under Nei til EUs rådsmøte. Foto: Sindre Humberset

reLATERT

Se alle arrangementer

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

08. mai 2020

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».

Utenriksministeren feilinformerer Stortinget om eksport til EU

08. mai 2020

I sin EU/EØS-redegjørelse 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU. Det er langt unna sannheten.