– Stortinget har satt til side folket og Grunnloven

– Striden rundt energimarkedspakken og ACER vekker enormt engasjement og sterke følelser i det norske folk som vi må tilbake til forrige EU-kamp i 1994 for å finne maken til, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Stortingsflertallet har i dag, den 22. mars 2018, godtatt samtlige direktiver og forordninger som inngår i EUs tredje energimarkedspakke.

– Tross alle forsikringer før valget om at handlingsrommet i EØS-avtalen skulle brukes aktivt, ser vi nok en gang at dette handlingsrommet, det vil si vetoretten, ikke blir brukt, sier Kleveland.

– Fagbevegelsen, kommuner, fylkesting, ordførere, partier og organisasjoner har sagt nei eller har krevd at saken utsettes. Dette engasjementet blir ikke borte. Det vil gi seg uttrykk i et voksende krav om at EØS-avtalen må sies opp.

– Stortinget har med alminnelig flertall avvist at suverenitetsavståelsen må skje ifølge Grunnlovens § 115 og dens krav om tre fjerdedels flertall. Som svar på en slik arroganse fra stortingsflertallets side, vil Nei til EU sammen med alliansepartnere undersøke muligheten for et søksmål for å få kjent dagens stortingsvedtak ugyldig. Grunnlovens bestemmelser må respekteres og følges.

– Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer og om det finnes politikere med ryggrad til å bruke det.

En egen reguleringsmyndighet (RME) vil få vide fullmakter over norsk kraft- og energipolitikk. RME kan ikke og skal ikke styres eller påvirkes av nasjonale politiske organer. RME kan utelukkende instrueres av energibyrået ACER og EU, via EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA.

– Da EØS-avtalen ble inngått for 25 år siden, var uinnskrenket nasjonal kontroll over energisektoren en forutsetning, slik det også var med fiskeri- og landbrukspolitikken. EØS-avtalens ivrigste forsvarere har alltid framholdt vår rett til å si nei – vetoretten – som en sikkerhetsventil. Ved hver eneste korsvei har vi samtidig sett at avtalens sterkeste forsvarere truer med at vetoretten ikke må brukes likevel, angivelig fordi det «kan sette vårt forhold til Europa i fare».

Det foreligger landsmøtevedtak mot ACER i to av de tre partiene i den islandske regjeringskoalisjonen.

– Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer og om det finnes politikere med ryggrad til å bruke det.

– Nei til EU advarer i denne situasjonen på det sterkeste mot at norske myndigheter utøver noen som helst form for politisk press mot vårt islandske broderfolk og Alltinget. Det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.

  • For spørsmål og kommentarer, kontakt Kathrine Kleveland, på 928 25 162.
  • Pressebilde til fri bruk kan lastes ned fra vår Flickr-side her.

reLATERT

Se alle arrangementer

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Fornybardirektivet på 1-2-3

24. okt. 2024

EU presser på for at Norge skal innføre fornybardirektivet i EØS-avtalen. Se videoen med Morten Harper her!

Brev fra Brussel

14. okt. 2024

EU-kommisjonen omtaler seg selv som en nøytral «vokter av traktatene». Om Fru Justitia er blind, er det bare på ett øye.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.