– Stortinget har satt til side folket og Grunnloven

– Striden rundt energimarkedspakken og ACER vekker enormt engasjement og sterke følelser i det norske folk som vi må tilbake til forrige EU-kamp i 1994 for å finne maken til, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Stortingsflertallet har i dag, den 22. mars 2018, godtatt samtlige direktiver og forordninger som inngår i EUs tredje energimarkedspakke.

– Tross alle forsikringer før valget om at handlingsrommet i EØS-avtalen skulle brukes aktivt, ser vi nok en gang at dette handlingsrommet, det vil si vetoretten, ikke blir brukt, sier Kleveland.

– Fagbevegelsen, kommuner, fylkesting, ordførere, partier og organisasjoner har sagt nei eller har krevd at saken utsettes. Dette engasjementet blir ikke borte. Det vil gi seg uttrykk i et voksende krav om at EØS-avtalen må sies opp.

– Stortinget har med alminnelig flertall avvist at suverenitetsavståelsen må skje ifølge Grunnlovens § 115 og dens krav om tre fjerdedels flertall. Som svar på en slik arroganse fra stortingsflertallets side, vil Nei til EU sammen med alliansepartnere undersøke muligheten for et søksmål for å få kjent dagens stortingsvedtak ugyldig. Grunnlovens bestemmelser må respekteres og følges.

– Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer og om det finnes politikere med ryggrad til å bruke det.

En egen reguleringsmyndighet (RME) vil få vide fullmakter over norsk kraft- og energipolitikk. RME kan ikke og skal ikke styres eller påvirkes av nasjonale politiske organer. RME kan utelukkende instrueres av energibyrået ACER og EU, via EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA.

– Da EØS-avtalen ble inngått for 25 år siden, var uinnskrenket nasjonal kontroll over energisektoren en forutsetning, slik det også var med fiskeri- og landbrukspolitikken. EØS-avtalens ivrigste forsvarere har alltid framholdt vår rett til å si nei – vetoretten – som en sikkerhetsventil. Ved hver eneste korsvei har vi samtidig sett at avtalens sterkeste forsvarere truer med at vetoretten ikke må brukes likevel, angivelig fordi det «kan sette vårt forhold til Europa i fare».

Det foreligger landsmøtevedtak mot ACER i to av de tre partiene i den islandske regjeringskoalisjonen.

– Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer og om det finnes politikere med ryggrad til å bruke det.

– Nei til EU advarer i denne situasjonen på det sterkeste mot at norske myndigheter utøver noen som helst form for politisk press mot vårt islandske broderfolk og Alltinget. Det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.

  • For spørsmål og kommentarer, kontakt Kathrine Kleveland, på 928 25 162.
  • Pressebilde til fri bruk kan lastes ned fra vår Flickr-side her.

reLATERT

Se alle arrangementer

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

– Det er en dramatisk situasjon

01. nov. 2022

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.

ACER-saken er i gang i lagmannsretten

31. okt. 2022

– Saken gjelder dypest sett samfunnets funksjonsdyktighet – energiforsyning, uttalte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i sitt innledningsforedrag for retten.

ACER-saken i Borgarting lagmannsrett 31. oktober 

26. okt. 2022

Borgarting lagmannsrett starter mandag 31. oktober behandlingen av ACER-søksmålet. Nye vitner i saken er blant annet statsråd Marte Mjøs Persen (Ap) samt to andre tidligere olje- og energiministre.