– Stortinget har satt til side folket og Grunnloven

– Striden rundt energimarkedspakken og ACER vekker enormt engasjement og sterke følelser i det norske folk som vi må tilbake til forrige EU-kamp i 1994 for å finne maken til, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Stortingsflertallet har i dag, den 22. mars 2018, godtatt samtlige direktiver og forordninger som inngår i EUs tredje energimarkedspakke.

– Tross alle forsikringer før valget om at handlingsrommet i EØS-avtalen skulle brukes aktivt, ser vi nok en gang at dette handlingsrommet, det vil si vetoretten, ikke blir brukt, sier Kleveland.

– Fagbevegelsen, kommuner, fylkesting, ordførere, partier og organisasjoner har sagt nei eller har krevd at saken utsettes. Dette engasjementet blir ikke borte. Det vil gi seg uttrykk i et voksende krav om at EØS-avtalen må sies opp.

– Stortinget har med alminnelig flertall avvist at suverenitetsavståelsen må skje ifølge Grunnlovens § 115 og dens krav om tre fjerdedels flertall. Som svar på en slik arroganse fra stortingsflertallets side, vil Nei til EU sammen med alliansepartnere undersøke muligheten for et søksmål for å få kjent dagens stortingsvedtak ugyldig. Grunnlovens bestemmelser må respekteres og følges.

– Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer og om det finnes politikere med ryggrad til å bruke det.

En egen reguleringsmyndighet (RME) vil få vide fullmakter over norsk kraft- og energipolitikk. RME kan ikke og skal ikke styres eller påvirkes av nasjonale politiske organer. RME kan utelukkende instrueres av energibyrået ACER og EU, via EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA.

– Da EØS-avtalen ble inngått for 25 år siden, var uinnskrenket nasjonal kontroll over energisektoren en forutsetning, slik det også var med fiskeri- og landbrukspolitikken. EØS-avtalens ivrigste forsvarere har alltid framholdt vår rett til å si nei – vetoretten – som en sikkerhetsventil. Ved hver eneste korsvei har vi samtidig sett at avtalens sterkeste forsvarere truer med at vetoretten ikke må brukes likevel, angivelig fordi det «kan sette vårt forhold til Europa i fare».

Det foreligger landsmøtevedtak mot ACER i to av de tre partiene i den islandske regjeringskoalisjonen.

– Nå er det Alltinget og ikke det norske Storting som vil vise om handlingsrommet i EØS-avtalen eksisterer og om det finnes politikere med ryggrad til å bruke det.

– Nei til EU advarer i denne situasjonen på det sterkeste mot at norske myndigheter utøver noen som helst form for politisk press mot vårt islandske broderfolk og Alltinget. Det vil verken det norske eller det islandske folk tolerere.

  • For spørsmål og kommentarer, kontakt Kathrine Kleveland, på 928 25 162.

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke

03. april 2025

Ren energi eller dysfunksjonelt marked? Det er tema i Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke.