Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.

Det finnes en rekke ulike alternativer til dagens EØS-avtale.[169] Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen. Sveits sa i en folkeavstemning nei til EØS-avtalen. I stedet for EØS har Sveits inngått avtaler direkte med EU på ulike områder, både om handel med varer og tjenester og samarbeid om blant annet miljø og klima. I hvor stor grad Sveits må tilpasse seg EUs regler har vært et stridsspørsmål i flere av forhandlingsrundene om nye eller endrede avtaler. EU har ønsket en ny rammeavtale, som Sveits har avvist av hensyn til sin suverenitet. Særlig på tre områder har Sveits satt foten ned for overstyring. Det gjelder reglene for statsstøtte, ubegrenset tilgang for EU-borgere til det sveitsiske velferdssystemet samt vern mot lavtlønnskonkurranse og sosial dumping.

På julaften 2020 ble Storbritannia og EU enige om den nye handels- og samarbeidsavtalen etter brexit. Storbritannia har gått ut av EUs indre marked. Likevel er handelen med alle varer mellom Storbritannia og EU uten toll eller kvoter, inkludert sjømat. I 2021 og 2022 hadde Storbritannia høyere økonomisk vekst enn alle de tre største EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia (målt i BNP). I 2022 var eksportverdien for varer og tjenester i Storbritannia igjen høyere enn i 2019 – både til EU og land utenfor EU.

EUs handelsavtaler med Canada (CETA) og Japan (EUJEPA) har blitt kritisert for en markedsliberalistisk agenda og å gi store selskaper mye albuerom. På den andre siden mener EU, Canada og Japan at avtalene gir økonomiske gevinster. For eksempel gir avtalene tilnærmet tollfri handel med sjømat.

9.1 Avtaleverket mellom Sveits og EU

6. desember 1992 stemte Sveits nei til EØS-avtalen. Nei-flertallet var knapt – 50,3 prosent mot 49,7 – men det var flertall mot avtalen i hele 18 av de 26 kantonene. Befolkningens nei til EØS var om ikke overraskende, så i alle fall stikk i strid med myndighetenes anbefalinger. Et par måneder tidligere hadde begge kamrene i nasjonalforsamlingen godkjent avtalen med klart flertall. Det vedtaket ble nå satt til side.

Fem måneder tidligere hadde den sveitsiske regjeringen dessuten søkt om EU-medlemskap. Avstemningen førte til stans i forhandlingene. Siden ble et nytt initiativ for å gjenoppta medlemskapsforhandlingene avvist ved folkeavstemning i 2001, der 76,8 prosent stemte nei.

I stedet for EØS har Sveits inngått en rekke avtaler direkte med EU på avgrensede områder, flere av dem samlet i to avtalepakker: Bilateral I inngått i 1999 og Bilateral II fra 2004. Utover de to avtalepakkene er det også inngått avtaler om blant annet forenklet tollkontroll, forskning, klima og miljø. Alt i alt er forholdet mellom Sveits og EU regulert av rundt 120 avtaler. Dette er ordinære folkerettslige avtaler på begrensede områder, med frihandelsavtalen fra 1972 som den mest omfattende.

I den norske EU-debatten blir EØS-avtalen ofte fremhevet som et alternativ til en stor mengde bilaterale avtaler. Det som ikke nevnes, er at Norge har omtrent 100 bilaterale avtaler med EU, i tillegg til EØS-avtalen.

9.1.1 Gjennomføring av avtalene

I de fleste tilfellene er det etablert en såkalt felleskomité med representanter fra Sveits og EU for hver av avtalene. Det gjelder både eldre avtaler som frihandelsavtalen fra 1972 og avtalene i Bilateral I og II. Komiteene skal sørge for gjennomføring av avtalene. De skal oppklare misforståelser og rette opp eventuelle feil i tolkning og praksis. Komiteene kan gjøre mindre tilpasninger og oppdateringer i regelverket, og foreslå utvidelse av avtalen eller nye avtaler det bør forhandles om. Det er også komiteene som skal avklare tvister mellom EU og Sveits. Vedtak krever enighet (konsensus).

Komiteene møtes minst én gang i året. EU og Sveits veksler på å lede komiteene. Fra Sveits kommer medlemmene i hovedsak fra sentraladministrasjonen, men kantonene er representert i de komiteene som særlig berører regionale myndigheter, for eksempel avtalene om offentlig innkjøp og fri bevegelse av personer.

Sveits har en viss innflytelse på utviklingen av nytt EU-regelverk, ved at nasjonale eksperter deltar i komiteene som forbereder relevant lovgivning for EU-kommisjonen. Innflytelsen og innsynet er formalisert bare i Sveits sine avtaler om lufttransport, Schengen og Dublin-systemet, men sveitsiske eksperter har i praksis deltatt i omtrent samme omfang som fra de andre EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein).

Avtaler mellom Sveits og EU

Bilateral pakke I, 1999

  1. Fri bevegelse for personer
  2. Gjensidig godkjenning av tekniske varestandarder
  3. Offentlig innkjøp
  4. Handel med visse landbruksvarer
  5. Luftfart
  6. Landtransport
  7. Forskningssamarbeid

 

Bilateral pakke II, 2004

  1. Justis- og asylsamarbeid (Schengen/Dublin)
  2. Handel med bearbeidede landbruksvarer
  3. Deltagelse i filmprogrammene (MEDIA)
  4. Deltagelse i utdanningsprogrammene
  5. Deltagelse i Det europeiske miljøbyrået (EEA)
  6. Statistikk
  7. Skattlegging av formue
  8. Pensjonsbeskatning
  9. Bekjempelse av økonomisk svindel

 

Noen andre avtaler

  • 1972: Frihandelsavtalen
  • 1974: Avtale angående urmakerindustrien
  • 1985: Vitenskapelig og teknologisk samarbeid
  • 1986: Handel med bearbeidede landbruksvarer
  • 1989: Handel med elektroniske datasystemer
  • 1989: Forsikringer
  • 1990: Forenklet tollkontroll av varer
  • 1995: Handel med bestemte landbruksvarer og fiskeprodukter
  • 2004: Europol
  • 2008: Eurojust
  • 2009: Forenklet tollkontroll av varer
  • 2012: Samarbeid angående EUs forsvarsfond
  • 2013: Avtale om deltagelse i satellittnavigasjonsprogrammene Galileo og EGNOS
  • 2017: Inngåelse av avtale om klimakvotehandel
  • 2017: Samarbeid om regulering av kjemikalier

9.1.2 Statiske avtaler, som kan utvikles

I hvor stor grad Sveits må tilpasse seg EUs regler har vært et stridsspørsmål i flere av forhandlingsrundene om nye eller endrede avtaler. Avtalene er som utgangspunkt vanlige folkerettslige avtaler. Alle endringer forutsetter enighet mellom EU og Sveits. Tvister skal avgjøres i de felles komiteene. Det er ikke etablert noen egen håndhevingsinstans, og uenigheter mellom EU og Sveits kan ikke henvises til EU-domstolen eller rettsapparatet i Sveits. Hver part er ansvarlig for gjennomføringen på sitt område.

 Avtalene er i bunn og grunn statiske. Det er ingen forpliktelse til å endre dem og heller ingen selvstendige organer som suverent fortolker innholdet. Samtidig bygger både Bilateral I og II på rettslikhet mellom partene og lik praksis av regelverket. Sveits er ikke bundet av EU-domstolens rettspraksis etter tidspunktet for at en avtale har trådt i kraft. Ny relevant praksis diskuteres i den felles komiteen, som vurderer konsekvensene og bestemmer om den skal anvendes.

9.1.3 Konflikter skal løses i forhandlinger

Hvis EU endrer sitt regelverk på et av områdene i de bilaterale avtalene, er det ingen automatikk i at Sveits skal gjøre tilsvarende tilpasninger. Er endringene små, vil Sveits som regel på selvstendig grunnlag gjøre lignende justeringer. Hvis endringene er store, antas det at partene tar initiativ til forhandlinger om en ny avtale. Det ligger imidlertid ikke noen forpliktelse til dette i avtalemodellen.

 Ettersom det ikke er etablert egne håndhevingsinstitusjoner, løses konflikter gjennom forhandlinger mellom partene. Dette er en modell som favoriserer status quo, fordi endringer forutsetter enighet. Avtalen om luftfart (Bilateral I) skiller seg ut når det gjelder konfliktløsning. Her skal EU-kommisjonen og EU-domstolen håndheve konkurransereglene gjennom tilsyn og tvisteløsning. For øvrig håndteres avtalen av en felleskomité.

9.1.4 Strid om rammeavtale

Sveits fikk i 2021 nok av at EU insisterte på en såkalt rammeavtale på Unionens premisser. Årelange forhandlingsrunder om en EØS-lignende avtale med iboende dynamikk ble avbrutt i mai 2021. Begrunnelsen var knyttet til den sveitsiske suvereniteten.

I mer enn ti år har forskjellige EU-topper høylytt eller lavmælt ytret at de helst hadde sett en mer dynamisk EØS-løsning for Sveits. I juli 2010 sa daværende rådspresident Herman van Rompuy at Sveits fortløpende må akseptere EUs regelverk hvis de vil ha tilgang til det indre markedet. Svaret fra Sveits har hele veien vært at de bilaterale avtalene fungerer utmerket.

Begge sider har interesse av at dialogen fortsetter. I februar 2022 vedtok Forbundsrådet sin forhandlingslinje overfor EU, der man vil videreføre «den bilaterale vei». Hva de institusjonelle spørsmålene angår, vil sveitserne ha det de kaller en vertikal tilnærming til en samlet avtalepakke. Det vil si at institusjonelle bindinger forankres i hvert av de enkelte bilaterale avtaleområdene, og ikke horisontalt eller generelt (som i EØS). En horisontal tilnærming slik som i det havarerte forslaget til rammeavtale, er «ikke en opsjon».[170] 

Formuleringene fra Forbundsrådet tyder på at Sveits prøver å bevege EU i retning av et kompromiss, og det kan se ut til at sveitserne har lyktes. I desember 2023 ble EU-kommisjonen og Forbundsrådet enige om et 13 sider langt dokument, en «felles forståelse», som beskriver hvordan det bilaterale forholdet mellom Sveits og EU skal utvikles videre.[171] Dokumentet fastslår at en rammeavtale som EU tidligere har ønsket nå er lagt til side, og at Sveits kan opprettholde sine regler for arbeidslivet. EU ønsker avtaler om strøm, matsikkerhet og helse.

9.1.5 Stor handelspartner for EU

Sveits er et lite land, men rangerer likevel høyt som handelspartner for unionen. Alpelandet er på fjerdeplass som eksportmarked for varer fra EU og femte størst blant landene EU importerer fra. Handelsforbindelsen er tettest mot Tyskland, Østerrike og Slovenia. Etter en dupp i 2020 som følge av pandemien, er handelen med EU tilbake på gamle nivåer og økende.

Ved siden av frihandelsavtalen fra 1972 har Sveits og EU 120 bilaterale avtaler seg imellom. Disse inngår i 23 ulike avtalesektorer.[172] Dette er «statiske» avtaler som spenner over en lang rekke områder, fra handel til transport og medisinsk utstyr. Normalen har vært at disse avtalene fornyes med visse mellomrom. Etter bruddet i forhandlingene om en rammeavtale har EU ventet med å oppdatere de bilaterale avtalene, som et slags pressmiddel for å få til en ny avtale.

9.1.6 Skjermer velferd og arbeidsliv

Særlig på tre områder har Sveits satt foten ned for overstyring utenfra. Det gjelder reglene for statsstøtte, ubegrenset tilgang for EU-borgere til det sveitsiske velferdssystemet og sist, men ikke minst, vern mot lavtlønnskonkurranse og sosial dumping.

Alt dette kan og vil sveitserne bestemme selv. Sveits trenger ikke forholde seg til et ESA som blander seg inn i landets arbeidslover og regelverk, slik Norge må. Avtalen om fri bevegelse av personer mellom Sveits og EU og unionens medlemsland, omfatter ikke full frihet til å yte tjenester. Sveits tillater ikke utenlandsregistrerte bemanningsbyråer å operere i landet.[173] Slike begrensninger går på tvers av en rekke EU-direktiver og forordninger, som vikarbyrådirektivet og tjenestedirektivet.

Beskyttelsesreglene blir aktivt kontrollert og håndhevet av sveitsiske arbeidsmarkedsmyndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og fagbevegelsen i lokale Arbeidsrettsråd. Disse tre instansene har inspeksjonsrett og gjensidig rett til å representere hverandre ved kontroller på arbeidsplassene.

I praksis er det oftest fagforeningene som står for kontrollen på vegne av Arbeidsrettsrådet, en kontroll som også etterser at sveitsiske lønnsbestemmelser og arbeidstidsregler blir etterlevd. Inspeksjonsretten innebærer også myndighet til å ilegge bøter på opptil 30 000 euro. Alle kostnadene ved utøvelse av kontroll blir dekket av myndighetene, uten noe budsjettmessig «tak» som ellers kunne ha begrenset antall kontroller.

Dette betyr ikke at alt er harmonisk i sveitsisk arbeidsliv. Lokalt registrerte bemanningsbyråer er for eksempel blant de utfordringene den sveitsiske fagbevegelsen har. Men lovverket gir godt vern, og det kan oppdateres uten fare for å bli overkjørt av EØS-rettens forrang.

Den sveitsiske fagbevegelsen SGB følger nøye med på hva som skjer i Europa for øvrig. SGB har konkludert med at håndhevingsdirektivet fra Brussel i mindre grad handler om å utvikle verktøy mot sosial dumping enn om å begrense mulighetene til å beskytte lønna.[174]

9.1.7 Holder tilbake vann i magasinene

Sveits har ikke godtatt EUs tredje energimarkedspakke og er ikke med i ACER, der reguleringsmyndighetene i EØS har plass (også RME i Norge, uten stemmerett). Derimot deltar Swissgrid i samarbeidsorganet for de europeiske systemoperatørene ENTSO-E, sammen med Statnett.

Landet er plassert midt i Europa og har ikke mindre enn 41 mellomlandsforbindelser (mot 17 i Norge). Dette gjør at Sveits i stor grad er et transittland for elektrisitet. For egen del er landet mer enn selvforsynt med elektrisitet sommerstid, men avhengig av import om vinteren.

Energimiksen innenlands består av førti prosent kjernekraft, mens vannkraft utgjør mesteparten av det resterende. En betydelig andel av husholdningene bruker gass til oppvarming, likevel importerer Sveits mindre gass enn det som er typisk for EU (15 mot 22 prosent).[175]

En stor del av kraftproduksjonen er som i Norge offentlig eid gjennom aksjeselskaper, som igjen er helt eller delvis eid av kantonene (fylkene).

Som i resten av Europa har strømprisen økt, og myndighetene oppmuntrer til energisparing. Fagbevegelsen sier i en uttalelse at husholdningene i Sveits rammes langt mindre enn for eksempel husstander i Storbritannia, men krever statlige støtteordninger til utsatte familier.

Forbundsrådet påla høsten 2022 kraftprodusentene å holde tilbake vann i magasinene for å avverge en mulig forsyningskrise til vinteren. Reservene skal fungere som en forsikring uavhengig av markedet.[176]

Systemoperatøren Swissgrid, tilsvarende norske Statnett, opptrer i flere sammenhenger på linje med EU i energispørsmål. Til forskjell fra Statnett er Swissgrid ikke eid av staten, men av kraftprodusenter som hovedsakelig, direkte eller indirekte, er offentlig eid av kantoner og bykommuner.

Markedsjef Maurice Dierick i Swissgrid sier i en podkast fra Energi Norge at det er slitsomt å måtte inngå avtaler med reguleringsmyndighetene i nabolanda og vil heller at Sveits har en plass ved bordet i ACER.[177] Nettverkskodene og den detaljerte styringen av kraftutvekslingen som kommer fra de europeiske systemoperatørenes samarbeidsorgan ENTSO-E, fra energibyrået ACER og fra EU-kommisjonen kan nemlig ikke adopteres uten videre. De må være i overenstemmelse med sveitsisk lov.

9.1.8 Jernbane på egne skinner

For europeisk jernbane har Sveits betydning som den viktigste korridoren mellom Nord- og Sør-Europa. Dette har trolig vært medvirkende til at landet har tilsluttet seg den tekniske pilaren i EUs fjerde jernbanepakke, mens markedspilaren (eller den politiske delen) blir avvist. Tilslutningen til den tekniske pilaren innebærer at Sveits gradvis har innført regelverket og at det nasjonale jernbanetilsynets oppgaver blir harmonisert med dem til jernbanebyrået ERA. Sertifikater utstedt av den føderale transportmyndigheten blir ansett som likeverdige med sertifikater utstedt av ERA.

I praksis betyr det at Sveits gradvis innarbeider de gjeldende EU-kravene i sveitsisk lov, men uten at dette pålegger Sveits ytterligere forpliktelser.[178] Det vil si at utvidede fullmakter til det overnasjonale jernbanebyrået ERA fra EU-kommisjonens side ikke automatisk får effekt. Den sveitsiske jernbaneforskriften henviser til samtrafikkdirektivet og sikkerhetsdirektivet, men ikke til ERA-forordningen.[179]

De mer markedsorienterte direktivene og forordningene som blant annet krever obligatorisk konkurranse, vil sveitserne ikke ha noe av. Det er altså fullt mulig å innføre de delene av EUs jernbaneregelverk som innebærer fornuftig standardisering og som er forenlige med nasjonale behov og ønsker, uten å svelge resten.

Det hører med til historien at Sveits har innført deler av både andre og tredje jernbanepakke, men ikke hele. Når det gjelder grensekryssende trafikk, forholder de sveitsiske jernbanemyndighetene seg til de motsvarende myndighetene i nabolandene.

9.1.9 Landbruk og beredskap

I 1994 vedtok Stortinget å avskaffe monopolet til TINE i norsk landbruk. Da startet også krangelen om melka, tilskuddsordninger og rammebetingelser i den nybakte EØS-staten Norge.

Sveitserne (som hadde sagt nei takk til EØS) brukte tida på noe mer matnyttig enn å innlemme tusenvis av rettsakter fra EU i lovverket sitt. De avholdt i stedet en folkeavstemning om framtida til sveitsisk landbruk.

Folket bestemte at Sveits måtte produsere det landets vegetasjon og topografi ga muligheter for. Hva kunne alt gresset i åssider og daler brukes til? Jo, til å produsere ost! Slik skapte Sveits det som ble et osteeventyr.[180]

Også på mange andre områder setter sveitserne matberedskap i sentrum. En beskjeden årlig beredskapsskatt på 10–15 sveitserfranc sikrer fire måneders matberedskap i landet. Usikre tider gjør at beredskapen er utvidet til et halvt år.

En tilsvarende matberedskap har ikke Norge hatt siden vi ble del av Det indre markedet gjennom EØS. Det er jo bare å importere i trange tider, har omkvedet vært. Men som vi har sett i Europa de siste åra: Hestene bites når krybben er tom.

9.2 Storbritannias handels- og samarbeidsavtale

På julaften 2020 ble Storbritannia og EU enige om den nye handels- og samarbeidsavtalen. Den trådte midlertidig i kraft 1. januar 2021, og endelig i kraft 1. mai samme år etter godkjennelsen i EU-parlamentet og Ministerrådet. Det er en omfattende avtale, og på mange måter er den balansert.

9.2.1 Håndheving og tvisteløsning

Avtalen har et system for håndhevelse og tvisteløsning. Britene er ikke underlagt EU-domstolen, og det er opprettet en egen tvisteløsningsmekanisme der partene er likeverdige. Partnerskapsrådet og underutvalg på de ulike sektorene står for dialog, overvåking og implementering. Hvis dette ikke fører frem, kan begge parter kreve at en sak legges frem for det uavhengige voldgiftspanelet, som avgjør spørsmålet med bindende virkning. Ved manglende overholdelse av avtalen kan voldgiftspanelet tillate at den andre parten suspenderer deler av avtalen.

Tabell som sammenligner tre ulike avtaler.
Figur 9.1: En sammenligning av avtalen mellom Storbritannia (UK) og EU med EØS-avtalen og Handelsavtalen av 1973.

9.2.2 Fri varehandel

Storbritannia har gått ut av EUs indre marked. Likevel er handelen med alle varer mellom Storbritannia og EU uten toll eller kvoter, inkludert sjømat. Varehandelen skal være så fri for hindringer som mulig. Avtalen har regler om tekniske handelshindringer, sanitære og fytosanitære tiltak (dyre- og plantehelse), samt et bredt og frivillig samarbeid om reguleringer.

Det er grensekontroll av varer og eksportsertifikater for matvarer. Men Storbritannia og EU skal tilstrebe samsvarende produktkrav. Dessuten er det gjensidig anerkjennelse for sertifisering av medisiner, kjemikalier, økologiske produkter, kjøretøy og vin. Tollkontroll er innført, slik også Norge har overfor EU, med fremtidig samarbeid om forenklinger.

Det er altså ingen toll mellom Storbritannia og EU, heller ikke på bearbeidede fiskeprodukter. Til sammenligning har Norge to prosent toll på laks til EU og 14–18 prosent toll på bearbeidede fiskeprodukter som for eksempel røkt laks.

Reglene om veterinære forhold skal ikke forårsake unødvendige hindringer for handel med varer. Helse- eller sunnhetssertifikater utstedt av henholdsvis EU og Storbritannia sine veterinærmyndigheter skal følge varer i eksport og være gyldige i avtalens geografiske område. Begge parter praktiserer WTO-systemet med samsvarsvurderinger. Altså at det som i det ene land anses som sikker menneskeføde, anses i utgangspunktet som sikker føde også i importlandet.

9.2.3 Handel med tjenester

Avtalen omfatter også tjenester, men her er det ikke full frihandel. Bestemmelser fastsetter ikke-diskriminering av utenlandske tjenesteytere og markedsadgang. Partene kan ikke kreve at tjenesteyter etablerer seg i landet.

Det er ikke lenger fri flyt av arbeidskraft. EU-borgere likestilles i stor grad med borgere fra andre land. Avtalen har et system med «midlertidig personbevegelse for tjenesteytere» og en ramme for gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Det er vertslandets regler som gjelder. Storbritannia har innført et eget poengbasert system for arbeidsinnvandring.

Avtalen tilrettelegger for digital handel, datastrømmer og utveksling av personopplysninger. Den skal ivareta intellektuelle eiendomsrettigheter (IPR). Storbritannia deltar ikke i den europeiske patentdomstolen eller EUs enhetspatent. Finanstjenester ble overlatt til videre forhandlinger, men EU og Storbritannia har foreløpig ikke inngått noen ny endelig avtale om sektoren. London er fortsatt Europas største senter for finanshandel, og fra britisk side synes det ikke å være høyt prioritert å få tilbake samme tilgang til EU-markedet. Snarere synes det som brexit mest har svekket EUs finanssektor.[181]

9.2.4 «Rettferdig konkurranse»

Avtalen har også bestemmelser om såkalt rettferdig konkurranse innenfor blant annet statsstøtte, konkurranseområdet, arbeidsvilkår og sosial beskyttelse, miljø og helse, klima og skatt.

Storbritannia er ikke lenger underlagt EUs statsstøtteregler, og kan støtte næringslivet etter sine egne regler. Avtalen har likevel et rammeverk som skal sikre «sammenlignbare» støtteregimer, med et eget tilsyn og slike saker kan håndheves direkte for britiske domstoler. Avtalen åpner på dette området for ensidige beskyttelsestiltak.

Den britiske regjeringen lanserte i september 2022 en omfattende strømstøtte til næringslivet, med beløp utover de rammene EU har satt. Til sammenligning er den norske strømstøtten for næringslivet tilpasset EUs retningslinjer.

9.2.5 Fiskeriforvaltning

Storbritannia har forlatt EUs felles fiskeripolitikk, og EU-hav (12 til 200 nautiske mil) er igjen britisk hav. Det er en overgangsperiode frem til 30. juni 2026. Britene skal gradvis få fiske mer i sin egen sone tilsvarende 25 prosent av verdien av det EU fisker i dag. 15 prosent overføres i 2021. Nivået i reduksjon for EUs andel varierer mellom fiskebestandene.

9.2.6 Utenfor energiunionen

Storbritannia er ikke underlagt EUs energibyrå ACER og ikke del av energiunionen. Avtalen har bestemmelser som gir fortsatt integrert energisystem for hele den irske øy. Dessuten er det gjensidig adgang til partenes energimarked både for elektrisitet og gass gjennom eksisterende og fremtidige forbindelser.

9.2.7 Transport

For luftfart er det ikke endringer for flyvninger mellom Storbritannia og EU. Det er ikke lenger fritt frem med kabotasje, det vil si å fly innenriks i hverandres områder. På veitransporten er det også fortsatt fri internasjonal transport mellom partene. Adgangen til kabotasje er begrenset (én tur innen syv dager). Det er åpen adgang til jernbanemarkedene som før. «Eurotunnelen» er regulert i en egen avtale mellom Storbritannia og Frankrike. På sjøtransport er det gjensidig markedsadgang.

9.2.8 Programsamarbeid

Storbritannia deltar i EUs forskningsprogram Horizon Europe. Britene har ikke ønsket å delta i utdanningsprogrammet Erasmus+, og vil i stedet ordne studentutvekslingen bilateralt. Britene betaler for programdeltagelsen på vanlig måte (ut fra BNP). Storbritannia betaler ingen «EØS-midler».

9.2.9 Avtalen mellom Norge og Storbritannia

I juni 2021 inngikk Norge en ny handelsavtale med Storbritannia, som har mye av det samme innholdet som britenes avtale med EU. Storbritannia er det landet Norge eksporterer mest til. Avtalen er forhandlet frem av Norge, Island og Liechtenstein. Det fjerde EFTA-landet Sveits har tidligere inngått egne avtaler med britene.

Tollfriheten for industrivarer, som Norge har hatt til Storbritannia i over 60 år, er videreført. Det skal være enkle prosedyrer for fortolling. Alle tidligere tollpreferanser for sjømat er også videreført. I forhold til EØS gir den nye avtalen forbedret markedsadgang for hvitfisk, reker og flere andre sjømatprodukter.

Det er avtalt et rammeverk for samarbeid på det veterinære området, slik at handelen skal flyte så godt som mulig. Den norske eksporten skal ha de samme vilkår som eksport fra EU. 

Samtidig fikk Storbritannia totalt 26 eksportkvoter på svin, kylling, egg og frukt og grønt (blant annet jordbær og salat). Dette kan utgjøre en ekstra import som er negativt for norsk landbruk. 

Avtalen omfatter også tjenester og investeringer. Enkelte bestemmelser på disse områdene er kritisert for at de kan begrense muligheten for fremtidig politisk styring.  Markedsadgangen som er gitt kan ikke begrenses, unntatt sektorer der det er tatt forbehold i avtalen som helsetjenester og offentlig utdanning. I tillegg til denne frys-bestemmelsen er det også såkalte skralleklausuler. Nasjonale reguleringer skal ikke endres i en mer restriktiv retning, så fremt det ikke er avtalt unntak. Eventuell uenighet om en ny norsk regulering bryter med avtalen, blir et politisk spørsmål mellom partene.

9.2.10 Økonomisk utvikling etter brexit

Pandemien og ettervirkningene av den, energikrisen i Europa og høy prisstigning har gjort det særskilt krevende å vurdere virkningene av brexit for økonomi og handel. Det er likevel flere forhold som taler for at verdiskapningen i Storbritannia står seg godt utenfor EU. For eksempel hadde Storbritannia høyere økonomisk vekst enn alle de tre største EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia i 2021 og 2022 (målt i BNP).

Det internasjonale pengefondet IMFs prognose World Economic Outlook (oktober 2023) sier at Storbritannia får en lavere vekst i 2024 (0,6 prosent), begrunnet med høye renter og energipriser. I 2025 øker veksten til 2 prosent, det samme som Tyskland og mer enn Frankrike og Italia. Fra 2026 og årene videre til 2028, der prognosen slutter, forventer IMF at Storbritannia har en vekst som er høyere enn alle de tre store EU-landene.

En gjennomgang av britisk økonomi fra De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte[182] viser at handelen med varer til EU gikk ned fra 2019 til 2020, men tok seg en del opp igjen i 2021. Et viktig poeng er at det er særlig importen som er redusert, mens eksporten fra Storbritannia til EU er ganske stabil. Dette har bidratt til å styrke Storbritannias handelsbalanse overfor EU. Likeledes for handelen med tjenester er import betydelig mer redusert enn eksport, noe som bidrar til å styrke den britiske handelsbalansen. Dette tyder på at selve markedsadgangen til EU er et mindre problem enn andre årsaker, for eksempel de som er knyttet til pandemien, og at mer av produksjonen har gått til hjemmemarkedet.

I 2022 var eksportverdien for varer og tjenester i Storbritannia igjen høyere enn i 2019 – både til EU og land utenfor EU. For eksempel har Storbritannia en betydelig eksport av finanstjenester, men også juridiske tjenester og utdanning. London er fortsatt Europas største senter for finanshandel. En del firma har styrket eller etablert kontorer i EU-land, men i antall ansatte har dette vært marginalt i en bransje som sysselsetter over én million personer.

Når det gjelder varer, skriver næringsorganisasjonen MAKEuk i sin status for 2023:

«Med et betydelig hopp i produksjonen til 224 milliarder pund, har Storbritannia klatret fra 9. til 8. plass på den globale produksjonsrangeringen, og stadfester vår rolle som en nøkkelaktør i industrien.»[183] 

Eksportverdien har økt kraftig for blant annet mat og drikke, medisiner og kjemikalier, metaller og maskiner. Handelen med andre deler av verden har gått opp, men også etter brexit er Nederland, Tyskland, Irland og Frankrike blant landene britene eksporterer mest varer til.

9.3 EUs avtaler med Japan og Canada

EUs handelsavtale med Canada (CETA) trådte midlertidig i kraft i september 2017, og det meste av avtalen er gjort gjeldende i påvente av godkjennelse i alle EU-landene. Handelsavtalen med Japan (EUJEPA) trådte i kraft i februar 2019. Avtalene har blitt kritisert for en markedsliberalistisk agenda og å gi store selskaper mye albuerom. På den andre siden mener EU, Canada og Japan at avtalene gir økonomiske gevinster.

9.3.1 Avvikler tollsatser

Rapporten «Norge, EØS og alternative tilknytningsformer» fra Menon Economics, utgitt i september 2019, vurderer EØS-avtalen opp mot avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

CETA-avtalen har blant annet som mål å eliminere alle tollsatser mellom Canada og EU-landene i løpet av 7 år, også på sjømat. EU og Canada forplikter seg til ikke å behandle varer de importerer fra hverandre mindre gunstig enn varer som er produsert innenlands. Avtalen omfatter også tjenestehandel, og oppfordrer til samarbeid om reguleringer og standarder.

Avtalen mellom EU og Japan vil gradvis eliminere tollsatser over en periode på 15 år. Avtalen har ellers mange likhetstrekk med CETA. Menon Economics skriver i rapporten:

«Begge avtalene inneholder betydelige innrømmelser for EUs del, noe som åpner opp for at det også kan være mulig å få til lignende innrømmelser fra EU i andre avtaler.»[184]

Menon-rapporten vurderer hvilken betydning en overgang fra EØS-avtalen til en handelsavtale av samme type som CETA/EUJEPA vil ha for de ulike norske eksportnæringene. EØS-avtalen har begrenset betydning for eksport av olje, gass og råvarer, og rapporten ser derfor på næringer utenom olje og gass.

9.3.2 Sjømat

Både CETA og EUJEPA gir over tid nærmest full tollfrihet på sjømat. Menon Economics skriver:

«Sett opp mot EØS-avtalen vil disse avtalene derfor kunne gi bedre tollvilkår for norske eksportører til EU.»[185] 

Det er ikke en fullstendig harmonisering med EUs regelverk på det veterinære området, men CETA fastsetter at Canda og EU skal strømlinjeforme importen der det er viktigst. Det skal da ikke være behov for å klarere om varen følger gjeldende veterinære bestemmelser på grensen før den importeres. Kontrollen på grensen skal begrenses til 15 prosent av sjømaten som eksporteres mellom de to landene.

9.3.3 Prosessindustrien

Prosessindustrien produserer varer som i all hovedsak er sikret tollfrihet gjennom avtaler som CETA og EUJEPA. Menon påpeker at denne industrien er sårbar for handelskonflikter med tredjeland. Det er vanskelig å vurdere om EØS-avtalen gir et bedre vern mot slike hendelser enn Canada og Japans avtaler, ettersom slike konflikter i stor grad reguleres gjennom avtaleverket i WTO.

9.3.4 Teknologiindustrien

Teknologiindustrien har full tollfrihet med en CETA-avtale. Håndtering av industrielt rettsvern vil også stort sett bli ivaretatt gjennom disse avtalene. Håndtering av standarder i eksporten til EU vil bli mer komplisert uten en EØS-avtale, men tilpasning til EUs fremtidige standarder og reguleringer vil kunne lette noe av dette problemet.  

9.3.5 Reiselivsnæringen

Reiselivsnæringen vil i liten grad bli berørt av å gå over til ordninger som de to avtalene.

9.3.6 Tjenestehandel

CETA er svært omfattende når det gjelder tjenestehandel, oppsummerer Menon-rapporten. Det inkluderer bestemmelser for nasjonal behandling av tjenester, bestelandsklausuler (MFN) og markedstilgang, og har som formål å liberalisere tjenestehandelen mellom Canada og EU. De to førstnevnte bestemmelsene pålegger regjeringene å behandle de utenlandske tjenestetilbyderne minst like godt som innenlands tilbydere. Markedstilgangsbestemmelsen forhindrer at regjeringer begrenser antallet tilbydere. Offentlige anskaffelser er unntatt, som helse, utdanning og vannforsyning.

9.3.7 Maritim og offshore leverandørindustri

Eksporten av skip og utstyr vil i liten grad bli påvirket av et skifte fra en EØS-avtale til en CETA-lignende avtale, ettersom handelen med denne typen varer vil være tollfri. Avtalene gir ikke like godt vern om retten til å utføre arbeid knyttet til eksport (tjenester som installasjon og vedlikehold), men leverandører fra land utenfor EU (eksempelvis Korea, Kina og Singapore) evner i høy grad å konkurrere med europeiske foretak på disse markedene uten en EØS-avtale.

9.3.8 Finansielle tjenester

Næringen har en rekke gjensidige godkjenningsordninger som en bilateral avtale av CETA-typen ikke kan besvare fullt ut. Det er også litt usikkert om man kan fullt ut kompensere med ensidig tilpasning til alle EU-direktivene og forordningene som regulerer sektoren. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre at dette er en næring som blir stadig mer internasjonalisert, som vil gjøre det enklere å operere som tjenesteyter uten en EØS-avtale.

9.3.9 Fornybar sektor

Eksport til EU av fornybar energi i form av krafteksport baseres på langsiktige energikontrakter med stor strategisk betydning for EU-land. Som en relativt integrert aktør i det europeiske kraftsystemet må man forvente at norske kraftleverandører vil få tilgang til de europeiske markedene i fremtiden, påpeker Menon Economics.

Hvordan har Norges eksport til EU utviklet seg sammenlignet med land utenfor EØS?

Graf som sammenligner utvikling av vareeksport til EU mellom Norge, Japan, Canada, Island og Sveits.
Figur 9.2: Indeksert utvikling i vareeksport til EU i volum, uten olje. Basisår 2008=100. Kilde: Menon Economics / EU-kommisjonen.

Omkring 95 prosent av EUs import kommer utenfra EØS, det vil si fra andre land enn Norge, Island og Liechtenstein. De aller fleste av verdens land handler med EU uten en EØS-avtale.

Menon Economics sammenligner i rapporten «Norge, EØS og alternative tilknytningsformer» eksporten til EU fra Norge og Island (begge i EØS) med eksporten fra Japan, Canada og Sveits i perioden 2008-2018.[186] Canada, som frem til CETA-avtalen i 2017 ikke hadde noen handelsavtale med EU, har økt eksporten mest.

Island og Sveits har hatt relativt lik, flat utvikling i eksport til EU. Japan opplevde et fall etter finanskrisen, men volumet har igjen tatt seg opp siden 2013. Canada har opplevd en høyere vekst enn de øvrige landene siden 2012.

EU importerer relativt store volum fra canadisk prosessindustri, og denne eksporten har økt markant mellom 2008 og 2018. I 2018 utgjorde primærvarer som matvarer, råmaterialer og energi 31 prosent av canadisk eksport til EU, mens varer fra prosessindustrien utgjorde 45 prosent. Norge har en betydelig mer råvarebasert eksport til EU enn det Canada har.

Noter

[169] Se Alternativrapporten, mars 2012, https://neitileu.no/aktuelt/alternativ-til-eos-kortversjonen

[170] «Beziehungen zur EU: Der Bundesrat legt Stossrichtung für Verhandlungspaket fest», https://www.fedpol.admin.ch/ejpd/de/home/aktuell/mm.msg-id-87349.html

[171] Questions & Answers on the Common Understanding with Switzerland, 15.12.2023, https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/qanda_23_6603

[172] https://www.fedlex.admin.ch/de/sector-specific-agreements/EU-acts-register

[173] Cross-border service provision (EU/EFTA), Staatssekretariat für Migration.

[174] https://www.sgb.ch/blog/blick-nach-europa/details/bruessel-gegen-echten-schutz

[175] https://www.swissinfo.ch/eng/switzerland-braces-for-winter-energy-crunch/47893144

[176] https://www.swissinfo.ch/eng/swiss-government-sets-up-hydropower-reserve-in-case-of-need/47882706

[177] Intervju med markedsdirektøren for Swissgrid i podkasten «Fornybaren» (fra ca. 6 minutter i sendingen): https://shows.acast.com/fornybaren/episodes/swissgrid

[178] Rollmaterial-Zulassungen und Sicherheitsbescheinigungen: Einbezug der Schweiz in die neuen EU-Verfahren noch dieses Jahr geplant, https://www.bav.admin.ch/bav/de/home/publikationen/bav-news/ausgaben-2019/ausgabe-september-2019/artikel-3.html

[179] Verordnung über Bau und Betrieb der Eisenbahnen, https://www.fedlex.admin.ch/eli/cc/1983/1902_1902_1902/de

[180] De har kranglet i 28 år!, https://heimkunnskap.no/de-har-kranglet-i-28-ar/?fbclid=IwAR3fNq3hMd2jvhnoGPna7HNkwOPsJt2uWDhqohmPwohNh2ZN-0CSQPA5aCo

[181] EU struggles to find way forward on financial services after Brexit, 03.05.2022, https://www.politico.eu/article/eu-struggles-to-find-way-forward-on-financial-services-after-brexit/

[182] Etter brexit, De Facto-notat 1:2022.

[183] UK Manufacturing, The Facts: 2023, www.makeuk.org

[184] Menon Economics, Norge, EØS og alternative tilknytningsformer, 2019, s. 8.

[185] Ibid., s. 5.

[186] Menon-publikasjon nr. 61/2019. Koronapandemien skapte store forstyrrelser i internasjonal varehandel, og utvalget har av den grunn ikke innhentet supplerende handelstall for de senere årene.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.