5 fakta om Norges handel med EU og Europa

En handelsavtale for vår tid? Fem viktige fakta om hvorfor norsk handel vil klare seg minst like godt med en handelsavtale som med EØS-avtalen.

Gå direkte til:


1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen som ble inngått før EØS igjen regulere handelen. Det fremgår av EØS-avtalens artikkel 120. Frihandelsavtalen er velprøvd og sikrer tollfrihet for industrivarer til EU. Fastlandsindustriens eksport til EU økte med frihandelsavtalen, mens eksportandelen til de samme EU-landene har sunket etter at EØS-avtalen trådte i kraft. Frihandelsavtalen regulerer i dag handel utenfor EØS-avtalen, som fisk og enkelte landbruksprodukter, og oppdateres fortløpende.

femfaktaomhandel s2

2. WTO-regelverket forbyr EU å innføre toll eller mengdebegrensninger på handelen med Norge

Både Norge og EU-landene er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon WTO. Hensikten med WTO er å sikre en stadig friere handel mellom medlemslandene. Regelverket forbyr derfor Norge og EU å øke tollsatser eller å begrense importen på ensidig basis. WTO har også en egen avtale for frihandel med tjenester, GATS-avtalen, som forplikter Norge og EU.

WTO pålegger at standarder og godkjenningsordninger ikke skal skape unødvendige handelshindringer. EU kan ikke innføre nye produktstandarder over natten, norske produsenter må få tid til å tilpasse seg.

Laks
Uavhengig av EØS er det internasjonale handelsregler som EU må respektere. WTO ga Norge medhold i den såkalte laksekrigen, der EU hadde lagt ulovlig toll på norsk laks.

«Norsk eksport til EU i dag preges i stor grad av produkter fra prosessindustrien, samt sjømat og produkter knyttet til maritim/offshore. I tillegg eksporterer vi en del forretningstjenester. (…) Vi finner at de største eksportørene til EU i mindre grad er avhengige av EØS-avtalens vilkår, sammenlignet med et eventuelt innhold i en moderne bilateral handelsavtale.»
Menon Business Economics
Rapporten Norge og EØS: Handelsmønstere og rammer for samhandel i EØS-avtalen (2013)


3. EU har all økonomisk interesse av å inngå en fornyet handelsavtale

Norge selger varer og tjenester EU trenger. Vi er EUs femte viktigste handelspartner. Norge er både en viktig leverandør og et kjøpesterkt marked for EU. Derfor har EU all interesse av å forhandle med Norge om en fornyet handelsavtale hvis vi sier opp EØS-avtalen.

Næringslivets behov

Størstedelen av eksporten til EU er råvarer og halvfabrikata. Det er innsatsvarer i EUs næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll.
Det Norge kjøper fra EU er derimot for det meste ferdigvarer, alt fra skruer og pizza til biler og maskiner. EU har vunnet markedsandeler i Norge, mens Norge har tapt andeler på EU-markedet etter at den gjensidige tollfriheten ble etablert på 1970-tallet – lenge før EØS-avtalen. EU har ingenting å vinne på bygge opp nye tollmurer.

EU tjener mest på tjenestene

EU-landene selger mer tjenester til Norge enn vi selger til EU, så EU vil ønske å inkludere også tjenestehandel i en ny avtale. Det norske underskuddet i tjenestehandelen med EU er 53,2 milliarder kroner (2015).

Da EØS-avtalen ble forhandlet fram tidlig på nittitallet, var den tenkt som en overgangsløsning før EU-medlemskap for Norge og de andre EFTA-landene. EØS-avtalen ble konstruert som et middel for tilpasning til EU – ikke med mål om å skape en varig og balansert handelsavtale. Nye forhandlinger – med andre forutsetninger – kan gi Norge en bedre og mer likestilt avtale.

femfaktaomhandel s5
En ny handelsavtale med EU skal erstatte EØS-avtalens frie flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft med likeverdig markedsadgang mellom Norge og EU for varer og tjenester. Tollvernet for landbruksvarer kan igjen styrkes.

4. Andre land handler godt med EU uten EØS-avtalen

Nærmere 95 prosent av EUs import kommer fra andre land enn Norge og de to andre EFTA-landene i EØS-avtalen. Amerikanske selskaper, kinesesiske, japanske og sveitsiske selger varer og tjenester til EU helt uten noen EØS-avtale. EUs importører og forbrukere har selvsagt ikke interesse av at varene og tjenestene de vil kjøpe blir dyre eller vanskelig å få tak i.

Et eksempel på at EØS-avtalen ikke utgjør noen forskjell for handelen er utviklingen i eksport til EU fra Norge og Sveits. Eksportkurvene følger hverandre tett, selv om Sveits er utenfor EØS og i stedet har handelsavtaler med EU.

femfaktaomhandel s6

«Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville ’spille hasard med norske arbeidsplasser’, slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden. Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før.»
Hallvard Bakke, tidligere handelsminister (Ap)
Dagsavisen 20.11.2003.


5. Store deler av Norges eksport-marked forlater nå EU og EØS

Storbritannia melder seg ut av EU i mars 2019. Etter en overgangsperiode ut 2020, skal britene også forlate det indre markedet og dermed EØS.

Storbritannia er i dag det største eksportmarkedet for norske varer. I 2015 utgjorde Storbritannia 25,4 prosent av norsk vareeksport til EU. Når britene forlater EU, flytter altså en fjerdedel av eksporten ut av EU og EØS. Storbritannia er dessuten det største markedet for norsk leverandørindustri. Den oljebaserte leverandørindustrien er Norges største, med 160 000 ansatte og en årlig eksport på 180 milliarder kroner.

18264-internasjonal-omsetning-for-norsk-leverandor-industri

Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2017, 10 største land. Kilde: Rystad Energy


 Ressurser

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi lar oss ikke påtvinge ei jernbanepakke vi ikke vil ha   

25. sep. 2021

Det er vanskeligere å få EU-direktiver ut av EØS-avtalen enn å få dem inn. Som et siste spark til velgerne og den kommende regjeringa dytter Solberg-regjeringa EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen.    

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Seier eller nederlag?

19. sep. 2021

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Nei til EU med stand i Tromsø og Harstad

04. sep. 2021

Lørdag 4. september hadde Nei til EU stand på torgene både i Tromsø og Harstad. Det ble delt ut valgkampavis med istikk som viser stortingskandidatenes holdning til viktige EU- og EØS-spørsmål, og også annet relevant informasjonsmateriell fra Nei til EU. Bildet er fra standen i Tromsø.