5 fakta om Norges handel med EU og Europa

En handelsavtale for vår tid? Fem viktige fakta om hvorfor norsk handel vil klare seg minst like godt med en handelsavtale som med EØS-avtalen.

Gå direkte til:


1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen som ble inngått før EØS igjen regulere handelen. Det fremgår av EØS-avtalens artikkel 120. Frihandelsavtalen er velprøvd og sikrer tollfrihet for industrivarer til EU. Fastlandsindustriens eksport til EU økte med frihandelsavtalen, mens eksportandelen til de samme EU-landene har sunket etter at EØS-avtalen trådte i kraft. Frihandelsavtalen regulerer i dag handel utenfor EØS-avtalen, som fisk og enkelte landbruksprodukter, og oppdateres fortløpende.

femfaktaomhandel s2

2. WTO-regelverket forbyr EU å innføre toll eller mengdebegrensninger på handelen med Norge

Både Norge og EU-landene er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon WTO. Hensikten med WTO er å sikre en stadig friere handel mellom medlemslandene. Regelverket forbyr derfor Norge og EU å øke tollsatser eller å begrense importen på ensidig basis. WTO har også en egen avtale for frihandel med tjenester, GATS-avtalen, som forplikter Norge og EU.

WTO pålegger at standarder og godkjenningsordninger ikke skal skape unødvendige handelshindringer. EU kan ikke innføre nye produktstandarder over natten, norske produsenter må få tid til å tilpasse seg.

Laks
Uavhengig av EØS er det internasjonale handelsregler som EU må respektere. WTO ga Norge medhold i den såkalte laksekrigen, der EU hadde lagt ulovlig toll på norsk laks.

«Norsk eksport til EU i dag preges i stor grad av produkter fra prosessindustrien, samt sjømat og produkter knyttet til maritim/offshore. I tillegg eksporterer vi en del forretningstjenester. (…) Vi finner at de største eksportørene til EU i mindre grad er avhengige av EØS-avtalens vilkår, sammenlignet med et eventuelt innhold i en moderne bilateral handelsavtale.»
Menon Business Economics
Rapporten Norge og EØS: Handelsmønstere og rammer for samhandel i EØS-avtalen (2013)


3. EU har all økonomisk interesse av å inngå en fornyet handelsavtale

Norge selger varer og tjenester EU trenger. Vi er EUs femte viktigste handelspartner. Norge er både en viktig leverandør og et kjøpesterkt marked for EU. Derfor har EU all interesse av å forhandle med Norge om en fornyet handelsavtale hvis vi sier opp EØS-avtalen.

Næringslivets behov

Størstedelen av eksporten til EU er råvarer og halvfabrikata. Det er innsatsvarer i EUs næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll.
Det Norge kjøper fra EU er derimot for det meste ferdigvarer, alt fra skruer og pizza til biler og maskiner. EU har vunnet markedsandeler i Norge, mens Norge har tapt andeler på EU-markedet etter at den gjensidige tollfriheten ble etablert på 1970-tallet – lenge før EØS-avtalen. EU har ingenting å vinne på bygge opp nye tollmurer.

EU tjener mest på tjenestene

EU-landene selger mer tjenester til Norge enn vi selger til EU, så EU vil ønske å inkludere også tjenestehandel i en ny avtale. Det norske underskuddet i tjenestehandelen med EU er 53,2 milliarder kroner (2015).

Da EØS-avtalen ble forhandlet fram tidlig på nittitallet, var den tenkt som en overgangsløsning før EU-medlemskap for Norge og de andre EFTA-landene. EØS-avtalen ble konstruert som et middel for tilpasning til EU – ikke med mål om å skape en varig og balansert handelsavtale. Nye forhandlinger – med andre forutsetninger – kan gi Norge en bedre og mer likestilt avtale.

femfaktaomhandel s5
En ny handelsavtale med EU skal erstatte EØS-avtalens frie flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft med likeverdig markedsadgang mellom Norge og EU for varer og tjenester. Tollvernet for landbruksvarer kan igjen styrkes.

4. Andre land handler godt med EU uten EØS-avtalen

Nærmere 95 prosent av EUs import kommer fra andre land enn Norge og de to andre EFTA-landene i EØS-avtalen. Amerikanske selskaper, kinesesiske, japanske og sveitsiske selger varer og tjenester til EU helt uten noen EØS-avtale. EUs importører og forbrukere har selvsagt ikke interesse av at varene og tjenestene de vil kjøpe blir dyre eller vanskelig å få tak i.

Et eksempel på at EØS-avtalen ikke utgjør noen forskjell for handelen er utviklingen i eksport til EU fra Norge og Sveits. Eksportkurvene følger hverandre tett, selv om Sveits er utenfor EØS og i stedet har handelsavtaler med EU.

femfaktaomhandel s6

«Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville ’spille hasard med norske arbeidsplasser’, slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden. Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før.»
Hallvard Bakke, tidligere handelsminister (Ap)
Dagsavisen 20.11.2003.


5. Store deler av Norges eksport-marked forlater nå EU og EØS

Storbritannia melder seg ut av EU i mars 2019. Etter en overgangsperiode ut 2020, skal britene også forlate det indre markedet og dermed EØS.

Storbritannia er i dag det største eksportmarkedet for norske varer. I 2015 utgjorde Storbritannia 25,4 prosent av norsk vareeksport til EU. Når britene forlater EU, flytter altså en fjerdedel av eksporten ut av EU og EØS. Storbritannia er dessuten det største markedet for norsk leverandørindustri. Den oljebaserte leverandørindustrien er Norges største, med 160 000 ansatte og en årlig eksport på 180 milliarder kroner.

18264-internasjonal-omsetning-for-norsk-leverandor-industri

Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2017, 10 største land. Kilde: Rystad Energy


 Ressurser

reLATERT

Se alle arrangementer

Kommer strømprisen til å øke ytterligere?

06. jan. 2022

Ja, det skal vi ikke se bort fra. Vi har så vidt begynt på januar, og erfaring tilsier at det blir en kald bolk hver eneste vinter. Magasinene våre er nedtappa og eksporten foregår for fullt. Etter mitt syn så er det jeg vil kalle «galskapens politikk».

Medlemstilbud som varmer

05. jan. 2022

Bli med i kampen mot høye strømpriser. Vest-Agder Nei til EU har et tilbud til deg som vil bli medlem, en velkomstgave som varmer.

Konsekvenser for det norske samfunnet må komme mer tydelig frem

04. jan. 2022

Vi etterlyser nærmere vurderinger av konsekvenser i Norge av EØS-relevante regler, både når de er under utarbeidelse i EU og etter vedtak i EU.

Protokollerte jernbaneløfter

27. des. 2021

Stortinget behandlet 20. desember et representantforslag fra Rødt om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV i EØS-avtalen. Forslaget ble nedstemt, men «legges ved protokollen».

ACER-anken er levert lagmannsretten  

22. des. 2021

Nei til EU mener at Oslo tingrett har vurdert bevisene i ACER-saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Dommen i sin helhet ankes.

– Favorisering av eget næringsliv er forbudt, sier ESA

20. des. 2021

Island kan bli dratt inn for EFTA-domstolen for brudd på EØS-avtalen. «Forbrytelsen» består i at landets regjering har støttet en kampanje for å få islendinger til å velge varer og tjenester fra hjemlandet, for å få fart på økonomien under pandemien.

Medlemsavis desember 2021

17. des. 2021

Solsnu – en julehilsen fra sjefsnissen!

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Elevene fryser uten økonomisk hjelp!

17. des. 2021

Det å fryse i Norge, og ikke ha råd til å betale strøm er ikke noe som hører hjemme i verdens rikeste land. Dessverre er det mange som gjør det, uten å ha krav på hjelp fra Nav.

Etter EUs definisjon har vi ingen strømkrise

16. des. 2021

Olje og energiminister Marte Mjøs Persen sier at vi ikke kan begrense eksporten over utenlandskablene fordi det er i strid ned våre internasjonale forpliktelser.

RME: Det blir rushtidsavgift fra nyttår, uansett hva politikerne vil

15. des. 2021

Den politisk fristilte Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) mener det ikke spiller noen rolle hvis politikerne bestemmer seg for å utsette den nye nettleieforskriften. RME vil la nettselskapene gjøre som de sjøl vil.

Strømkrisa splitter EU

08. des. 2021

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?