5 fakta om Norges handel med EU og Europa

En handelsavtale for vår tid? Fem viktige fakta om hvorfor norsk handel vil klare seg minst like godt med en handelsavtale som med EØS-avtalen.

Gå direkte til:


1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen som ble inngått før EØS igjen regulere handelen. Det fremgår av EØS-avtalens artikkel 120. Frihandelsavtalen er velprøvd og sikrer tollfrihet for industrivarer til EU. Fastlandsindustriens eksport til EU økte med frihandelsavtalen, mens eksportandelen til de samme EU-landene har sunket etter at EØS-avtalen trådte i kraft. Frihandelsavtalen regulerer i dag handel utenfor EØS-avtalen, som fisk og enkelte landbruksprodukter, og oppdateres fortløpende.

femfaktaomhandel s2

2. WTO-regelverket forbyr EU å innføre toll eller mengdebegrensninger på handelen med Norge

Både Norge og EU-landene er medlemmer av Verdens handelsorganisasjon WTO. Hensikten med WTO er å sikre en stadig friere handel mellom medlemslandene. Regelverket forbyr derfor Norge og EU å øke tollsatser eller å begrense importen på ensidig basis. WTO har også en egen avtale for frihandel med tjenester, GATS-avtalen, som forplikter Norge og EU.

WTO pålegger at standarder og godkjenningsordninger ikke skal skape unødvendige handelshindringer. EU kan ikke innføre nye produktstandarder over natten, norske produsenter må få tid til å tilpasse seg.

Laks
Uavhengig av EØS er det internasjonale handelsregler som EU må respektere. WTO ga Norge medhold i den såkalte laksekrigen, der EU hadde lagt ulovlig toll på norsk laks.

«Norsk eksport til EU i dag preges i stor grad av produkter fra prosessindustrien, samt sjømat og produkter knyttet til maritim/offshore. I tillegg eksporterer vi en del forretningstjenester. (…) Vi finner at de største eksportørene til EU i mindre grad er avhengige av EØS-avtalens vilkår, sammenlignet med et eventuelt innhold i en moderne bilateral handelsavtale.»
Menon Business Economics
Rapporten Norge og EØS: Handelsmønstere og rammer for samhandel i EØS-avtalen (2013)


3. EU har all økonomisk interesse av å inngå en fornyet handelsavtale

Norge selger varer og tjenester EU trenger. Vi er EUs femte viktigste handelspartner. Norge er både en viktig leverandør og et kjøpesterkt marked for EU. Derfor har EU all interesse av å forhandle med Norge om en fornyet handelsavtale hvis vi sier opp EØS-avtalen.

Næringslivets behov

Størstedelen av eksporten til EU er råvarer og halvfabrikata. Det er innsatsvarer i EUs næringsliv, som gjerne vil ha de norske varene billigst mulig. For EU vil det være økonomisk selvskading å stenge norsk olje, gass, metaller eller fisk ute – eller å gjøre importen dyrere ved å legge på toll.
Det Norge kjøper fra EU er derimot for det meste ferdigvarer, alt fra skruer og pizza til biler og maskiner. EU har vunnet markedsandeler i Norge, mens Norge har tapt andeler på EU-markedet etter at den gjensidige tollfriheten ble etablert på 1970-tallet – lenge før EØS-avtalen. EU har ingenting å vinne på bygge opp nye tollmurer.

EU tjener mest på tjenestene

EU-landene selger mer tjenester til Norge enn vi selger til EU, så EU vil ønske å inkludere også tjenestehandel i en ny avtale. Det norske underskuddet i tjenestehandelen med EU er 53,2 milliarder kroner (2015).

Da EØS-avtalen ble forhandlet fram tidlig på nittitallet, var den tenkt som en overgangsløsning før EU-medlemskap for Norge og de andre EFTA-landene. EØS-avtalen ble konstruert som et middel for tilpasning til EU – ikke med mål om å skape en varig og balansert handelsavtale. Nye forhandlinger – med andre forutsetninger – kan gi Norge en bedre og mer likestilt avtale.

femfaktaomhandel s5
En ny handelsavtale med EU skal erstatte EØS-avtalens frie flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft med likeverdig markedsadgang mellom Norge og EU for varer og tjenester. Tollvernet for landbruksvarer kan igjen styrkes.

4. Andre land handler godt med EU uten EØS-avtalen

Nærmere 95 prosent av EUs import kommer fra andre land enn Norge og de to andre EFTA-landene i EØS-avtalen. Amerikanske selskaper, kinesesiske, japanske og sveitsiske selger varer og tjenester til EU helt uten noen EØS-avtale. EUs importører og forbrukere har selvsagt ikke interesse av at varene og tjenestene de vil kjøpe blir dyre eller vanskelig å få tak i.

Et eksempel på at EØS-avtalen ikke utgjør noen forskjell for handelen er utviklingen i eksport til EU fra Norge og Sveits. Eksportkurvene følger hverandre tett, selv om Sveits er utenfor EØS og i stedet har handelsavtaler med EU.

femfaktaomhandel s6

«Betydningen av EØS-avtalen er meget sterkt overdrevet. At vi uten denne avtalen ville ’spille hasard med norske arbeidsplasser’, slik det har vært hevdet, har intet grunnlag i den virkelige verden. Mange tror at EØS er avgjørende for markedsadgangen til EU. Dette er ikke riktig. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU tre i kraft i samsvar med bestemmelsene i § 120 i avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll og andre handelshindringer akkurat som før.»
Hallvard Bakke, tidligere handelsminister (Ap)
Dagsavisen 20.11.2003.


5. Store deler av Norges eksport-marked forlater nå EU og EØS

Storbritannia melder seg ut av EU i mars 2019. Etter en overgangsperiode ut 2020, skal britene også forlate det indre markedet og dermed EØS.

Storbritannia er i dag det største eksportmarkedet for norske varer. I 2015 utgjorde Storbritannia 25,4 prosent av norsk vareeksport til EU. Når britene forlater EU, flytter altså en fjerdedel av eksporten ut av EU og EØS. Storbritannia er dessuten det største markedet for norsk leverandørindustri. Den oljebaserte leverandørindustrien er Norges største, med 160 000 ansatte og en årlig eksport på 180 milliarder kroner.

18264-internasjonal-omsetning-for-norsk-leverandor-industri

Internasjonal omsetning for norsk leverandørindustri i 2017, 10 største land. Kilde: Rystad Energy


 Ressurser

reLATERT

Se alle arrangementer

Ny omdreining i EØS-debatten

12. des. 2018

Landsmøtet i november vedtok to viktige ting om EØS. Flertallet ønsket ikke EØS-standpunktet inn i formålsparagrafen. Samtidig ble arbeidsplanen vedtatt med mål om at EØS-avtalen skal være sagt opp innen utgangen av neste stortingsperiode.

Standpunkt 1-2019

12. des. 2018

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at debatten om EØS-avtalen har tatt en ny vending etter vedtaket i Fellesforbundets største avdeling, og kravet om ny EØS-utredning fra SV.

Ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter

09. des. 2018

Nei til EU støtter alle forslag i Stortinget om å igangsette en offentlig utredning av alternativer til EØS-avtalen. Det vil være uansvarlig av et parti, uavhengig av syn på EØS-avtalen, å ikke si ja til mer kunnskap om Norges handelsmuligheter.

Vil utrede alternativer til EØS-avtalen

06. des. 2018

Kathrine Kleveland og Nei til EU støtter SVs representantforslag om å utrede alternativer til EØS-avtalen.

Japansk storavis på besøk hos Nei til EU

05. des. 2018

Visst er Kathrine Kleveland en populær leder av Nei til EU, men det er ikke hver dag hun blir intervjuet av en av verdens aller største aviser.

Møtte KrF om jernbanepakke 4

05. des. 2018

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland og nestleder Olaf Gjedrem møtte stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og rådgiver Geir Arne Servan fra KrF på Stortinget på fredag.

Markerte Islands suverenitet mot ACER

04. des. 2018

1. desember var det 100 års jubileum for Islands suverenitet. Blant markeringene var et møte i Reykjavik mot å godta EUs tredje energipakke og ACER.

Spørsmål og svar om jernbanepakke IV

01. des. 2018

Finn raskt svar på det du lurer på når det gjelder jernbanepakke IV.

Dale trenger en sikkerhetssjekk

30. nov. 2018

Samferdselsministerens svar til meg i Østlands-Posten 24. november er en bekreftelse på det han selv skriver: Det lønner seg å undersøke saken før man uttaler seg.

Fisken er vår!

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Nei til EU mener at det er på høy tid at retten til de marine ressurser grunnlovsfestes, som en eiendomsrett for det norske folk i fellesskap.

EØS-avtalen fremmer sosial dumping og øker klasseskillene

28. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Klasseskillene øker i Norge og resten av Europa. EØS-avtalen bidrar til denne negative utviklingen.

Et «korrektiv» som sporer av

27. nov. 2018

Styremedlem Morten Selnes fra Europabevegelsen i Nordland tror at «en 4. jernbanepakke og et ERA kan være et nødvendig korrektiv til et nasjonalt jernbanesystem». Det skriver han i sitt svar til meg i AN 22. november.