– Grunnlaget for EØS er i ferd med å breste

Vedtaket i Fellesforbundet og SV sitt framlegg om ny utgreiing om EØS-alternativ viser at EØS-debatten har endra seg dramatisk, meiner landsmøtet i Nei til EU.

Styret i den største avdelinga i Fellesforbundet, avdeling 5 i Bergen, vedtok i november at de ønskjer at EØS-avtalen skal seiast opp. Dersom Fellesforbundet går mot EØS-avtalen på landsmøtet sitt i oktober, kan det føre til at heile LO går mot avtalen på kongressen i mai 2021.

– Grunnlaget for EØS-avtalen er nå i ferd med å breste. Avtalen har lenge ført til sosial dumping. Den grip heilt direkte inn i norsk arbeidsliv og tariffavtalar, no sist ved at Tariffnemnda let vere å allmenngjere reisebestemmelsane i industrioverenskomsten for utsende arbeidarar frå andre EØS-land, sa Kathrine Kleveland.

Vedtaket i Fellesforbundet kom rett føre Nei til EU-landsmøtet tok til, og vart motteke med jubel av landsmøtedeltakarane. Arbeidsplanen som landsmøtet vedtok, er tydeleg på at Nei til EU skal jobbe for at EØS-avtalen skal seiast opp seinast innan 2025.

Viktig vedtak i Fellesforbundet

Roar Abrahamsen er leiar i Fellesforbundet avdeling 5. Han har tidlegare stått i framste rekke i forsvaret av EØS-avtalen. I november var han med på eit samrøystes vedtak i avdelingsstyret med tittel «Fellesforbundet Avdeling 5, Fellesforbundets største avdeling - krever EØS avtalen oppsagt».

I ei rekke saker no har vi sett kva EØS-avtalen tvinger fram. Vi har sett korleis hamnearbeidarane har vorte herja med. I vinter hadde vi ACER-saka. Avdeling 5 og etter kvart Fellesforbundet sa klart nei til ACER, sa Abrahamsen til Frifagbevegelse.no 8. november.

– I tariffoppgjer etter tariffoppgjer har vi diskutert med Norsk Industri, vi har sete i utval med dem om reise, kost og losji, vi har drøfta. Så opplever vi at alt vi har snakka om vert underminert i Tariffnemnda, sa Abrahamsen.

– For oss var dette dråpen som har fått begeret til å renne over, sa han.

«NHO og Norsk Industri har med hjelp av ESA og Tariffnemdas vedtak om allmenngjøring av Verkstedoverenskomstens bestemmelser for dekning av reise, kost, losji og 20 prosent reisetillegg satt siste spikeren i kisten for frontfag, og EØS-avtalens oppslutning», heiter det vidare i vedtaket.

– Dei store partia argumenterer alltid mot å gå ut av EØS med å si at det er uklart kva alternativa er. Dersom dei då seier nei til dette framlegget, så er det vel fordi at dei fryktar at alternativa er betre.
Audun Lysbakken, SV-leder, i Nationen 5. desember 2018.

Marsjordre frå landsmøtet

Nei til EU-landsmøtet gav ei tydeleg marsjordre om å styrke og vidareutvikle samarbeidet med fagrørsla i Noreg og Europa.

– For Nei til EU er det også avgjerande å sikre full nasjonal råderett over offentlege tenester. Vi ser at ESA kjem med krav som fører til press for privatisering av offentlige tenester, sa Kleveland.

– Nei til EU vil bidra til å sikre fleirtal mot EØS-avtalen i fagforeiningar, forbund og hovudorganisasjonar fram mot neste LO-kongress våren 2021.

SV vil utgreie EØS-alternativ

SV-representantane Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk og Arne Nævra leverte i desember eit representframlegg der der dei føreslår at Stortinget skal be regjeringa om å «sette ned et offentlig utvalg som skal utrede mulige alternativer til dagens EØS-avtale».
Kathrine Kleveland og Nei til EU stør framlegget om å greie ut alternativ til EØS-avtalen.

– Dei store partia argumenterer alltid mot å gå ut av EØS med å si at det er uklart kva alternativa er. Dersom dei då seier nei til dette framlegget, så er det vel fordi at dei fryktar at alternativa er betre, sa Lysbakken til Nationen 5. desember 2018.

Kleveland stiller seg bak framlegget.

– Det er på tide med ei ny utgreiing om konsekvensane av EØS-avtalen og å sjå på alternativa. Det burde både EØS-tilhengarar og EØS-motstandarar ønskje velkomen, sa Kleveland.

Tida er overmoden

Styret i Nei til EU vedtok ei fråsegn til støtte for ny utgreiing om EØS-alternativ 9. desember. I fråsegna heiter det at «Nei til EU mener det i dagens situasjon er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa. Tiden er nå overmoden for en slik offentlig, faglig gjennomgang. Dette kan bidra til en mer kunnskapsbasert debatt».

Stort bilde: Vil ha ny EØS-utgreiing. Kathrine Kleveland var i desember i møte med SV-leder Audun Lysbakken på Stortinget. Foto: Eivind Formoe


5 fakta om Norges handel med EU og Europa
En handelsavtale for vår tid? Fem viktige fakta om hvorfor norsk handel vil klare seg minst like godt med en handelsavtale som med EØS-avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.