– Grunnlaget for EØS er i ferd med å breste

Vedtaket i Fellesforbundet og SV sitt framlegg om ny utgreiing om EØS-alternativ viser at EØS-debatten har endra seg dramatisk, meiner landsmøtet i Nei til EU.

Styret i den største avdelinga i Fellesforbundet, avdeling 5 i Bergen, vedtok i november at de ønskjer at EØS-avtalen skal seiast opp. Dersom Fellesforbundet går mot EØS-avtalen på landsmøtet sitt i oktober, kan det føre til at heile LO går mot avtalen på kongressen i mai 2021.

– Grunnlaget for EØS-avtalen er nå i ferd med å breste. Avtalen har lenge ført til sosial dumping. Den grip heilt direkte inn i norsk arbeidsliv og tariffavtalar, no sist ved at Tariffnemnda let vere å allmenngjere reisebestemmelsane i industrioverenskomsten for utsende arbeidarar frå andre EØS-land, sa Kathrine Kleveland.

Vedtaket i Fellesforbundet kom rett føre Nei til EU-landsmøtet tok til, og vart motteke med jubel av landsmøtedeltakarane. Arbeidsplanen som landsmøtet vedtok, er tydeleg på at Nei til EU skal jobbe for at EØS-avtalen skal seiast opp seinast innan 2025.

Viktig vedtak i Fellesforbundet

Roar Abrahamsen er leiar i Fellesforbundet avdeling 5. Han har tidlegare stått i framste rekke i forsvaret av EØS-avtalen. I november var han med på eit samrøystes vedtak i avdelingsstyret med tittel «Fellesforbundet Avdeling 5, Fellesforbundets største avdeling - krever EØS avtalen oppsagt».

I ei rekke saker no har vi sett kva EØS-avtalen tvinger fram. Vi har sett korleis hamnearbeidarane har vorte herja med. I vinter hadde vi ACER-saka. Avdeling 5 og etter kvart Fellesforbundet sa klart nei til ACER, sa Abrahamsen til Frifagbevegelse.no 8. november.

– I tariffoppgjer etter tariffoppgjer har vi diskutert med Norsk Industri, vi har sete i utval med dem om reise, kost og losji, vi har drøfta. Så opplever vi at alt vi har snakka om vert underminert i Tariffnemnda, sa Abrahamsen.

– For oss var dette dråpen som har fått begeret til å renne over, sa han.

«NHO og Norsk Industri har med hjelp av ESA og Tariffnemdas vedtak om allmenngjøring av Verkstedoverenskomstens bestemmelser for dekning av reise, kost, losji og 20 prosent reisetillegg satt siste spikeren i kisten for frontfag, og EØS-avtalens oppslutning», heiter det vidare i vedtaket.

– Dei store partia argumenterer alltid mot å gå ut av EØS med å si at det er uklart kva alternativa er. Dersom dei då seier nei til dette framlegget, så er det vel fordi at dei fryktar at alternativa er betre.
Audun Lysbakken, SV-leder, i Nationen 5. desember 2018.

Marsjordre frå landsmøtet

Nei til EU-landsmøtet gav ei tydeleg marsjordre om å styrke og vidareutvikle samarbeidet med fagrørsla i Noreg og Europa.

– For Nei til EU er det også avgjerande å sikre full nasjonal råderett over offentlege tenester. Vi ser at ESA kjem med krav som fører til press for privatisering av offentlige tenester, sa Kleveland.

– Nei til EU vil bidra til å sikre fleirtal mot EØS-avtalen i fagforeiningar, forbund og hovudorganisasjonar fram mot neste LO-kongress våren 2021.

SV vil utgreie EØS-alternativ

SV-representantane Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk og Arne Nævra leverte i desember eit representframlegg der der dei føreslår at Stortinget skal be regjeringa om å «sette ned et offentlig utvalg som skal utrede mulige alternativer til dagens EØS-avtale».
Kathrine Kleveland og Nei til EU stør framlegget om å greie ut alternativ til EØS-avtalen.

– Dei store partia argumenterer alltid mot å gå ut av EØS med å si at det er uklart kva alternativa er. Dersom dei då seier nei til dette framlegget, så er det vel fordi at dei fryktar at alternativa er betre, sa Lysbakken til Nationen 5. desember 2018.

Kleveland stiller seg bak framlegget.

– Det er på tide med ei ny utgreiing om konsekvensane av EØS-avtalen og å sjå på alternativa. Det burde både EØS-tilhengarar og EØS-motstandarar ønskje velkomen, sa Kleveland.

Tida er overmoden

Styret i Nei til EU vedtok ei fråsegn til støtte for ny utgreiing om EØS-alternativ 9. desember. I fråsegna heiter det at «Nei til EU mener det i dagens situasjon er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa. Tiden er nå overmoden for en slik offentlig, faglig gjennomgang. Dette kan bidra til en mer kunnskapsbasert debatt».

Stort bilde: Vil ha ny EØS-utgreiing. Kathrine Kleveland var i desember i møte med SV-leder Audun Lysbakken på Stortinget. Foto: Eivind Formoe


5 fakta om Norges handel med EU og Europa
En handelsavtale for vår tid? Fem viktige fakta om hvorfor norsk handel vil klare seg minst like godt med en handelsavtale som med EØS-avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU og Ungdom mot EU på skolebesøk på Jessheim

23. jan. 2019

Onsdag tok Nei til EU, sammen med Ungdom mot EU, turen ut til Jessheim videregående skole for å snakke om EU og EØS med elevene på skolens splitter nye Europa-linje.

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

21. jan. 2019

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

25 år med EØS og 25 år med nei til EU

18. jan. 2019

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Eksisterer det alternativer til dagens EØS avtale?

16. jan. 2019

I år er det 25 år siden Norge sa nei til EU medlemskap for andre gang. I stedet for medlemskap i EU kom EØS avtalen. En avtale som ble utarbeidet i 1992 og trådte i kraft fra 1 januar 1994, og var ment å være inngangsporten for Norge med mål om fullt medlemskap i EU. Dette til tross for folkets nei ved folkeavstemninger.

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Nei til EU sender åpent brev til KrF

09. jan. 2019

– Nei til EU har sendt et åpent brev om Grunnloven og EØS til Kristelig Folkeparti som nå sitter i regjeringsforhandlinger, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Åpent brev til KrF-forhandlerne på Hadeland

09. jan. 2019

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen god råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere, skriver Kathrine Kleveland i dette åpne brevet.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Stans forskrifter om EUs energipakke

03. jan. 2019

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Lav lønn som fortrinn

02. jan. 2019

Veipakka som øker konkurransen mellom lastebileiere, busselskap og sjåfører

Acer-søksmålet er i gang: Saksøker Erna Solberg

20. des. 2018

Nei til EU går nå til søksmål mot statsminister Erna Solberg om å ikke gjennomføre EUs energipakke 3 fordi stortingsvedtaket om norsk tilslutning til ACER er ugyldig.