– Jernbaneveto bør være et verdispørsmål for KrF

– KrF må gå inn for å bruke vetoretten mot EUs jernbanepakke, som svekker grunnleggende verdier som sikkerhet og suverenitet, mener Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.

Regjeringen vil legge fram forslag om å innordne norsk jernbane under EUs regelverk og myndighet.

– Jernbanepakken fra EU er en trussel mot jernbanesikkerhet og nasjonal styringsrett, sier Kathrine Kleveland.

– Arbeiderpartiet har varslet at de vil bruke vetoretten i EØS mot jernbanepakken. I så fall kan Kristelig Folkeparti bli tungen på vektskålen. Sammen med resten av opposisjonen kan de to partiene sikre at en eventuell suverenitetsavståelse til EUs jernbanebyrå (ERA) ikke blir behandlet med vanlig flertall.

Møtte KrF om jernbanepakke 4

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland og nestleder Olaf Gjedrem møtte stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og rådgiver Geir Arne Servan fra KrF på Stortinget 30. november.

– Vi fikk tre kvarter og la fram våre synspunkt om EUs jernbanepakke 4. Vi overleverte Nei til EUs høringsnotat og Hans Petter Gravers betenkning, sier Kleveland.

KrF har ikke til nå stilt opp i noen debatter om jernbanepakken.

– KrF er i en avgjørende fase nå, sa Grøvan.

– Stortingsrepresentantene skal diskutere jernbanepakken i gruppa, og det har vært mange flere enn Nei til EU på besøk.
Nei til EU-lederen pekte på at KrF har brukt å stå opp for Grunnloven.

– Vi la vekt på suverenitetsavståelsen og KrFs gjentatte forsvar av Grunnlov og suverenitet, det irreversible i jernbanepakke 4, sikkerhetsaspektet og anbudstvang, sier Kleveland.

Nei til EU-lederen tok også opp den nye metoden som regjeringen har brukt for å overføre suverenitet til EU.

– Vi snakket endel om endringene i måten EØS-avtalen fungerer på og at tilslutning til EUs jernbanebyrå ERA vil være helt utenom EFTA-pilaren. Det lyttet de til.

– Jeg viste videre til at KrF ofte har det høyeste neiflertallet på meningsmålinger, sier Kleveland.

Forventer veto

Partileder Knut-Arild Hareide uttalte i sommer til Aftenposten at tilliten til EØS-avtalen ville bli styrket om Norge brukte vetoretten.

– Da forventer vi at KrF vil kreve veto mot ERA-forordningen og andre deler av jernbanepakken, helt uavhengig av om partiet støtter regjeringens jernbanereform. Her er det snakk om to prinsipielt helt forskjellige ting, sier Kleveland.

– Først om flere år vet vi om regjeringens oppsplitting av jernbanen har fungert etter hensikten. Hvis den ikke har det, vil Stortinget ha mulighet til å gjøre om på tidligere vedtak – vel å merke så lenge nasjonalforsamlingen avviser EUs jernbanepakke. For i EØS er det ingen angrerett når et direktiv først er vedtatt.

Trøndelag: Nasjonale krav

Torsdag 4. oktober vedtok fylkestinget i Trøndelag en uttalelse som konkluderer med at: «Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen.»

Interpellasjonen var levert av Rakel S. Trondal fra SV. Hun trakk sitt forslag til fordel for et nytt forslag fra fylkesordføreren. Fylkesordførerens forslag ble så vedtatt med stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Pensjonistpartiet.

«Fylkestinget i Trøndelag mener norske myndigheter må ha mulighet til avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. [...] Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen. Fylkestinget i Trøndelag vil derfor advare Stortinget mot å vedta Jernbanepakke IV.»

Nordland: Svekker sikkerhet

Noen dager senere, 10. oktober, vedtok også fylkestinget i Nordland en uttalelse som ber Stortinget si nei til EUs fjerde jernbanepakke og bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I uttalelsen heter det blant annet: «Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten. Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.»

Uttalelsen i fylkestinget ble fremmet med bakgrunn i en fellesuttalelse fra Nordland Nei til EU og Nordland Bonde- og Småbrukarlag. Uttalelsen ble fremmet av SV og Rødt. Christian Torseth, leder i Nordland SV og styremedlem i Nei til EU, reagerer kraftig mot regjeringens forslag om å flytte jernbanemakt til EU:

– Norge kjempet ikke for egen Grunnlov bare for å kaste bort vår bestemmelsesrett på å låse landet fast i høyreliberalistisk ideologi. Jeg mener det må være Stortinget som bestemmer. Det er langt viktigere enn at jeg skal være enig i det som bestemmes. Regjeringen er uenig i dette, og det er i seg selv et demokratisk problem.

Uttalelsen ble vedtatt med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt.

SP: Jernbanen må styres fra Norge

«Hvis vi ikke bruker vetoretten mot EUs jernbanepakke, vil oppstykkingen og liberaliseringen i regjeringens jernbanereform bli irreversibel», heter det i en uttalelse vedtatt av Senterpartiets landsstyre 29. oktober 2018.

I uttalelsen «Norsk jernbanepolitikk må styres fra Norge» skriver Senterpartiet at «Om en ny regjering eller et nytt Storting finner ut at dette er en dårlig organisering av jernbanen, vil det være i strid med EØS-avtalen å tilbakeføre all persontrafikk til NSB.

Jernbanepakken handler derfor om demokrati og selvstyre. Det må være opp til Stortinget å utforme og styre norsk jernbanepolitikk.»
«Senterpartiet vil stemme for at Stortinget må reservere Norge mot EUs jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.

Jernbanen må være underlagt folkevalgt kontroll i Norge, ikke EUs jernbanebyrå ERA i Frankrike», konkluderer partiet.

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.

Enda mer makt til ACER?

05. aug. 2019

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak

Europabevegelsens skylapper

05. aug. 2019

Generalsekretær i Europabevegelsen mener EUs fire friheter er en naturlig utvidelse av nasjonalstaten og det nordiske samarbeidet.