– Jernbaneveto bør være et verdispørsmål for KrF

– KrF må gå inn for å bruke vetoretten mot EUs jernbanepakke, som svekker grunnleggende verdier som sikkerhet og suverenitet, mener Nei til EU-leder Kathrine Kleveland.

Regjeringen vil legge fram forslag om å innordne norsk jernbane under EUs regelverk og myndighet.

– Jernbanepakken fra EU er en trussel mot jernbanesikkerhet og nasjonal styringsrett, sier Kathrine Kleveland.

– Arbeiderpartiet har varslet at de vil bruke vetoretten i EØS mot jernbanepakken. I så fall kan Kristelig Folkeparti bli tungen på vektskålen. Sammen med resten av opposisjonen kan de to partiene sikre at en eventuell suverenitetsavståelse til EUs jernbanebyrå (ERA) ikke blir behandlet med vanlig flertall.

Møtte KrF om jernbanepakke 4

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland og nestleder Olaf Gjedrem møtte stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan og rådgiver Geir Arne Servan fra KrF på Stortinget 30. november.

– Vi fikk tre kvarter og la fram våre synspunkt om EUs jernbanepakke 4. Vi overleverte Nei til EUs høringsnotat og Hans Petter Gravers betenkning, sier Kleveland.

KrF har ikke til nå stilt opp i noen debatter om jernbanepakken.

– KrF er i en avgjørende fase nå, sa Grøvan.

– Stortingsrepresentantene skal diskutere jernbanepakken i gruppa, og det har vært mange flere enn Nei til EU på besøk.
Nei til EU-lederen pekte på at KrF har brukt å stå opp for Grunnloven.

– Vi la vekt på suverenitetsavståelsen og KrFs gjentatte forsvar av Grunnlov og suverenitet, det irreversible i jernbanepakke 4, sikkerhetsaspektet og anbudstvang, sier Kleveland.

Nei til EU-lederen tok også opp den nye metoden som regjeringen har brukt for å overføre suverenitet til EU.

– Vi snakket endel om endringene i måten EØS-avtalen fungerer på og at tilslutning til EUs jernbanebyrå ERA vil være helt utenom EFTA-pilaren. Det lyttet de til.

– Jeg viste videre til at KrF ofte har det høyeste neiflertallet på meningsmålinger, sier Kleveland.

Forventer veto

Partileder Knut-Arild Hareide uttalte i sommer til Aftenposten at tilliten til EØS-avtalen ville bli styrket om Norge brukte vetoretten.

– Da forventer vi at KrF vil kreve veto mot ERA-forordningen og andre deler av jernbanepakken, helt uavhengig av om partiet støtter regjeringens jernbanereform. Her er det snakk om to prinsipielt helt forskjellige ting, sier Kleveland.

– Først om flere år vet vi om regjeringens oppsplitting av jernbanen har fungert etter hensikten. Hvis den ikke har det, vil Stortinget ha mulighet til å gjøre om på tidligere vedtak – vel å merke så lenge nasjonalforsamlingen avviser EUs jernbanepakke. For i EØS er det ingen angrerett når et direktiv først er vedtatt.

Trøndelag: Nasjonale krav

Torsdag 4. oktober vedtok fylkestinget i Trøndelag en uttalelse som konkluderer med at: «Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen.»

Interpellasjonen var levert av Rakel S. Trondal fra SV. Hun trakk sitt forslag til fordel for et nytt forslag fra fylkesordføreren. Fylkesordførerens forslag ble så vedtatt med stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Pensjonistpartiet.

«Fylkestinget i Trøndelag mener norske myndigheter må ha mulighet til avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. [...] Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen. Fylkestinget i Trøndelag vil derfor advare Stortinget mot å vedta Jernbanepakke IV.»

Nordland: Svekker sikkerhet

Noen dager senere, 10. oktober, vedtok også fylkestinget i Nordland en uttalelse som ber Stortinget si nei til EUs fjerde jernbanepakke og bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. I uttalelsen heter det blant annet: «Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten. Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.»

Uttalelsen i fylkestinget ble fremmet med bakgrunn i en fellesuttalelse fra Nordland Nei til EU og Nordland Bonde- og Småbrukarlag. Uttalelsen ble fremmet av SV og Rødt. Christian Torseth, leder i Nordland SV og styremedlem i Nei til EU, reagerer kraftig mot regjeringens forslag om å flytte jernbanemakt til EU:

– Norge kjempet ikke for egen Grunnlov bare for å kaste bort vår bestemmelsesrett på å låse landet fast i høyreliberalistisk ideologi. Jeg mener det må være Stortinget som bestemmer. Det er langt viktigere enn at jeg skal være enig i det som bestemmes. Regjeringen er uenig i dette, og det er i seg selv et demokratisk problem.

Uttalelsen ble vedtatt med stemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt.

SP: Jernbanen må styres fra Norge

«Hvis vi ikke bruker vetoretten mot EUs jernbanepakke, vil oppstykkingen og liberaliseringen i regjeringens jernbanereform bli irreversibel», heter det i en uttalelse vedtatt av Senterpartiets landsstyre 29. oktober 2018.

I uttalelsen «Norsk jernbanepolitikk må styres fra Norge» skriver Senterpartiet at «Om en ny regjering eller et nytt Storting finner ut at dette er en dårlig organisering av jernbanen, vil det være i strid med EØS-avtalen å tilbakeføre all persontrafikk til NSB.

Jernbanepakken handler derfor om demokrati og selvstyre. Det må være opp til Stortinget å utforme og styre norsk jernbanepolitikk.»
«Senterpartiet vil stemme for at Stortinget må reservere Norge mot EUs jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.

Jernbanen må være underlagt folkevalgt kontroll i Norge, ikke EUs jernbanebyrå ERA i Frankrike», konkluderer partiet.

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.