Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo.

ACER-saken er forsvar for Grunnloven

Snart ett og et halvt år etter at Nei til EU saksøkte staten for brudd på Grunnloven, pågår fortsatt «saken om saken», altså om Nei til EU får fremme ACER-saken i norske domstoler.

Nei til EU mener at Norges avståelse av suverenitet til EU, sist til energibyrået ACER, er grunnlovsstridig. Via EØS-avtalen har vi avgitt suverenitet til EU altfor mange ganger. Grunnloven har en egen paragraf for suverenitetsavståelse. Den forutsetter at tre fjerdedeler av stortingsrepresentantene stemmer for, og i tillegg må minst to tredjedeler av representantene være tilstede. 
 
Nei til EU har gått til søksmål mot staten ved statsminister Erna Solberg. Det var en alvorlig avgjørelse å ta for en organisasjon som Nei til EU. Tillitsvalgte i Nei til EU i flere år oppfordret oss til å stå tydeligere opp for Grunnloven. Nå var vi kommet dit at nok var nok. Fram til i dag har paragraf 115 (tidligere paragraf 93) om suverenitetsavståelse kun blitt benyttet to ganger, da Norge vedtok EØS-avtalen i 1993 og da Norge tilsluttet seg EUs finanstilsyn i 2016.  
 
Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse og forsvart Grunnloven. Å knytte oss til EUs energipakke 3 er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen kan medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet. Det er ikke noe abstrakt ved dette, konsekvensene er tvert imot konkrete og inngripende. 
 
Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, men Nei til EU anket avgjørelsen til lagmannsretten. Tingretten ga staten rett i (de kopierte faktisk tre fjerdedeler av statens papirer direkte) at politiske særinteresser som oss ikke burde få fremme saker. I tillegg mente de vi trakk for retten en abstrakt sak. Nei til EU synes det er absurd at de negative konsekvensene av tilslutningen til EUs tredje energipakke skal slå inn i det norske samfunnet før vi kan gå til søksmål.  
 
EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EUs mener at forskriftene som gjennomfører Energipakke 3 er ugyldige, fordi Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven.  
 
At Staten ikke liker at organisasjoner, politiske særinteresser som de betegnes, benytter domstolene til å etterprøve gyldigheten av forskrifter med stor samfunnsmessig betydning, er udemokratisk. 

Å ta kontroversielle vedtak til domstolene må være en demokratisk rett for enhver borger og organisasjon.

   

I særlig grad må denne retten gjelde store folkelige organisasjoner, som organiserer bredt i viktige samfunnspolitiske spørsmål, slik Nei til EU gjør. Å avvise søksmålet er å innsnevre de demokratiske rettighetene.  
  
Denne sikkerhetsventilen er særlig viktig i EØS-saker. Alt EØS-regelverk kommer fra EU, og det er en forutsetning i EØS-avtalen at regelverket fortløpende skal tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Dette skjer internt av statsmakten, i skjæringspunktet mellom juss og politikk, og med stramme tidsfrister. Dette er demokratisk betenkelig. NAV-skandalen har vist behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge. Nei til EU tror i det lengste på våre domstolers uavhengighet fra myndighetene. 
 
Mandag var det en stor demonstrasjon foran Stortinget mot godkjenning av kabelen NorthConnect. Med NorthConnect og de to kablene til Tyskland og England som er under bygging blir Norge en tett integrert del av EUs energimarked.  
 
EUs klare mål er at Norge skal bli fullverdig medlem i EUs energiunion. For at energiunionen skal fungere etter hensikten må det bygges flere mellomlandsforbindelser for strøm. Med EUs konkurranselover og statsstøtteregler gjeldende, står Norge uten mulighet til å styre strømflyten gjennom kablene, for eksempel for å holde strømprisen nede når kablene fører til en prisøkning som rammer norsk industri.  
 
Stortinget skal i vår behandle tre nye EU-forordninger som skal sikre at Norge ikke en gang har en teoretisk mulighet til å styre flyten over kablene. Dette er konsekvensene av tilknytningen til EUs energipolitikk.  
Så kommer EUs fjerde Energipakke og der strammes det ytterligere til. EU kan nå gå enda mer direkte inn og påse at EUs nettutviklingsplan følges. Og er først et prosjekt som NorthConnect kommet inn på Statnetts plan, så kan EU kreve at det blir gjennomført. 
Det er mange grunner til å være bekymret, men Nei til EU forventer i alle fall at den dømmende statsmakt overprøver den utøvende statsmakt og gir oss medhold i at en folkelig organisasjon som oss får fremme ACER-søksmålet mot Staten. Ja, jeg er spent, men med mitt optimistiske syn tror jeg selvsagt vi får medhold!  

Stått på trykk som EU-tanker i Nationen 12. mars 2020. 
 
 
 

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, utenfor Borgarting lagmannsrett i Oslo. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Oljemakta rår - litt til 

11. aug. 2020

Når oppdager de store investorene at satsing på fossil energi er en finansiell blindvei? 

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.

EØS-dressen er for trang for stortingsvedtak

30. juni 2020

Dressen som noen mener tjente oss godt på 1990-tallet, er blitt en tvangstrøye. Da er det eneste fornuftige å skifte ut hele dressen med en ny.

Høyesterett skal prøve ACER-saken

23. juni 2020

Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at Høyesterett skal behandle ACER-søksmålet. Dermed vil vår høyeste domstol ta stilling til Statens påstand om å avvise saken.

EFTA-parlamentarikere kritiserer EU og vil styrke EFTA

19. juni 2020

EU-kommisjonen får skarp kritikk av EFTA-parlamentarikerne fordi EU på vårparten ila eksportforbud på smittevernutstyr til EFTA-statene.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Se nettlanseringen av Vett 2-2020

11. juni 2020

Nå kan du se video av nettlanseringen av Vettheftet "Helt krise. EU og EØS i koronaens tid".

Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

10. juni 2020

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

Hareide er ensporet

08. juni 2020

Det er et stort paradoks hvis KrF skal lede an i suverenitetsavståelse til EU-organer og føre norsk jernbane inn i EU.

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.