ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Nei til EUs anke på tingrettens avvisning av ACER-søksmålet er nå til behandling for Borgarting lagmannsrett i en skriftlig prosess. Fredag 31. januar sendte Nei til EUs advokater siste prosesskriv. Lagmannsretten skal nå ta stilling til om saken kan fremmes eller ikke, og det er ventet at kjennelsen kommer om 2-4 uker.  

Nei til EU påpeker i skrivet at «spørsmålet om rettslig prøving av vedtak (inkl. lovvedtak) gjort av Stortinget er et utfordrende og i stor grad uavklart rettslig spørsmål», men «som påvist i anken har Norges tilslutning til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen skapt en ny rettslig situasjon gjennom den betydelige import av lovgivning gjennom EØS-avtalens mekanismer.»

Konflikt om EUs innflytelse

Nei til EU mener denne nye situasjonen og forholdet til Grunnloven ikke kan håndteres internt i forvaltningen uten å adgang til rettslig prøving:

«EØS-komiteen legger grunnlaget for gjennomføringen. Dette foregår i en dialog mellom EØS-landene og EU der både relevansen og gjennomføringsmåten blir en del av den beslutning som senere danner grunnlaget for nødvendige samtykker og lovvedtak, nettopp slik som i ACER-saken. Det betydelige antall av grensetilfeller om avståelse av suverenitet i forbindelse med slike gjennomføringer som er forelagt Justisdepartementets lovavdeling vitner om at det er en utfordring å håndtere denne nye situasjonen innenfor en tradisjonell oppfatning om forholdet mellom Stortinget og domstolene. 

Først og fremst har dette sammenheng med at EU-regelverk gjennomføres i norsk rett med en mye mer begrenset forberedelse og gjennomarbeidelse enn den tradisjonelle lovgivning som genereres nasjonalt. I tillegg skjer gjennomføring av EU-rett ofte innenfor rammene av den politiske konflikt det er i samfunnet om hvilken innflytelse EU skal ha på samfunnsutviklingen i Norge. I en slik konflikt kan den politiske viljen til gjennomføring av EU-retten fort overstige en presis forståelse av Grunnlovens rammer, materielt og prosessuelt.

I en slik sammenheng er det lite tilfredsstillende at grunnleggende suverenitetspørsmål skal håndteres internt i norsk forvaltning uten kunne gjøres til gjenstand for overprøving i rettssystemet.»

Søksmål om gyldigheten av forskrift

Som varslet i Nei til EUs prosesskriv av 17. januar er påstanden endret. Energipakke 3 er fra 1. november 2019 gjennomført i norsk rett gjennom lovendringer og forskrifter. Søksmålets opprinnelige påstand om at regjeringen må unnlate å gjennomføre energipakken, er derfor ikke lenger relevant. Nei til EU endrer innretningen på søksmålet med påstand om at den forskriften som gjennomfører ACER-forordningen kjennes ugyldig.

Etter endringen i påstanden ligger søksmålet innenfor den tilsiktede utvidelse av området for søksmålsbetingelsene som fulgte §§ 1-3 og 1-4 i den nye tvisteloven. Utvidelsen medførte at blant annet interesseorganisasjoner ble gitt adgang til å anlegge søksmål om gyldigheten av forskrifter. Utvidelsen skjedde mot Regjeringsadvokatens råd, og det ligger i sakens natur at den neste forsvarslinje, etter ikke å ha bli hørt av lovgiver, ligger i å forsøke å begrense utvidelsen så mye som mulig.

Den ene forskrift dekker ikke alene problemstillingene rundt den samlede vurderingen av myndighetsoverføringen. Endring av påstanden kan for eksempel gjøres slik: «Forskrift FOR-2019-10-24-1434 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg IV nr. 47 (forordning (EF) nr. 713/2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter), FOR-2019-10-24-1438, som gjennomfører el-forordningen (714/2009) og FOR-2019-10-24-1413, om nettregulering og energimarkedet (NEM) kjennes ugyldig.» Den endelige utformingen vil Nei til EU komme tilbake til under saksforberedelsen i hovedsaken. 

Grunnleggende betydning for befolkningen

Nei til EU mener staten underspiller hvilken rolle ACER har i forhold til overvåkingsorganet ESA og reguleringsmyndigheten for energi, RME. Det er utvilsomt slik at ACER i realiteten utformer innholdet av de vedtak som ESA treffer i forhold til det norske RME. Kompetansen til å treffe bindende vedtak med effekt for norske private parter ligger dermed utenfor norske myndigheters kompetanse. Det er Nei til EU sin anførsel at den vedtakskompetanse som er tildelt ACER/ESA gir grunnlag for å treffe vedtak som kan ha store konsekvenser for det norske samfunn, både for norske husholdninger og for den delen av norsk industri som bruker store mengder elektrisk kraft i sin produksjon – i all hovedsak hjørnesteinsbedrifter i distriktene.

Nei til EU sin anførsel er at vedtak fra ACER/ESA kan ha effekt av grunnleggende betydning for befolkningen i alminnelighet. Tilgang og kostnad på elektrisk kraft er grunnleggende spørsmål for alle deler av norsk samfunnsliv. Det er nettopp disse spørsmål som ACER/ESAs vedtak kan ha innflytelse på. 

Støtt ACER-søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål». Eller send bidrag på Vipps til 516595.

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.