ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Nei til EUs anke på tingrettens avvisning av ACER-søksmålet er nå til behandling for Borgarting lagmannsrett i en skriftlig prosess. Fredag 31. januar sendte Nei til EUs advokater siste prosesskriv. Lagmannsretten skal nå ta stilling til om saken kan fremmes eller ikke, og det er ventet at kjennelsen kommer om 2-4 uker.  

Nei til EU påpeker i skrivet at «spørsmålet om rettslig prøving av vedtak (inkl. lovvedtak) gjort av Stortinget er et utfordrende og i stor grad uavklart rettslig spørsmål», men «som påvist i anken har Norges tilslutning til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen skapt en ny rettslig situasjon gjennom den betydelige import av lovgivning gjennom EØS-avtalens mekanismer.»

Konflikt om EUs innflytelse

Nei til EU mener denne nye situasjonen og forholdet til Grunnloven ikke kan håndteres internt i forvaltningen uten å adgang til rettslig prøving:

«EØS-komiteen legger grunnlaget for gjennomføringen. Dette foregår i en dialog mellom EØS-landene og EU der både relevansen og gjennomføringsmåten blir en del av den beslutning som senere danner grunnlaget for nødvendige samtykker og lovvedtak, nettopp slik som i ACER-saken. Det betydelige antall av grensetilfeller om avståelse av suverenitet i forbindelse med slike gjennomføringer som er forelagt Justisdepartementets lovavdeling vitner om at det er en utfordring å håndtere denne nye situasjonen innenfor en tradisjonell oppfatning om forholdet mellom Stortinget og domstolene. 

Først og fremst har dette sammenheng med at EU-regelverk gjennomføres i norsk rett med en mye mer begrenset forberedelse og gjennomarbeidelse enn den tradisjonelle lovgivning som genereres nasjonalt. I tillegg skjer gjennomføring av EU-rett ofte innenfor rammene av den politiske konflikt det er i samfunnet om hvilken innflytelse EU skal ha på samfunnsutviklingen i Norge. I en slik konflikt kan den politiske viljen til gjennomføring av EU-retten fort overstige en presis forståelse av Grunnlovens rammer, materielt og prosessuelt.

I en slik sammenheng er det lite tilfredsstillende at grunnleggende suverenitetspørsmål skal håndteres internt i norsk forvaltning uten kunne gjøres til gjenstand for overprøving i rettssystemet.»

Søksmål om gyldigheten av forskrift

Som varslet i Nei til EUs prosesskriv av 17. januar er påstanden endret. Energipakke 3 er fra 1. november 2019 gjennomført i norsk rett gjennom lovendringer og forskrifter. Søksmålets opprinnelige påstand om at regjeringen må unnlate å gjennomføre energipakken, er derfor ikke lenger relevant. Nei til EU endrer innretningen på søksmålet med påstand om at den forskriften som gjennomfører ACER-forordningen kjennes ugyldig.

Etter endringen i påstanden ligger søksmålet innenfor den tilsiktede utvidelse av området for søksmålsbetingelsene som fulgte §§ 1-3 og 1-4 i den nye tvisteloven. Utvidelsen medførte at blant annet interesseorganisasjoner ble gitt adgang til å anlegge søksmål om gyldigheten av forskrifter. Utvidelsen skjedde mot Regjeringsadvokatens råd, og det ligger i sakens natur at den neste forsvarslinje, etter ikke å ha bli hørt av lovgiver, ligger i å forsøke å begrense utvidelsen så mye som mulig.

Den ene forskrift dekker ikke alene problemstillingene rundt den samlede vurderingen av myndighetsoverføringen. Endring av påstanden kan for eksempel gjøres slik: «Forskrift FOR-2019-10-24-1434 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg IV nr. 47 (forordning (EF) nr. 713/2009 om opprettelse av et byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter), FOR-2019-10-24-1438, som gjennomfører el-forordningen (714/2009) og FOR-2019-10-24-1413, om nettregulering og energimarkedet (NEM) kjennes ugyldig.» Den endelige utformingen vil Nei til EU komme tilbake til under saksforberedelsen i hovedsaken. 

Grunnleggende betydning for befolkningen

Nei til EU mener staten underspiller hvilken rolle ACER har i forhold til overvåkingsorganet ESA og reguleringsmyndigheten for energi, RME. Det er utvilsomt slik at ACER i realiteten utformer innholdet av de vedtak som ESA treffer i forhold til det norske RME. Kompetansen til å treffe bindende vedtak med effekt for norske private parter ligger dermed utenfor norske myndigheters kompetanse. Det er Nei til EU sin anførsel at den vedtakskompetanse som er tildelt ACER/ESA gir grunnlag for å treffe vedtak som kan ha store konsekvenser for det norske samfunn, både for norske husholdninger og for den delen av norsk industri som bruker store mengder elektrisk kraft i sin produksjon – i all hovedsak hjørnesteinsbedrifter i distriktene.

Nei til EU sin anførsel er at vedtak fra ACER/ESA kan ha effekt av grunnleggende betydning for befolkningen i alminnelighet. Tilgang og kostnad på elektrisk kraft er grunnleggende spørsmål for alle deler av norsk samfunnsliv. Det er nettopp disse spørsmål som ACER/ESAs vedtak kan ha innflytelse på. 

Støtt ACER-søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål». Eller send bidrag på Vipps til 516595.

reLATERT

Se alle arrangementer

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

14. okt. 2020

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Energipakke 4.

29. sep. 2020

Elektrisitetsdirektivet ble revidert våren 2019 og energipakken er revidert slik at EU kommisjonen, ACER og RME får større makt i Norge og det er på bekostning av styringa som vi skal ha nasjonalt. Dette er vedtatt i EU 8 mai 2019, og kommer på bordet her i landet gjennom EØS, sannsynligvis i høst, 2020. Dette er en betydelig myndighetsoverføring. Stortinget må ikke under noen omstendigheter samtykke til Energipakke 4.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.