Stortingets vedtak av tredje energipakke er allerede et «abonnement» på forordninger som styrker energibyrået ACERs makt. Fire slike forordninger ligger nå på Stortingets bord.[2]

Kjerna i disse fire forordningene er at nasjonal styring erstattes med regional styring, der ACER avgjør ved uenighet mellom land. Norden er en slik region. Det avgjøres også regionalt hvor mye strøm som skal stilles til rådighet for utenlandskabler. Ansvaret for forsyningssikkerhet overføres gradvis til regionale sikkerhetskoordinatorer.

Om ikke behandlingsprosessen stanses umiddelbart, er risikoen stor for at Stortinget innlemmer disse forordningene med hjemmel i de etter vår oppfatning ulovlige lovendringene som fulgte med Energimarkedspakke 3, og på en like grunnlovsstridig måte. Det som allerede kan vise seg å være en konstitusjonell skandale av dimensjoner, kan på denne måten bli enda større.

Inntil det foreligger en endelig rettslig avklaring av forholdet til grunnloven, tar Nei til EU for gitt at Storting og Regjering sørger for at:

• ingen nye regelverk forbundet med energivedlegget i EØS-avtalen behandles av Stortinget før rettskraftig dom i ACER-søksmålet foreligger
• Norge i EØS-komiteen avslår enhver behandling av kommende rettsakter med tilknytning til Energipakke 3 eller 4

I fall Stortinget likevel insisterer på å fatte nye vedtak som vedrører EUs energiunion, er et minstekrav at behandlingen foregår etter Grunnloven § 115 som krever ¾ flertall.