Etter Høyesteretts klarsignal for ACER-søksmålet, mener Nei til EU at all videre energitilpasning til EUs regelverk må legges på is inntil videre.
Nå som det er reist legitim rettslig tvil om hele grunnlaget for innføring av nye rettsregler som bit for bit avvikler nasjonal energistyring, ville det være et overtramp og forakt for Høyesterett hvis Stortinget fortsetter å behandle disse sakene som om intet har skjedd.
Et solid flertall i Høyesterett slo 1. mars 2021 fast at «domstolene må kunne prøve om Stortinget har gått frem i samsvar med Grunnlovens bestemmelser» når det gjelder tilpasning av norsk rett til EUs indre marked på området energiforsyning.
Bakgrunnen er det omstridte stortingsvedtaket 22. mars 2018 da tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt innlemmet i EØS-avtalen og norsk rett med alminnelig flertall. Nei til EU mener vedtaket var grunnlovsstridig og reiste søksmål mot staten. To lavere rettsinstanser har sagt nei til at søksmålet kunne fremmes. Høyesterett er uenig.
Den rettslige tvilen omkring Stortingets handlemåte vil tidligst bli avklart etter nye rettsrunder om sakens kjerne. Går saken gjennom flere rettsinstanser, kan prosessen ta flere år.
I mellomtida jobber EU for full maskin med å fullføre EUs energiunion, med potensielt store og kanskje irreversible skadevirkninger for Norge. Neste energipakke, den fjerde, er for lengst vedtatt i EU og på vei til Norge gjennom EØS. Den er enda mer inngripende enn den tredje.[1]
Stortingets vedtak av tredje energipakke er allerede et «abonnement» på forordninger som styrker energibyrået ACERs makt. Fire slike forordninger ligger nå på Stortingets bord.[2]
Kjerna i disse fire forordningene er at nasjonal styring erstattes med regional styring, der ACER avgjør ved uenighet mellom land. Norden er en slik region. Det avgjøres også regionalt hvor mye strøm som skal stilles til rådighet for utenlandskabler. Ansvaret for forsyningssikkerhet overføres gradvis til regionale sikkerhetskoordinatorer.
Om ikke behandlingsprosessen stanses umiddelbart, er risikoen stor for at Stortinget innlemmer disse forordningene med hjemmel i de etter vår oppfatning ulovlige lovendringene som fulgte med Energimarkedspakke 3, og på en like grunnlovsstridig måte. Det som allerede kan vise seg å være en konstitusjonell skandale av dimensjoner, kan på denne måten bli enda større.
Inntil det foreligger en endelig rettslig avklaring av forholdet til grunnloven, tar Nei til EU for gitt at Storting og Regjering sørger for at:
- ingen nye regelverk forbundet med energivedlegget i EØS-avtalen behandles av Stortinget før rettskraftig dom i ACER-søksmålet foreligger
- Norge i EØS-komiteen avslår enhver behandling av kommende rettsakter med tilknytning til Energipakke 3 eller 4
I fall Stortinget likevel insisterer på å fatte nye vedtak som vedrører EUs energiunion, er et minstekrav at behandlingen foregår etter Grunnloven § 115 som krever ¾ flertall.
Kontakt
Roy Pedersen, leder i Nei til EU, på 930 27 592
[1] EUs energipakke 4 med totalt åtte forordninger og direktiv:
- Den reviderte ACER-forordningen (2019/942)
- Den revidert elektrisitetsforordning (2019/943)
- Det reviderte elmarkedsdirektivet (2019/944)
- Forordning om beredskap i elektrisitetssektoren (2019/941)
- Forordning om styringssystem for energiunionen (2018/1999)
- Det reviderte bygningsenergidirektivet (2018/844)
- Det reviderte fornybardirektivet (2018/2001)
- Det reviderte energieffektiviseringsdirektivet (2018/2002)
[2] Fire kommisjonsforordninger som ligger klar for Stortinget:
- (EU) 2015/1222 (CACM) kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering
- (EU) 2016/1719 om langsiktig kapasitetstildeling (FCA)
- (EU) 2017/2195 balansering av kraftsystemet (EB)
- (EU) 2017/1485 (SOGL) System Operation Guidelines
Stort bilde i toppen: Nei til EU markerte åpningen av Høyesteretts behandling i januar ved å sende EUs energipakke i retur. (Foto: Eivind Formoe )
