Arbeidsmyndigheten ELA rykker innpå

• Denne teksten er hentet fra skriftserien Vett nr. 1 2022.

I likhet med det kommende EU-direktivet om minstelønn, har arbeidsmyndigheten European Labour Authority (ELA) sitt utspring i EUs sosiale pilar, vedtatt i 2017. ELA ble etablert i Bratislava i 2019, og vil være i full drift i 2024.

Arbeidsmyndigheten, som er et nytt EU-byrå med noen utvida fullmakter, har allerede gjennomført parallelle inspeksjoner av transportselskaper i europeiske land som Belgia, Italia, Slovakia og Romania. Omfattende retningslinjer for slike samordna inspeksjoner er utarbeidd.

Arbeidskraftmobilitet

Byrået har til særlig oppgave å støtte opp om den frie flyten av arbeidskraft og tjenester. Retningslinjene erkjenner at «den økte arbeidsmobiliteten innenfor EU og de vedvarende økonomiske og sosiale forskjellene bidrar til å øke problemene i forbindelse med grenseoverskridende arbeidskraftmobilitet i EU». Følgelig er det «et voksende behov for samordna og felles inspeksjoner, især på områder som misbruk i forbindelse med utstasjonering, falsk status som selvstendig næringsdrivende, svikaktige postkasseselskaper, svikaktige vikarbyråer og svart arbeid», heter det.

På overflaten høres mye fint ut. Varierende grad av samarbeid mellom arbeidslivsmyndighetene og forskjellig rettspraksis i ulike land, der bevis for arbeidskriminalitet i ett land ikke alltid regnes som gyldig bevismateriale av et annet lands rettsvesen, er blant problemene ELA skal adressere.

Meklerrolle

En av byråets viktigste oppgaver er å mekle mellom land som er uenige seg imellom når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidere og «mobil» arbeidskraft. Slik mekling kan også omfatte reise-, kost- og losjibestemmelser.

Byrået skal bekjempe arbeidskriminalitet og understøtte den frie flyten av arbeidskraft på det indre markedet. Det er formulert slik i fortalen til forordningen (pkt. 15):

«For å sikre at enkeltpersoner og arbeidsgivere kan nyte godt av et rettferdig og effektivt indre marked, bør myndigheten (ELA) støtte medlemsstatene i å fremme mulighetene for arbeidskraftmobilitet eller for å yte tjenester og foreta ansettelser overalt innenfor Unionen».

Tanken er at denne «mobiliteten» bør foregå under noenlunde rettferdige lønns- og arbeidsforhold, noe byrået med sine 140 ansatte skal bidra til å fremme. Hva som til enhver tid er «rimelig og rettferdig», ligger i minstestandardene i ulike EU-direktiver.

En naturlig kommende oppgave vil være å påse at det nye minstelønnsdirektivet (se egen artikkel i dette heftet) blir etterlevd. Direktivets hovedsiktemål er at alle arbeidstakere skal ha ei minstelønn som enten er tariffmessig avtalefestet (også i form av allmenngjøring) eller lovbestemt.

Prosedyrer for tvisteløsning

Enn så lenge har ikke byrået beslutningsmyndighet. Men en ikke-bindende henstilling fra ELA skal tillegges stor vekt av nasjonale myndigheter. I løpet av tre måneder skal myndighetene i de berørte landa rapportere tilbake til ELA om hvordan de vil iverksette byråets forslag til løsning.

I november 2021 vedtok ELA prosedyrene for mekling og tvisteløsning. Som eksempel på hva den nye meklingsprosedyren omfatter, vises det til at «ELA vil for eksempel kunne mekle uoverensstemmelser mellom to medlemsland som dreier seg om minstelønn og arbeidstid i situasjoner med grensekryssende arbeid».

Det kan tenkes situasjoner hvor for eksempel det litauiske og det norske arbeidstilsynet er uenige om hvordan allmenngjøringsbestemmelsene i fiskeindustribedrifter skal forstås for litauiske sesongarbeidere i Norge. Hvis litauiske myndigheter klarer å sannsynliggjøre at lønns- og arbeidsvilkårene i arbeidsavtalen med et litauisk bemanningsbyrå «samlet sett» er gunstigere enn det som ligger i den norske allmenngjøringsforskriften, kan ELA for eksempel mene at allmenngjøringsbestemmelsen ikke skal komme til anvendelse. Det foreligger nemlig en slik fravikelsesklausul i den norske forskriften.

Minstelønnsdirektivet lurer i buskene

En framtidig kobling til EUs minstelønnsdirektiv ligger i kortene, også om Norge avviser at direktivet er relevant og legger ned veto i EØS. For hva skjer hvis en EU-borger ansatt i et av de nye app-selskapene forlanger minstelønn i Norge, og får støtte fra myndighetene i landet der vedkommende er statsborger? Hvis ELA-mekling ikke fører fram, kan slike saker havne for de nasjonale domstolene, som igjen kan be EFTA- eller EU-domstolen om en såkalt rådgivende uttalelse.

Norske myndigheter stiller seg positive til å ta ELA-forordningen inn i EØS-avtalen, samtidig som de – så langt – avviser at minstelønnsdirektivet er relevant. Slik risikerer Norge å lage ris til egen bak.

Det norske arbeidstilsynet har allerede samarbeidsavtaler med flere østeuropeiske land. Det er igangsatt et eget tverretatlig samarbeidsprosjekt mellom Norge og Litauen, som også omfatter Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten. Et mål er å utvikle et tverretatlig samarbeid om konkrete tilsynssaker.

Kampen mot svart arbeid og sosial dumping foregår på mange plan, og kan ofte være vel så effektiv når den foregår på bilateral basis. EU-perspektivet er at den frie arbeidsflyten kommer først, dernest skal man lappe på de sosiale problemene og uverdige arbeidsforhold som følger med. For en fagbevegelse verdt navnet er utgangspunktet motsatt. Arbeidskamerater fra andre land skal ha sikre og gode lønns- og arbeidsvilkår når de kommer hit, fortrinnsvis gjennom tariffavtaler.

Erfaringa med EU-byråer er at de gradvis får utvidet sin myndighet og sine fullmakter som overnasjonale forvaltningsorganer. EFTA-statene i EØS-komiteen avgjør om regelverk fra EU bør inn i EØS-avtalen. Om Norge og Island godtar at ELA får en rolle i våre land, står døra på gløtt for minstelønnsdirektivet.

Teksten er hentet fra skriftserien Vett nr. 1 2022 som har arbeidslivet og EØS som hovedtema.

• Les Vett 1-2022: Kan arbeidslivet reddes ut av EØS-fella? (pdf)
• Kjøp papirutgave av Vett 1-2022 i Nei til EUs nettbutikk

Stort bilde i toppen: EU-byrået ELA ble etablert i Bratislava i 2019, og vil være i full drift i 2024. (Illustrasjon: Skjermbilde fra ELAs video «European Labour Authority».)