Beholde handlefrihet til å forby GMO

Nei til EU viser til departementets høring angående Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid, NOU 2023:18.

Nei til EUs høringsuttalelse er avgrenset til forhold som angår EØS-avtalen generelt og til å ivareta det handlingsrommet Norge har etter avtalen.

Det er dermed tre forhold Nei til EU er opptatt av. Det ene er at Norge fortsatt skal kunne beholde handlingsrommet nedfelt i EØS-avtalens vedlegg XX punkt 25 d. Denne handlefriheten gir Norge mulighet til å forby en GMO basert på de etiske vurderingskriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk i genteknologiloven.

Det andre er at dette handlingsrommet ikke innskrenkes ved å flytte forvaltningen av alle GMO-er til bruk i mat eller fôr til matmyndighetene, slik flertallet i utvalget foreslår. Flertallets forslag innebærer at alle GMO-er til bruk i mat eller fôr skal reguleres av matloven og denne loven inneholder ikke de samme kravene til bærekraft, samfunnsnytte og etikk som genteknologiloven.

Det tredje forholdet er at eventuelt nytt regelverk i EU når det gjelder genmodifiserte planter ikke må føre til begrensninger i vårt handlingsrom etter EØS-avtalen.  

Norsk handlingsrom

Deler av EUs GMO-nettverk er nedfelt i EØS-avtalen, men med en tilpasning som gir Norge større handlefrihet ved reguleringen av GMO enn det EU-land har.

EUs utsettingsdirektiv (2001/18) er en del av EØS-avtalen, men med en tilpasning som gir Norge økt handlefrihet ved vurdering av om en GMO bør godkjennes eller ikke. Den økte handlefriheten har vært en del av EØS-avtalen helt fra starten og innebærer at «EFTA-statene forbeholder seg derfor retten til å anvende sin nasjonale lovgivning på området når helse og miljø ikke berøres, i den utstrekning lovgivningen er forenlig med denne avtale.»[1], se omtale i St. prp. nr. 100 (1991–92) side 271.

Handlefriheten har Norge blant annet brukt til å forby import av mais 1507 som var genmodifisert for å være resistent mot et sprøytemiddel, glufosinat-ammonium, som er forbudt i Norge. Maisen skulle ikke dyrkes i Norge, og ble ansett for å ha neglisjerbar risiko for helse og miljø i Norge. Forbudet var basert på at denne maisen ikke tilfredsstilte de særskilte kravene til bærekraft, samfunnsnytte og etikk, ikke minst på grunn av at den ble dyrket ved bruk av glufosinat-ammonium.  

Forbudet mot mais 1507 er et eksempel på hvor viktig det er å sikre norske myndigheter fortsatt handlingsrom til å kunne forby en GMO basert på etiske grunner. For Nei til EU er denne handlefriheten viktig uansett hva man måtte mene om forbud mot import av en GMO i et konkret tilfelle. Handlingsrom er i seg selv et demokratisk fortrinn, og det bør derfor ikke foretas lovendringer som innskrenker denne muligheten.

Fortsatt regulering etter genteknologiloven

Norsk handlefrihet på GMO-området i EØS-avtalen er nedfelt i genteknologiloven § 10 sjette ledd.[2] Det finnes ikke en tilsvarende bestemmelse i matloven, som regulerer GMO-er som det antas ikke kan formere seg, såkalte prosesserte eller døde GMO-er.

Genteknologiutvalgets flertall foreslår å flytte reguleringen av alle GMO-er til bruk i mat eller fôr til matloven. Det innebærer at levende GMO-er til bruk i mat eller fôr ikke lenger skal vurderes etter kriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk i genteknologiloven.

Genteknologiutvalgets flertall ønsker heller ikke at Norge skal kunne benytte seg av adgangen EØS-avtalen gir til å forby en GMO godkjent i et annet EØS-land på etisk grunnlag. Flertallet foreslår derfor å endre genteknologiloven § 10 sjette ledd andre punktum som sier at norske myndigheter kan «forby eller begrense omsetningen dersom den etter deres syn medfører risiko for helse eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med denne lovs formål, det vil si hensynet til etikk, samfunnsnytte eller bærekraft.» (NOU 2023:18, side 85). Flertallet foreslår å fjerne henvisningen til andre formål,[3]  hvilket innebærer at GMO-er som er godkjent i et annet EØS-land ikke kan forbys basert på hensyn til bærekraft, samfunnsnytte eller etikk.

Nei til EU mener at Norge bør beholde sin handlefrihet uinnskrenket og er derfor uenig i flertallets forslag til endring av genteknologiloven § 10 sjette ledd. Nei til EU kan heller ikke se at handlefriheten ivaretas i forslaget om å flytte reguleringen av alle GMO-er til bruk i mat eller fôr til matloven.

Bærekraft, samfunnsnytte og etikk i matloven

Det er flere EU-rettsakter på GMO-området som ikke er en del av EØS-avtalen. Disse rettsaktene omtales som GM-pakken, og de viktigste er mat- og fôrforordningen (1829/2003)[4] og sporbarhets- og merkeforordningen (1830/2003)[5], se nærmere omtale i NOU 2023:18, side 101–103.

Norge har handlefrihet til å vedta nasjonalt regelverk på GMO-området fordi rettsaktene i mat- og fôrforordningen (1829/2003)[6] og sporbarhets- og merkeforordningen (1830/2003) ikke er en del av EØS-avtalen.

Genteknologiutvalgets mindretall mener at krav til bærekraft, samfunnsnytte og etikk også er relevant ved vurdering av import av prosesserte døde GMO-er, ikke minst fordi slike krav også kan gjelde forhold i produksjonslandet. I fjor godkjente Mattilsynet rapsoljen Aquaterra til bruk i fiskefôr. Oljen er basert på en raps som var genmodifisert for å være resistent mot glufosinat-ammonium, det samme sprøytemiddelet som mais 1507 var resistent mot. Mattilsynet viste til at glufosinat-ammonium ble brukt i dyrkingen av rapsen. Mattilsynet viste også til at det er mange sprøytemidler som er forbudt i Norge, men hvor det kan importeres produkter der det har vært anvendt slike sprøytemidler.[7]

Solberg-regjeringens forbud mot mais 1507 i 2017 og Mattilsynets godkjenning av Aquaterra i 2023 viser at etiske argumenter kan være sammenlignbare, uavhengig av om GMO-en var spiredyktig (mais) eller ikke (rapsolje). I tråd med dette ber mindretallet i Genteknologiutvalget myndighetene «utrede muligheten for at kravene om bærekraft, samfunnsnytte og etikk i genteknologiloven innarbeides helt eller delvis i matloven.» (NOU 2023:18, side 327.)

Mindretallet skriver også at ved en eventuell innlemmelse av EUs GMO-regelverk knyttet til mat og fôr «kan det være hensiktsmessig at denne handlefriheten beholdes ved å få samme tilpasning for behandling av prosessert GMO etter matloven som vi i dag har for levende GMO etter genteknologiloven». (NOU 2023:18, side 327.)

Nei til EU mener myndighetene bør vurdere dette nærmere.

Nei til EU vil også peke på at en slik vurdering kan gi Norge gode argumenter for handlingsrommet på dette området, og styrke Norges posisjon i eventuelle senere forhandlinger om innlemming av nye rettsakter på GMO-området i EØS-avtalen.  

Noter

[1] EØS-avtalen, vedlegg XX punkt 25d. Der står der i dag under punkt c at «[a]vtalepartene er enige om at direktivet bare omfatter aspekter i forbindelse med mulig fare for mennesker, planter, dyr og miljø. EFTA-statene forbeholder seg derfor retten til å anvende sin nasjonale lovgivning på området når helse og miljø ikke berøres, i den utstrekning lovgivningen er forenlig med denne avtale.»  (vår utheving) Denne uthevede teksten gir EFTA-statene adgang til å forby GMO på et annet grunnlag enn hensynet til helse og miljø, det vil si hensynet til bærekraft, samfunnsnytte og etikk, se omtale av § 10 sjette ledd i NOU. 2023:18, side 85 - 86. EØS-avtalen vedlegg XX punkt 25d kan leses her: https://lovdata.no/avtale/avt-1992-05-02-1-v20/§25d

[2] Genteknologiloven § 10 sjette ledd: «Det kreves ikke godkjenning for omsetning av et produkt som er godkjent for omsetning i et annet EØS-land etter reglene fastsatt i EØS-avtalen vedlegg XX punkt 25d (rådsdirektiv 2001/18/EF). Myndighetene etter loven her kan likevel forby eller begrense omsetningen dersom den etter deres syn medfører risiko for helse eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med denne lovs formål.»  https://lovdata.no/lov/1993-04-02-38/§10

[3] Flertallet foreslår at setningen erstattes med følgende tekst: «Dersom den genmodifiserte organismen omsøkes til annet enn import, kan myndighetene også forby eller begrense omsetningen dersom den ikke oppfyller nasjonale krav til etisk forsvarlighet.» (NOU 2023:18, side 393). Import av en GMO fra et annet EØS-land, gir ikke mulighet til å forby eller begrense omsetningen dersom den ikke oppfyller nasjonale krav til etisk forsvarlighet, jf NOU 2023:18, side 281 - 282.

[4] EØS-notat om mat- og fôrforordningen finnes her: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2006/mars/europaparlaments-og-radsforordning-ef-nr.-18292003-av-22.-september-2003-om-genmodifiserte-naringsmidler-og-forvarer/id2430174/

[5]  EØS-notat om sporbarhets- og merkeforordningen finnes her: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2006/mars/europaparlaments-og-radsforordning-ef-nr.-18292003-av-22.-september-2003-om-genmodifiserte-naringsmidler-og-forvarer/id2430174/

[6] EØS-notat om mat- og fôrforordningen finnes her: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2006/mars/europaparlaments-og-radsforordning-ef-nr.-18292003-av-22.-september-2003-om-genmodifiserte-naringsmidler-og-forvarer/id2430174/

[7] Mattilsynet 2023: «Dyrking av rapsen som er utgangspunkt for Aquaterra® oljen, er kontraktsbasert. Bønder som ønsker å bruke glufosinat-ammonium, får opplæring i bruken. Det er en rekke stoffer i plantevernmidler som er forbudt å bruke i Norge og i EU, men som er godkjente i andre land i verden. Så lenge vegetabilske produkter som importeres fra disse landene ikke inneholder rester av plantevernmidler som overstiger grenseverdiene av det som er tillatt, kan de fritt importeres. Dette er regulert i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.» Sitatet er hentet herfra: https://www.mattilsynet.no/planter-og-dyrking/genmodifisert-mat-for-og-savarer/mattilsynet-godkjenner-aquaterra-rapsolje-fra-genmodifisert-raps-til-bruk-i-fiskefor 

Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Eivind Formoe / Nei til EU