Streik for forbud av bemanningsbransjen i november 2017.

Besværet med bemanningsbransjen

Vil EU godta forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området og innstramming ellers?

Hadia Tajik er ikke den mest høyrøstede i regjeringen. Men hun leverer på regjeringens løfter om tiltak mot sosial dumping. Etter et langvarig og økende press fra fagbevegelsen, anført av Oslo Bygningsarbeiderforening[1], er nå forslag sendt på høring. Forslaget er forbud mot bemanningsbransjen innenfor bygning i Oslo, Viken og Vestfold.

Det er allerede innført at innleie er forbudt uten avtale med tillitsvalgte i organiserte bedrifter. Dette er blitt omgått ved å misbruke regelen om at innleie kan skje ved midlertidige behov. Denne adgangen foreslås også fjernet. I tillegg er det sendt på høring forslag om å stramme inn på definisjon av entrepriser for å unngå at innleie erstattes med falske entrepriser.

NHO og bemanningsbransjen er sjølsagt bekymret

Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO er bekymret for reguleringene. Overfor FriFagbevegelse[2] peker hun blant annet på at hvis det blir forbudt å leie inn ved midlertidige behov, så kan det bety at bedrifter kan får problemer med å håndtere produksjonstopper og sesongsvingninger.

Melsom frykter dessuten at forbudet vil føre til problemer for små og mellomstore bedrifter, hvor de ansatte ikke er medlemmer av et fagforbund. Forbudet mot innleie i byggebransjen i Oslo-området kan føre til en del entreprenører vil måtte si nei til oppdrag, peker Melsom også på. Det vil rett nok være lov å leie inn fra andre produksjonsbedrifter, men det er ikke sikkert at de har ledig kapasitet når behovet oppstår.

Samlet fagbevegelse

En samlet fagbevegelse mener forslaget er helt nødvendig. «Vi støtter helhjertet opp om innstramming av innleie-regelverket, som er helt nødvendig for å stanse løsarbeidertilstandene i det norske arbeidslivet», sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en kommentar til regjeringas forslag.[3]

Det blir ikke færre arbeidere av at bemanningsbransjen forsvinner. De er der og kan nå ansettes fast. Det er fortsatt mulig å leie ut mellom produksjonsbedrifter. Om et firma får et anbud og et annet taper, kan arbeidskrafta leies ut midlertidig. Slik var det før frislippet av bemanningsbransjen i år 2000, og det praktiseres i enkeltes bransjer.

Det blir ikke færre arbeidere av at bemanningsbransjen forsvinner.

Tidligere har NHO argumentert med at bemanningsbransjen er en vei inn i arbeidslivet for ungdom uten arbeidserfaring. Det er vel heller tvert imot. Muligheten for å leie inn østeuropeisk arbeidskraft til en billig penge uten å ha noe ansvar for arbeidskrafta, har stengt ungdom ute. Det har gått ut over lærlingeordningen og søking til faget. Nå kan bygningsfagene igjen bli attraktive, og både utdanning og lærlingeordning styrkes. «Ungdom er smarte, de tar ikke fagutdanning hvis de ser at det ikke er noen framtid for dem i bransjen», uttaler Følsvik.[4]

Statistisk Sentralbyrå sier følgende i sin rapport fra 2018[5]: Produktiviteten i bygge- og anleggsvirksomhet har falt med 10 prosent siden år 2000. I den samme perioden har produktiviteten i privat sektor i Fastlands-Norge økt med 30 prosent. Det skal godt gjøres å ikke se sammenhengen mellom at fast ansatte erstattes med innleie og dette misforholdet.

Hvorfor har det vært så tungt å få et forbud?

forside-vett-1-2022
Vett 1-2022 har EØS og arbeidslivet som hovedtema.

For det har det i sannhet vært. Både på landsmøter i forbund og på LO-kongress har det vært umulig å få gjennom klare vedtak. På Fellesforbundets landsmøte i 2019 ble det vedtatt at «bemanningsbransjen må avvikles i sin nåværende form». Dagen etter vedtaket var forbundets ledelse ute og sa at det ikke måtte oppfattes som at Fellesforbundet var for forbud. Nå er alle for forbud, presset har virket.

Vil regjeringens lovforslag overleve møtet med EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet?

Vikarbyrådirektivet, norsk lov fra 1. januar 2013, innførte likebehandling av innleide. De skulle ha krav på samme lønn, arbeidstid og arbeidsforhold som fast ansatte der de var innleid. Slik har det ikke fungert.

Stort sett går de på ufaglært lønn uansett kvalifikasjoner, og tjener 50 til 60 kroner under gjennomsnittet i bransjen. Og svært mange er på lønninger og arbeidstid i strid med norsk lov. I praksis er de uten stillingsvern, og å si imot kan bety at du ikke har jobb.

Pakt med EU

Pakten med EU var at når likebehandling innføres, så skal bemanningsbransjen til gjengjeld anerkjennes og behandles som en nødvendig del av arbeidslivet. Til nå har verken NHO eller bransjen sjøl hentet fram denne lovformuleringen. De venter nok til det er innført i norsk lov. Men det vil helt sikkert ligge i bakhodet når selve lovforslaget skal utarbeides.

I vikarbyrådirektivets artikkel 4 om revisjon av restriksjoner eller forbud står det:

«1. Forbud mod og restriktioner i anvendelsen af vikararbejde kan kun begrundes i almene hensyn til især beskyttelse af vikaransatte og krav til sundhed og sikkerhed på arbejdspladsen eller i behovet for at sikre et velfungerende arbejdsmarked og forebygge misbrug.»

Forbud og oppheving av innleie ved midlertidige behov oppfyller alle betingelsene her. Det beskytter innleide mot underbetaling. De er mer utsatt for arbeidsulykker. Innleie ødelegger arbeidsmarkedet og misbrukes. Men erfaringen er at slike formuleringer (som går igjen i EUs direktiv) ikke oppfattes på samme måte i EU-domstolen eller «lillebror» EFTA-domstolen.

Det er et faktum at produktiviteten i byggebransjen er gått ned. Den norske allsidige fagarbeideren er blitt bas. Arbeiderkollektivet er svekket. Arbeidsgiver har ikke samme oppfølging, og innleid arbeidskraft har ikke den samme tilhørighet og lojalitet. Eksport av rimelig arbeidskraft skaper dessuten vansker for verdiskapingen i hjemlandene arbeiderne kommer fra.

Handlingsrommet prøves ut

Da vikarbyrådirektivet kom ble det markedsført som en gavepakke til både fagbevegelse og bransje. Det skulle være likebehandling i lønn og arbeidsvilkår. I praksis har likebehandling vært betaling for ufaglærte, 50 til 60 kroner per time under gjennomsnittet i bransjen.

Fagbevegelsen i de mest utsatte områdene har lagt ned en heltemodig innsats i å følge opp likebehandlinga. Problemet har vært at så mange pendler. Med lave utgifter hjemme og ei lønn som er høyere enn i hjemlandet, har motivasjonen for organisering vært lav. Organisasjonsgraden i bygning i Oslo har sunket fra nærmere 30 prosent til nærmere 10 prosent. Forbudet kommer i siste liten.

Likebehandlingens pris var at bemanningsbransjen skulle behandles og respekteres som en helt vanlig bransje. Handlingsrommet i vikarbyrådirektivet kan nå få sin prøve.

Arne Byrkjeflot er utreder i Nei til EU.

Teksten er hentet fra skriftserien Vett nr. 1-2022 som har arbeidslivet og EØS som hovedtema.

 

 

Noter

 

[1] FriFagbevegelse 26.08.21, https://frifagbevegelse.no/nyheter/fagforeninger-streiket-mot-innleie-i-byggebransjen--utfordringene-er-aller-storst-i-oslo-6.158.813542.992c472771

[2] FriFagbevegelse 18.01.22, https://frifagbevegelse.no/nyheter/na-kommer-det-et-forbud-mot-bemanningsbransjen-i-osloomradet-6.158.846814.9a72b38009

[3] Ibid.

[4] Ibid.

[5] SSB 19.11.18, https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/artikler-og-publikasjoner/produktivitsfall-i-bygg-og-anlegg

Stort bilde i toppen: Streik for forbud av bemanningsbransjen i november 2017. (Foto: Jan R. Steinholt | Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Hånden som trekker tråden

25. april 2022

EU vil gjøre klesbransjen mer bærekraftig, men overser arbeiderne.

EU vil ha enda slakkere taxi-krav

07. april 2022

Samferdselsministeren har varslet storrengjøring i drosjenæringa. Så langt har han ikke kommet lengre enn til puss av taklampa. Sjøl det synes EU er i meste laget.

EU-modellen mot Oslomodellen

05. april 2022

Arbeiderpartiets Raymond Johansen mener det trengs en ny debatt om norsk EU-medlemskap (Aftenposten 27. mars), vel vitende om at en EU-søknad ville sende Støre-regjeringen ut av kontorene.  

Arbeidsmyndigheten ELA rykker innpå

25. mars 2022

EU-byrået European Labour Authority har til særlig oppgave å støtte opp om den frie flyten av arbeidskraft og tjenester.

​​​​​​​Truer ikke EUs minstelønnsdirektiv lenger den norske modellen?

11. mars 2022

EUs minstelønnsdirektiv vil gripe direkte inn i lønnsbetingelsene. Dette er en inngripen i det nordiske systemet der lønn er en sak mellom partene.

Solbergs snubletråd

07. mars 2022

Solberg-regjeringens invitasjon til ESA om utskilling av offentlige tjenester må trekkes tilbake.

Vett 1 2022: Kan arbeidslivet reddes ut av EØS-fella?

03. mars 2022

Taxi, jernbane, bemanningsbyrå, energiunionen, EUs minstelønnsdirektiv og offentlige tjenester er noen tema i det nye Vettheftet om arbeidsliv.

Norgesmodellen XL

28. feb. 2022

Vil regjeringen lage seriøsitetskrav som viser at handlingsrommet i EØS er større enn et norgesglass?

Frost i taklampa

05. jan. 2022

Etter snart hundre dager med ny regjering er drosjenæringa fremdeles like kaotisk og uregulert. Er det nå sånn at velgergarantier er ugyldige hvis de ikke faller i smak hos ESA?

Svensk LO freser mot egen regjering og euro-LO

04. jan. 2022

Den svenske regjeringa har gjort kuvending og godtar likevel et europeisk minstelønnsdirektiv. LO i Sverige svarer med å trappe opp sin motstand.