Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.
I en labil og farlig situasjon føler enkelte behov for å binde Norge enda tettere opp mot EU. En av dem er Nupi-direktør Ulf Sverdrup (kronikk i DN 9. mars: Putins krig endrer Europa – og forsterker Norges utenforskap). Han vil helst at regjeringen avlyser eller endrer mandatet for en utredning av andre lands alternative avtaler med EU, slik Hurdalsplattformen foreskriver. Det vil si å utrede fordeler og ulemper med EØS-avtalen målt opp mot britiske og sveitsiske erfaringer.
Ifølge Sverdrup vil det «se umusikalsk ut å utrede norsk frakobling fra Europa».
Nå er vel knapt Storbritannia eller Sveits «frakoblet» Europa, og det vil heller ikke Norge bli med en handelsavtale med EU.
Norges fiskerisamarbeid og fiskeriforvaltning sammen med Russland har i årtier vært en suksess til gjensidig fordel. Det er ingen dristig spådom å hevde at et slikt samarbeid, spesielt nå, ville ha vært langt vanskeligere om vi var del av EU og den felles fiskeripolitikken. Russland og våre felles havområder vil være der også når krigen i Ukraina har opphørt.
Russlands militære offensiv mot Ukraina har fått EU til å fremstå som enhetlig og handlekraftig sammen med USA og Nato.
Ordet «solidaritet» sitter løst i de europeiske hovedstedene, og flyktninger ønskes midlertidig velkommen – såfremt de kommer fra Ukraina. Økonomier som har skrumpet siden forrige store krise og under pandemien, finner nå midler til store våpenleveranser og massiv opprustning, både nasjonalt og på EU-nivå.
Britenes forhold til Russland har vært svært anstrengt gjennom mange år. Under Ukraina-krisen har London ligget foran EU når det gjelder å konfrontere Moskva. For EU er det kanskje en fordel at britene ikke lenger har en regulerende hånd på den felles utenrikspolitikken når unionen en gang skal gjenopprette forbindelsene østover?
Handelspolitisk kan en felles holdning overfor Russland kanskje bidra til å løse de siste flokene som gjenstår før handelsavtalen mellom Storbritannia og EU fungerer optimalt for begge parter.
Hva Sveits angår, har landet tradisjon for å ligge lavt i internasjonale disputter og pleie handelen med EU og andre markeder uten å miste sin selvstendighet. Landet ser ut til å ha lyktes bra med det.
Slik er også Sveits et «fredens hovedkvarter» og Genève sikker og nøytral grunn der stridende parter kan komme til enighet.
Følgelig er det all mulig grunn til å trekke lærdommer og utrede alternativer til EØS og EU-tilknytning i et turbulent Europa. Alt annet er å frakoble seg den politiske virkeligheten på vårt europeiske kontinent.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 14. mars 2022.
Stort bilde i toppen: Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)
