Roy Pedersen, leder i Nei til EU.

Bør utrede alternativer til EØS og EU

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.

I en labil og farlig situasjon føler enkelte behov for å binde Norge enda tettere opp mot EU. En av dem er Nupi-direktør Ulf Sverdrup (kronikk i DN 9. mars: Putins krig endrer Europa – og forsterker Norges utenforskap). Han vil helst at regjeringen avlyser eller endrer mandatet for en utredning av andre lands alternative avtaler med EU, slik Hurdalsplattformen foreskriver. Det vil si å utrede fordeler og ulemper med EØS-avtalen målt opp mot britiske og sveitsiske erfaringer.

Ifølge Sverdrup vil det «se umusikalsk ut å utrede norsk frakobling fra Europa».

Nå er vel knapt Storbritannia eller Sveits «frakoblet» Europa, og det vil heller ikke Norge bli med en handelsavtale med EU.

Norges fiskerisamarbeid og fiskeriforvaltning sammen med Russland har i årtier vært en suksess til gjensidig fordel. Det er ingen dristig spådom å hevde at et slikt samarbeid, spesielt nå, ville ha vært langt vanskeligere om vi var del av EU og den felles fiskeripolitikken. Russland og våre felles havområder vil være der også når krigen i Ukraina har opphørt.

Russlands militære offensiv mot Ukraina har fått EU til å fremstå som enhetlig og handlekraftig sammen med USA og Nato.

Ordet «solidaritet» sitter løst i de europeiske hovedstedene, og flyktninger ønskes midlertidig velkommen – såfremt de kommer fra Ukraina. Økonomier som har skrumpet siden forrige store krise og under pandemien, finner nå midler til store våpenleveranser og massiv opprustning, både nasjonalt og på EU-nivå.

Britenes forhold til Russland har vært svært anstrengt gjennom mange år. Under Ukraina-krisen har London ligget foran EU når det gjelder å konfrontere Moskva. For EU er det kanskje en fordel at britene ikke lenger har en regulerende hånd på den felles utenrikspolitikken når unionen en gang skal gjenopprette forbindelsene østover?

Handelspolitisk kan en felles holdning overfor Russland kanskje bidra til å løse de siste flokene som gjenstår før handelsavtalen mellom Storbritannia og EU fungerer optimalt for begge parter.

Hva Sveits angår, har landet tradisjon for å ligge lavt i internasjonale disputter og pleie handelen med EU og andre markeder uten å miste sin selvstendighet. Landet ser ut til å ha lyktes bra med det.

Slik er også Sveits et «fredens hovedkvarter» og Genève sikker og nøytral grunn der stridende parter kan komme til enighet.

Følgelig er det all mulig grunn til å trekke lærdommer og utrede alternativer til EØS og EU-tilknytning i et turbulent Europa. Alt annet er å frakoble seg den politiske virkeligheten på vårt europeiske kontinent.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 14. mars 2022.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Islendingene sier nei til EU

06. jan. 2025

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.