Roy Pedersen, leder i Nei til EU.

Bør utrede alternativer til EØS og EU

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.

I en labil og farlig situasjon føler enkelte behov for å binde Norge enda tettere opp mot EU. En av dem er Nupi-direktør Ulf Sverdrup (kronikk i DN 9. mars: Putins krig endrer Europa – og forsterker Norges utenforskap). Han vil helst at regjeringen avlyser eller endrer mandatet for en utredning av andre lands alternative avtaler med EU, slik Hurdalsplattformen foreskriver. Det vil si å utrede fordeler og ulemper med EØS-avtalen målt opp mot britiske og sveitsiske erfaringer.

Ifølge Sverdrup vil det «se umusikalsk ut å utrede norsk frakobling fra Europa».

Nå er vel knapt Storbritannia eller Sveits «frakoblet» Europa, og det vil heller ikke Norge bli med en handelsavtale med EU.

Norges fiskerisamarbeid og fiskeriforvaltning sammen med Russland har i årtier vært en suksess til gjensidig fordel. Det er ingen dristig spådom å hevde at et slikt samarbeid, spesielt nå, ville ha vært langt vanskeligere om vi var del av EU og den felles fiskeripolitikken. Russland og våre felles havområder vil være der også når krigen i Ukraina har opphørt.

Russlands militære offensiv mot Ukraina har fått EU til å fremstå som enhetlig og handlekraftig sammen med USA og Nato.

Ordet «solidaritet» sitter løst i de europeiske hovedstedene, og flyktninger ønskes midlertidig velkommen – såfremt de kommer fra Ukraina. Økonomier som har skrumpet siden forrige store krise og under pandemien, finner nå midler til store våpenleveranser og massiv opprustning, både nasjonalt og på EU-nivå.

Britenes forhold til Russland har vært svært anstrengt gjennom mange år. Under Ukraina-krisen har London ligget foran EU når det gjelder å konfrontere Moskva. For EU er det kanskje en fordel at britene ikke lenger har en regulerende hånd på den felles utenrikspolitikken når unionen en gang skal gjenopprette forbindelsene østover?

Handelspolitisk kan en felles holdning overfor Russland kanskje bidra til å løse de siste flokene som gjenstår før handelsavtalen mellom Storbritannia og EU fungerer optimalt for begge parter.

Hva Sveits angår, har landet tradisjon for å ligge lavt i internasjonale disputter og pleie handelen med EU og andre markeder uten å miste sin selvstendighet. Landet ser ut til å ha lyktes bra med det.

Slik er også Sveits et «fredens hovedkvarter» og Genève sikker og nøytral grunn der stridende parter kan komme til enighet.

Følgelig er det all mulig grunn til å trekke lærdommer og utrede alternativer til EØS og EU-tilknytning i et turbulent Europa. Alt annet er å frakoble seg den politiske virkeligheten på vårt europeiske kontinent.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 14. mars 2022.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

– EU-medlemskap kan ikke erstatte Nato

02. okt. 2025

– EU er blitt en viktigere sikkerhetspolitisk aktør, men det er ikke da sånn som mange liker å fremstille det et alternativ å erstatte NATO med EU, sier Øystein Tunsjø.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.