Departementalt sporskifte

|| Dette er vårt avsluttende innlegg i debatten som har pågått i Bergens Tidende i august. Ketil Solvik-Olsen meldte sin avgang som samferdselsminister samme dag som innlegget ble skrevet. Red. ||

«Vi har allerede et teknisk regelverk med standarder som er felles for Europa», påpeker avtroppende statsråd Ketil Solvik-Olsen i sitt siste svarinnlegg i BT 29. august.

Nettopp. Dette regelverket fungerer utmerket, så lenge vi står fritt til å beholde de norske tilpasningene og innføre nye når og hvor vi finner det hensiktsmessig. Da er det pussig at statsråden mener vi likevel må underlegge oss EUs jernbanebyrå ERA for å fjerne «byråkratiske hindre» som ikke eksisterer.

Fagfolkene i denne sammenhengen må være de som jobber på og med jernbanen hver eneste dag

Nei til EU setter store spørsmålstegn ved om sikkerheten på norske skinner vil bli ivaretatt av et EU-kontrollert jernbanebyrå. Samferdselsministeren oppfordrer oss til å sjekke med fagfolkene. Fagfolkene i denne sammenhengen må være de som jobber på og med jernbanen hver eneste dag. Og hos Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund er det ingen tvil: Norge må bruke reservasjonsretten mot EUs fjerde jernbanepakke.

Solvik-Olsen mener at det er uproblematisk at Statens jernbanetilsyn (SJT) skal fungere som et markedsovervåkingsorgan. En ting er at dette nødvendigvis krever en annen prioritering av ressurser når sikkerhet ikke lenger er eneste fokus. En annen ting er om det kan oppstå konflikt mellom hensynet til sikkerheten og prinsippet om likeverdige markedsvilkår for konkurrerende selskaper.

Statsråden avviser kontant at dette er eller kan bli et problem. La oss likevel forestille oss en situasjon hvor konkurrerende aktører bruker rullende materiell som i og for seg tilfredsstiller EUs minstekrav, men hvor den ene aktøren holder en langt høyere standard både hva angår materiell og opplæringskrav til togpersonalet. SJT vil måtte anse begge som likeverdige. Dersom SJT likevel griper inn, vil avgjørelsen bli påklaget til ERA og ERAs ankenemd, og kan i siste instans bli avgjort av EU-domstolen.

Det kan hevdes at dette innebærer en avbyråkratisering av Samferdselsdepartementet, som dermed får mindre å beskjeftige seg med. Men den befinner seg på et sidespor i forhold til virkelighetenes verden som mener at dette skulle gi bedre sikkerhet og utstrakt nasjonalt handlingsrom.

Å løsrive Saltenpendelen fra Nordlandsbanen er uhensiktsmessig

Jernbanepakke IV åpner for unntak fra anbudskravet. Slik direktetildeling av kontrakter kan imidlertid ha en kontraktsverdi på maksimalt 7,5 millioner euro, eller omfatte mindre enn 500 000 togkilometer (kjørelengde i et år). I praksis betyr det for eksempel en strekning som Saltenpendelen Bodø-Rognan. Å løsrive den fra resten av Nordlandsbanen ville være uhensiktsmessig og alt annet enn ubyråkratisk.

Når dette skrives kommer meldingen om at Solvik-Olsen trer tilbake som samferdselsminister. Vi takker for debatten så langt, og håper at etterfølgeren Jon Georg Dale benytter muligheten til å se med nye øyne på de alvorlige konsekvensene av å innføre EUs fjerde jernbanepakke i Norge.

Tidligere innlegg i denne debatten har stått i BT 16., 22., 27. og 29. august.

reLATERT

Se alle arrangementer

Taxi fra Brussel

15. okt. 2021

4. oktober slo Klassekampen opp at den såkalte taxiliberaliseringa har ført til en eksplosjonsarta vekst i antall drosjeløyver, spesielt i Oslo. Dette har vært en varsla katastrofe for drosjenæringa, og jeg mener det dreier seg om ei rasering mer enn ei liberalisering.

Rutetabell for ei ny regjering

06. okt. 2021

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

Ugyldig togbillett til Brussel

28. sep. 2021

Enveisbilletten til EUs jernbanebyrå er fremdeles ikke gyldig for påstigning.

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Demokratisk kontroll, nå!

26. aug. 2021

EU løper teknologigigantenes ærend ved å innføre fri flyt av data. Heldigvis er fortsatt mulig å si nei.

Fritt fram for jernbaneveto

20. aug. 2021

Skulle EU si opp EØS-avtalen fordi et nytt storting vil ha norsk jernbane på offentlige hender?

Jernbaneveto er en EØS-rettighet, ikke et «kirsebær»

19. aug. 2021

Jernbane-Norge, LO og velgerne forventer selvsagt at Ap og de andre rødgrønne partiene står ved sine løfter om å stanse EUs fjerde jernbanepakke, som fremdeles ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Fortsatt sosial dumping i lufta – nå også med statsstøtte

11. aug. 2021

Ikke før hadde Wizz Air pakket sammen og dermed redda samferdselsminister Hareide fra å måtte stå til ansvar for EØS-pålagt kabotasje i norsk innenriks luftfart, før det dansk-litauiske selskapet DAT snappet en ny anbudskontrakt med sosial dumping som hovedingrediens.

En drosjesving kan få ESA til å se rødt

08. juli 2021

En velorganisert og regulert taxinæring frontkolliderer med EØS-avtalen. Er handlingsrommet, eller hanskerommet, likevel romslig nok til å reversere det katastrofale frislippet i drosjenæringa? 

Rådebank for transportbransjen 

30. juni 2021

EU-direktiver om transport blir gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. De overstyrer samferdselspolitikken vår på veien, i sporet, til sjøs og i lufta.