Derfor må Stortinget bruke paragraf 115

Hvem skal bestemme over kraften? Avgivelse av suverenitet til EUs energibyrå Acer må behandles etter Grunnlovens paragraf 115 med krav om tre fjerdedels flertall. Regjeringens foreslåtte løsning er i strid med Grunnloven.

Regjeringen ønsker å bruke Grunnlovens paragraf 26 som krever bare simpelt flertall. Påstanden er at ESAs vedtak har folkerettslig virkning for Norge og at en myndighetsoverføring i alle fall er «lite inngripende». Denne begrunnelsen er ikke holdbar, av flere grunner.

EUs verktøy i Norge

Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: EUs energibyrå eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA. ESA fatter samme vedtak og sender dette til den nyopprettede Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som så fatter samme vedtak.

– Energibyrådet Acer innfører overnasjonale ordninger i Norge, der EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord

-Peter Ørebech, Professor ved Universitetet i Tromsø

RME skilles ut fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), det lovfestes at reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av OED (Olje- og energidepartementet), får eget budsjett i statsbudsjettet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på seks år. Departementet er i dag klageinstans, det erstattes med et helt uavhengig organ. Slik blir RME energibyråets verktøy i Norge, helt fritt for nasjonal politisk styring.

Grunnlovsstridig tilslutning

06 Peter Ørebech
Peter Ørebech

Professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø er ekspert på EU-rett. Han mener regjeringens løsning for tilknytning til EUs energibyrå er grunnlovsstridig.

– Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen fremstiller i Nationen 30. oktober EUs energibyrå som et organ som gir vennlige råd, og som ikke avgjør noe som helst. Til alt overmål skal det gjelde at de velmenende råd ikke rammer selskaper og personer, men kun NVE. Hansen er feilorientert, sier Ørebech, som forklarer hvordan underordningen under energibyrået fungerer:

– Energibyrådet Acer innfører overnasjonale ordninger i Norge, der EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord for så å bli iverksatt av RME, et organ utsprunget fra NVE, som ikke kan styres eller instrueres av Norge, sier han.

– Regjeringen viser til at suverenitetstapet er «lite inngripende» noe som da er ensbetydende med at Grunnlovens paragraf 26 kan brukes. Regjeringen blokkerer dermed bruk av tre fjerdedels flertall, som er kravet i paragraf 115.

Norge kan etter paragraf 26 tilslutte seg internasjonalt samarbeid med simpelt flertall, når det bygger på full gjensidighet.

– Dersom tilslutning til EUs energidirektiv skal godkjennes etter paragraf 26 må det være tale om likestilte stater, som sammen etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet, sier Ørebech. Men dette er ikke realiteten.

– EUs energibyrå har full kontroll over ESA som igjen dikterer RME. Det er null gjensidighet. EU har vedtaksmyndigheten. Det vil si at Norge overlater makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av. ESA har således blitt et organ for EU og ikke for EFTA-statene.

Advokatforeningen kritiske

Regjeringens fikenblad for å ikke bruke Grunnlovens § 115, slik det var nødvendig med EUs finanstilsyn, er at det formelt er RME som fatter vedtak som får direkte virkning overfor norske bedrifter eller personer. De mener i tillegg at myndigheten er lite inngripende.
Advokatforeningen stiller i sitt høringssvar spørsmål ved om EUs energibyrå kan fatte vedtak som er rettslig bindende i Norge. I så fall vil dette være overføring av myndighet til et internasjonalt organ hvor Norge vil delta uten stemmerett. Advokatforeningen mener denne tematikken bør utredes nærmere og ses i lys av Grunnloven paragraf 26 og 115.

Lite inngripende?

Det bygges nå to overføringskabler til Tyskland og Storbritannia. De vil doble muligheten for krafteksport slik at halve vår kraftproduksjon kan eksporteres. Fagbevegelsen i vår nest største eksportindustri frykter europeiske strømpriser og at Norges viktigste konkurransefordel dermed forsvinner.
EUs energibyrå bestemmer reglene for hvordan strømmen skal flyte, når det skal importeres og når det skal eksporteres. Med bindende flertallsvedtak.
Det er fortsatt departementet som gir konsesjon til nye utenlandskabler, men det er RME som på forhånd skal lage reglene for hva som kreves for å få en konsesjon. Kan departementet nekte dersom kravene følges for å skjerme norsk industri?
LO er i sitt høringssvar skeptisk til at den nasjonale kontrollen med energiforsyningen reduseres gjennom overføring av strategi- og beslutningsmyndighet til EU og Acer.

Stort foto: Hvem skal bestemme over kraften? EUs energibyrå skal bestemme hvordan strømmen skal flyte. Dersom Norge blir tilknyttet energibyrået, vil det stride mot Grunn­loven. Foto: Emil Løkås, Statnett

reLATERT

Se alle arrangementer

«Proaktiv» meldeplikt til ESA gjør demokratiet til en parodi

21. feb. 2019

EU forbereder et nytt direktiv som presiserer hvordan Tjenestedirektivet skal håndheves. Norge og de andre EFTA-statene i EØS legger seg ikke bare flate – de ber om forhåndssensur fra ESA før nye nasjonale reguleringer kommer opp til vedtak.

Derfor kan vi fortsatt selge fisk til EU uten EØS-avtalen

19. feb. 2019

Seks grunner til at vi kan selge fisken vår til EU uten EØS.

EØS-debatt i Dagsnytt 18

15. feb. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland debatterte EØS-avtalen i Dagsnytt 18 12. februar. Motdebattant var Steinar Juel fra Civita.

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Kur mot mareritt

12. feb. 2019

Det vi kan lære av det Storbritannia opplever nå, er at det er livsfarlig å bli EU-medlem. Det er et mareritt å komme seg ut.

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Nyttig møte med landets nest største industri

08. feb. 2019

Norsk EU-motstand, landbruks- og fiskeripolitikk og viktigheten av handelsadgang til Europa var noen av temaene da Nei til EU møtte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Klart vi kan handle med EU uten EØS

08. feb. 2019

Handelstall og WTO-regler tilbakeviser skremselsargumentene for EØS-avtalen.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

– Nødvendig med mer kunnskap om EØS-alternativ

05. feb. 2019

– Nei til EU mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap og undersøke nye muligheter for norske handelsrelasjoner med Europa, sa Kathrine Kleveland under høringen om EØS-utredning på Stortinget 4. februar.

NHOs dommedag

05. feb. 2019

NHO-direktør Tore Myhre er en ridder av den gamle sorten. Storbritannia må reddes fra Brexittilhengerne som ikke har noen skrupler med å kaste landet ut i kaos.