Derfor må Stortinget bruke paragraf 115

Hvem skal bestemme over kraften? Avgivelse av suverenitet til EUs energibyrå Acer må behandles etter Grunnlovens paragraf 115 med krav om tre fjerdedels flertall. Regjeringens foreslåtte løsning er i strid med Grunnloven.

Regjeringen ønsker å bruke Grunnlovens paragraf 26 som krever bare simpelt flertall. Påstanden er at ESAs vedtak har folkerettslig virkning for Norge og at en myndighetsoverføring i alle fall er «lite inngripende». Denne begrunnelsen er ikke holdbar, av flere grunner.

EUs verktøy i Norge

Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: EUs energibyrå eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA. ESA fatter samme vedtak og sender dette til den nyopprettede Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som så fatter samme vedtak.

– Energibyrådet Acer innfører overnasjonale ordninger i Norge, der EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord

-Peter Ørebech, Professor ved Universitetet i Tromsø

RME skilles ut fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), det lovfestes at reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av OED (Olje- og energidepartementet), får eget budsjett i statsbudsjettet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på seks år. Departementet er i dag klageinstans, det erstattes med et helt uavhengig organ. Slik blir RME energibyråets verktøy i Norge, helt fritt for nasjonal politisk styring.

Grunnlovsstridig tilslutning

06 Peter Ørebech
Peter Ørebech

Professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø er ekspert på EU-rett. Han mener regjeringens løsning for tilknytning til EUs energibyrå er grunnlovsstridig.

– Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen fremstiller i Nationen 30. oktober EUs energibyrå som et organ som gir vennlige råd, og som ikke avgjør noe som helst. Til alt overmål skal det gjelde at de velmenende råd ikke rammer selskaper og personer, men kun NVE. Hansen er feilorientert, sier Ørebech, som forklarer hvordan underordningen under energibyrået fungerer:

– Energibyrådet Acer innfører overnasjonale ordninger i Norge, der EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord for så å bli iverksatt av RME, et organ utsprunget fra NVE, som ikke kan styres eller instrueres av Norge, sier han.

– Regjeringen viser til at suverenitetstapet er «lite inngripende» noe som da er ensbetydende med at Grunnlovens paragraf 26 kan brukes. Regjeringen blokkerer dermed bruk av tre fjerdedels flertall, som er kravet i paragraf 115.

Norge kan etter paragraf 26 tilslutte seg internasjonalt samarbeid med simpelt flertall, når det bygger på full gjensidighet.

– Dersom tilslutning til EUs energidirektiv skal godkjennes etter paragraf 26 må det være tale om likestilte stater, som sammen etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet, sier Ørebech. Men dette er ikke realiteten.

– EUs energibyrå har full kontroll over ESA som igjen dikterer RME. Det er null gjensidighet. EU har vedtaksmyndigheten. Det vil si at Norge overlater makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av. ESA har således blitt et organ for EU og ikke for EFTA-statene.

Advokatforeningen kritiske

Regjeringens fikenblad for å ikke bruke Grunnlovens § 115, slik det var nødvendig med EUs finanstilsyn, er at det formelt er RME som fatter vedtak som får direkte virkning overfor norske bedrifter eller personer. De mener i tillegg at myndigheten er lite inngripende.
Advokatforeningen stiller i sitt høringssvar spørsmål ved om EUs energibyrå kan fatte vedtak som er rettslig bindende i Norge. I så fall vil dette være overføring av myndighet til et internasjonalt organ hvor Norge vil delta uten stemmerett. Advokatforeningen mener denne tematikken bør utredes nærmere og ses i lys av Grunnloven paragraf 26 og 115.

Lite inngripende?

Det bygges nå to overføringskabler til Tyskland og Storbritannia. De vil doble muligheten for krafteksport slik at halve vår kraftproduksjon kan eksporteres. Fagbevegelsen i vår nest største eksportindustri frykter europeiske strømpriser og at Norges viktigste konkurransefordel dermed forsvinner.
EUs energibyrå bestemmer reglene for hvordan strømmen skal flyte, når det skal importeres og når det skal eksporteres. Med bindende flertallsvedtak.
Det er fortsatt departementet som gir konsesjon til nye utenlandskabler, men det er RME som på forhånd skal lage reglene for hva som kreves for å få en konsesjon. Kan departementet nekte dersom kravene følges for å skjerme norsk industri?
LO er i sitt høringssvar skeptisk til at den nasjonale kontrollen med energiforsyningen reduseres gjennom overføring av strategi- og beslutningsmyndighet til EU og Acer.

Stort foto: Hvem skal bestemme over kraften? EUs energibyrå skal bestemme hvordan strømmen skal flyte. Dersom Norge blir tilknyttet energibyrået, vil det stride mot Grunn­loven. Foto: Emil Løkås, Statnett

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.