Hvem skal bestemme over kraften? Avgivelse av suverenitet til EUs energibyrå Acer må behandles etter Grunnlovens paragraf 115 med krav om tre fjerdedels flertall. Regjeringens foreslåtte løsning er i strid med Grunnloven.
Regjeringen ønsker å bruke Grunnlovens paragraf 26 som krever bare simpelt flertall. Påstanden er at ESAs vedtak har folkerettslig virkning for Norge og at en myndighetsoverføring i alle fall er «lite inngripende». Denne begrunnelsen er ikke holdbar, av flere grunner.
EUs verktøy i Norge
Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: EUs energibyrå eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA. ESA fatter samme vedtak og sender dette til den nyopprettede Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som så fatter samme vedtak.
RME skilles ut fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), det lovfestes at reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av OED (Olje- og energidepartementet), får eget budsjett i statsbudsjettet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på seks år. Departementet er i dag klageinstans, det erstattes med et helt uavhengig organ. Slik blir RME energibyråets verktøy i Norge, helt fritt for nasjonal politisk styring.– Energibyrådet Acer innfører overnasjonale ordninger i Norge, der EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord
-Peter Ørebech, Professor ved Universitetet i Tromsø
Grunnlovsstridig tilslutning
Professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø er ekspert på EU-rett. Han mener regjeringens løsning for tilknytning til EUs energibyrå er grunnlovsstridig.
– Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen fremstiller i Nationen 30. oktober EUs energibyrå som et organ som gir vennlige råd, og som ikke avgjør noe som helst. Til alt overmål skal det gjelde at de velmenende råd ikke rammer selskaper og personer, men kun NVE. Hansen er feilorientert, sier Ørebech, som forklarer hvordan underordningen under energibyrået fungerer:
– Energibyrådet Acer innfører overnasjonale ordninger i Norge, der EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord for så å bli iverksatt av RME, et organ utsprunget fra NVE, som ikke kan styres eller instrueres av Norge, sier han.
– Regjeringen viser til at suverenitetstapet er «lite inngripende» noe som da er ensbetydende med at Grunnlovens paragraf 26 kan brukes. Regjeringen blokkerer dermed bruk av tre fjerdedels flertall, som er kravet i paragraf 115.
Norge kan etter paragraf 26 tilslutte seg internasjonalt samarbeid med simpelt flertall, når det bygger på full gjensidighet.
– Dersom tilslutning til EUs energidirektiv skal godkjennes etter paragraf 26 må det være tale om likestilte stater, som sammen etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet, sier Ørebech. Men dette er ikke realiteten.
– EUs energibyrå har full kontroll over ESA som igjen dikterer RME. Det er null gjensidighet. EU har vedtaksmyndigheten. Det vil si at Norge overlater makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av. ESA har således blitt et organ for EU og ikke for EFTA-statene.
Advokatforeningen kritiske
Regjeringens fikenblad for å ikke bruke Grunnlovens § 115, slik det var nødvendig med EUs finanstilsyn, er at det formelt er RME som fatter vedtak som får direkte virkning overfor norske bedrifter eller personer. De mener i tillegg at myndigheten er lite inngripende.
Advokatforeningen stiller i sitt høringssvar spørsmål ved om EUs energibyrå kan fatte vedtak som er rettslig bindende i Norge. I så fall vil dette være overføring av myndighet til et internasjonalt organ hvor Norge vil delta uten stemmerett. Advokatforeningen mener denne tematikken bør utredes nærmere og ses i lys av Grunnloven paragraf 26 og 115.
Lite inngripende?
Det bygges nå to overføringskabler til Tyskland og Storbritannia. De vil doble muligheten for krafteksport slik at halve vår kraftproduksjon kan eksporteres. Fagbevegelsen i vår nest største eksportindustri frykter europeiske strømpriser og at Norges viktigste konkurransefordel dermed forsvinner.
EUs energibyrå bestemmer reglene for hvordan strømmen skal flyte, når det skal importeres og når det skal eksporteres. Med bindende flertallsvedtak.
Det er fortsatt departementet som gir konsesjon til nye utenlandskabler, men det er RME som på forhånd skal lage reglene for hva som kreves for å få en konsesjon. Kan departementet nekte dersom kravene følges for å skjerme norsk industri?
LO er i sitt høringssvar skeptisk til at den nasjonale kontrollen med energiforsyningen reduseres gjennom overføring av strategi- og beslutningsmyndighet til EU og Acer.
Stort foto: Hvem skal bestemme over kraften? EUs energibyrå skal bestemme hvordan strømmen skal flyte. Dersom Norge blir tilknyttet energibyrået, vil det stride mot Grunnloven. Foto: Emil Løkås, Statnett
.png?quality=100)
