Derfor må Stortinget bruke paragraf 115

Hvem skal bestemme over kraften? Avgivelse av suverenitet til EUs energibyrå Acer må behandles etter Grunnlovens paragraf 115 med krav om tre fjerdedels flertall. Regjeringens foreslåtte løsning er i strid med Grunnloven.

Regjeringen ønsker å bruke Grunnlovens paragraf 26 som krever bare simpelt flertall. Påstanden er at ESAs vedtak har folkerettslig virkning for Norge og at en myndighetsoverføring i alle fall er «lite inngripende». Denne begrunnelsen er ikke holdbar, av flere grunner.

EUs verktøy i Norge

Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: EUs energibyrå eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA. ESA fatter samme vedtak og sender dette til den nyopprettede Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som så fatter samme vedtak.

– Energibyrådet Acer innfører overnasjonale ordninger i Norge, der EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord

-Peter Ørebech, Professor ved Universitetet i Tromsø

RME skilles ut fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), det lovfestes at reguleringsmyndigheten skal være uavhengig av OED (Olje- og energidepartementet), får eget budsjett i statsbudsjettet og får uavsettelig leder i kontraktsperioden på seks år. Departementet er i dag klageinstans, det erstattes med et helt uavhengig organ. Slik blir RME energibyråets verktøy i Norge, helt fritt for nasjonal politisk styring.

Grunnlovsstridig tilslutning

06 Peter Ørebech
Peter Ørebech

Professor Peter Ørebech ved Universitetet i Tromsø er ekspert på EU-rett. Han mener regjeringens løsning for tilknytning til EUs energibyrå er grunnlovsstridig.

– Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen fremstiller i Nationen 30. oktober EUs energibyrå som et organ som gir vennlige råd, og som ikke avgjør noe som helst. Til alt overmål skal det gjelde at de velmenende råd ikke rammer selskaper og personer, men kun NVE. Hansen er feilorientert, sier Ørebech, som forklarer hvordan underordningen under energibyrået fungerer:

– Energibyrådet Acer innfører overnasjonale ordninger i Norge, der EU treffer vedtak, og Norge kopierer det ord for ord for så å bli iverksatt av RME, et organ utsprunget fra NVE, som ikke kan styres eller instrueres av Norge, sier han.

– Regjeringen viser til at suverenitetstapet er «lite inngripende» noe som da er ensbetydende med at Grunnlovens paragraf 26 kan brukes. Regjeringen blokkerer dermed bruk av tre fjerdedels flertall, som er kravet i paragraf 115.

Norge kan etter paragraf 26 tilslutte seg internasjonalt samarbeid med simpelt flertall, når det bygger på full gjensidighet.

– Dersom tilslutning til EUs energidirektiv skal godkjennes etter paragraf 26 må det være tale om likestilte stater, som sammen etablerer et felles internasjonalt organ i full gjensidighet, sier Ørebech. Men dette er ikke realiteten.

– EUs energibyrå har full kontroll over ESA som igjen dikterer RME. Det er null gjensidighet. EU har vedtaksmyndigheten. Det vil si at Norge overlater makten til et EU-organ som Norge ikke er medlem av. ESA har således blitt et organ for EU og ikke for EFTA-statene.

Advokatforeningen kritiske

Regjeringens fikenblad for å ikke bruke Grunnlovens § 115, slik det var nødvendig med EUs finanstilsyn, er at det formelt er RME som fatter vedtak som får direkte virkning overfor norske bedrifter eller personer. De mener i tillegg at myndigheten er lite inngripende.
Advokatforeningen stiller i sitt høringssvar spørsmål ved om EUs energibyrå kan fatte vedtak som er rettslig bindende i Norge. I så fall vil dette være overføring av myndighet til et internasjonalt organ hvor Norge vil delta uten stemmerett. Advokatforeningen mener denne tematikken bør utredes nærmere og ses i lys av Grunnloven paragraf 26 og 115.

Lite inngripende?

Det bygges nå to overføringskabler til Tyskland og Storbritannia. De vil doble muligheten for krafteksport slik at halve vår kraftproduksjon kan eksporteres. Fagbevegelsen i vår nest største eksportindustri frykter europeiske strømpriser og at Norges viktigste konkurransefordel dermed forsvinner.
EUs energibyrå bestemmer reglene for hvordan strømmen skal flyte, når det skal importeres og når det skal eksporteres. Med bindende flertallsvedtak.
Det er fortsatt departementet som gir konsesjon til nye utenlandskabler, men det er RME som på forhånd skal lage reglene for hva som kreves for å få en konsesjon. Kan departementet nekte dersom kravene følges for å skjerme norsk industri?
LO er i sitt høringssvar skeptisk til at den nasjonale kontrollen med energiforsyningen reduseres gjennom overføring av strategi- og beslutningsmyndighet til EU og Acer.

Stort foto: Hvem skal bestemme over kraften? EUs energibyrå skal bestemme hvordan strømmen skal flyte. Dersom Norge blir tilknyttet energibyrået, vil det stride mot Grunn­loven. Foto: Emil Løkås, Statnett

reLATERT

Se alle arrangementer

Energipakke 4.

29. sep. 2020

Elektrisitetsdirektivet ble revidert våren 2019 og energipakken er revidert slik at EU kommisjonen, ACER og RME får større makt i Norge og det er på bekostning av styringa som vi skal ha nasjonalt. Dette er vedtatt i EU 8 mai 2019, og kommer på bordet her i landet gjennom EØS, sannsynligvis i høst, 2020. Dette er en betydelig myndighetsoverføring. Stortinget må ikke under noen omstendigheter samtykke til Energipakke 4.

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Oljemakta rår - litt til 

11. aug. 2020

Når oppdager de store investorene at satsing på fossil energi er en finansiell blindvei?