Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.

Fagbevegelsen i samfunnskampen – kan den stå imot presset fra kriser, markedsliberalisme og høyrepopulisme? Det spørsmålet stiller Asbjørn Wahl i ei bok som ser utviklingen i verden fra mange synsvinkler.

03 Asbjørn Wahl Fagbevegelsen i samfunnskampen
«Fagbevegelsen i samfunns­kampen» av Asbjørn Wahl. Progressivt forlag, 2018

Boka tar for seg politiske kamper der grunnleggende samfunnskrefter står mot hverandre og viser hvordan maktforhold i arbeidslivet avgjør om det går oppover eller nedover for dem som er mest prisgitt den såkalte «utviklingen».

For folk flest i Norge kom det store vendepunktet med kriseforliket i 1935. Kjernen i det som skjedde, var enkel nok: Gjennom stadig sterkere organisering og beinhard kamp var arbeidsgiverne til slutt blitt pressa til å godta et historisk kompromiss. En «hovedavtale» sikra forhandlings- og streikeretten til ansatte, mens arbeidsgiverne fortsatt skulle ha styringsretten på arbeidsplassen.

Samme året ble det inngått et kriseforlik mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som gjorde det mulig for Arbeiderpartiets mindretallsregjering å rette ei hjelpende hand til de altfor mange som var ramma på kropp og sjel av de lange og vonde kriseåra mellom verdenskrigene.

Asbjørn Wahl har alltid vært opptatt av å se sosiale utviklingstrekk i lys av globaliseringa. Budskapet i boka er tydelig: Kampen om globaliseringa er sosial, ikke nasjonal. Det er kapitalkreftene som må tøyles, ikke grensene som må stenges.

Sosialt brutale, nyliberale løsninger ble satt inn og spikra fast i pakter og regelverk. Slik gjorde europeiske sosialdemokrater EU-traktater til de herskende tankene. | Dag Seierstad, Standpunkt 2–2019

Utover på 1980-tallet ga regjering etter regjering opp alt de hadde utvikla av kontroll med kapitalflyten over grensene. Det førte til et dramatisk maktskifte i arbeidslivet. Det ble både enklere og mer fristende for bedriftsledelsen både på store og små bedrifter å flytte produksjon og/eller investeringer ut av landet – eller i det minste true med å flytte.

Samtidig spredte andre sider ved markedsliberalismen seg også fra land til land. I Norge ble den innført av Willoch-regjeringene med høyt lydnivå fra 1981 og fulgt opp av Brundtland-regjeringen fra 1986 – med mindre bruk av fanfarer.

I EU ble det såkalte «indre markedet» det grunnleggende vendepunktet. Et lovprogram på 280 rettsakter skulle innen 1992 sikre at konkurransen i flest mulig bransjer og sektorer skulle foregå mest mulig uhindra av nasjonale og lokale markedsinngrep.

Her i Norge gjorde EØS samme jobben. EØS-avtalen satte press på viktige trekk ved «den norske modellen» i arbeidslivet ved å øke konkurransen mellom bransjer og bedrifter i Norge, og viktigst: ved å øke konkurransen fra bransjer og bedrifter i EU-området.

Finanskrisa i 2007 og 2008 endte i ei sosial krise skapt av den krisepolitikken som ble satt inn, en krisepolitikk som i stat etter stat skulle gjenvinne konkurranseevnen ved å ta kjøpekraft fra lønnstakere, pensjonister og offentlige instanser. Det ble en håpløs blindvei fordi EU-land konkurrerte mer med hverandre enn med land i andre verdensdeler.

Det dystreste bakteppet for denne krisepolitikken er at overalt i EU hadde sosialdemokrater samme svar som høyresida: Sosialt brutale, nyliberale løsninger ble satt inn og spikra fast i pakter og regelverk. Slik gjorde europeiske sosialdemokrater EU-traktater til de herskende tankene.

I dag ligger halvparten av de sosialdemokratiske partiene i Europa med knekt rygg. Her i Norge brukes ikke EØS-erfaringene av LO- og Ap-ledelsen til å mobilisere til folkelig motstand mot kapitalkreftenes økende overtak i arbeidslivet. Kadre verken skoleres eller stålsettes til å møte kapitalmakt med faglig og politisk motmakt.

Sosialdemokrater vinner verken handlekraft eller velgere nok før de tar opp kampen mot det markedsliberale overtaket på EUs indre marked og i EØS. Går Arbeiderpartiet noen gang inn i den kampen?

Stort bilde: Gro Harlem Brundtlands regjering fortsatte innføringen av markedsliberalismen i Norge fra 1986. Foto: World Economic Forum 

reLATERT

Se alle arrangementer

Vil ha hastevedtak om meldeplikt

27. mars 2020

Varsko her! Kommisjonen reiser forslaget om varslingsplikt på ny.

NorthConnect er utsatt!

26. mars 2020

De ville si ja men de hadde folket og Stortinget mot seg. De kunne sagt nei men da fikk de EU mot seg. De utsatte NorthConnect.

Nei til EU anker ACER-saken til Høyesterett

26. mars 2020

Nei til EUs styre har vedtatt å anke til Høyesterett, etter at Borgarting lagmannsrett i forrige uke ga Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet.

EU og EØS har svekket immunforsvaret

25. mars 2020

Det er selvsagt altfor tidlig å oppsummere de samfunnsmessige følgene av koronakrisa. Men noen slutninger kan vi trekke allerede etter de første ukene.

Nei til EU om EUs koronarespons i Dagsnytt 18

19. mars 2020

– Vi synes det er et paradoks at Italia ser ut til å ha fått mer hjelp fra Kina enn fra Brussel, sa Kathrine Kleveland i sendingen.

ACER-saken er forsvar for Grunnloven

12. mars 2020

Snart ett og et halvt år etter at Nei til EU saksøkte staten for brudd på Grunnloven, pågår fortsatt «saken om saken», altså om Nei til EU får fremme ACER-saken i norske domstoler.

Storebror EU strammer grepet om «søster Afrika»

10. mars 2020

Tilgang til Afrikas ressurser er et «grønt» sikkerhetsspørsmål for EU. Unionen satser derfor hardt på et strategisk partnerskap med det afrikanske kontinentet.

Kan EU nå klimamålene?

09. mars 2020

I det europeiske klimaordskiftet hersker det alvorlig tvil om løftene i unionens storstilte ‘Green Deal’ virkelig kan oppfylles innenfor det EU som eksisterer per i dag, skriver Idar Helle.

Likestilling lønner seg

06. mars 2020

At kvinner og menn er likestilte på arbeidsmarkedet gjør ikke bare utslag i kvinners grad av frihet. Dette er også god samfunnsøkonomi. Derfor er det bekymringsverdig at sysselsettingsgapet mellom menn og kvinner i Europa øker.

EØS eller handelsavtale?

05. mars 2020

Kva risikerer me om me seier opp EØS-avtalen? Ikkje så mye, skriv Leiv Olsen, leiar i Rogaland Nei til EU.

EØS eller handelsavtale?

05. mars 2020

Kva risikerer me om me seier opp EØS-avtalen? Ikkje så mye, skriv Leiv Olsen, leiar i Rogaland Nei til EU.

EU-traktaten er ingen alliert i kampen mot minstelønn

27. feb. 2020

Et stort flertall i Den europeiske faglige samorganisasjonen er positive til en europeisk minstelønn. Nordisk fagbevegelse bruker EU-traktatens bokstav som motargument. Det kan bli en boomerang.