Det markedsliberale overtaket i EU og EØS

Da europeiske sosialdemokrater gjorde EU-traktater til de herskende tankene.

Fagbevegelsen i samfunnskampen – kan den stå imot presset fra kriser, markedsliberalisme og høyrepopulisme? Det spørsmålet stiller Asbjørn Wahl i ei bok som ser utviklingen i verden fra mange synsvinkler.

03 Asbjørn Wahl Fagbevegelsen i samfunnskampen
«Fagbevegelsen i samfunns­kampen» av Asbjørn Wahl. Progressivt forlag, 2018

Boka tar for seg politiske kamper der grunnleggende samfunnskrefter står mot hverandre og viser hvordan maktforhold i arbeidslivet avgjør om det går oppover eller nedover for dem som er mest prisgitt den såkalte «utviklingen».

For folk flest i Norge kom det store vendepunktet med kriseforliket i 1935. Kjernen i det som skjedde, var enkel nok: Gjennom stadig sterkere organisering og beinhard kamp var arbeidsgiverne til slutt blitt pressa til å godta et historisk kompromiss. En «hovedavtale» sikra forhandlings- og streikeretten til ansatte, mens arbeidsgiverne fortsatt skulle ha styringsretten på arbeidsplassen.

Samme året ble det inngått et kriseforlik mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som gjorde det mulig for Arbeiderpartiets mindretallsregjering å rette ei hjelpende hand til de altfor mange som var ramma på kropp og sjel av de lange og vonde kriseåra mellom verdenskrigene.

Asbjørn Wahl har alltid vært opptatt av å se sosiale utviklingstrekk i lys av globaliseringa. Budskapet i boka er tydelig: Kampen om globaliseringa er sosial, ikke nasjonal. Det er kapitalkreftene som må tøyles, ikke grensene som må stenges.

Sosialt brutale, nyliberale løsninger ble satt inn og spikra fast i pakter og regelverk. Slik gjorde europeiske sosialdemokrater EU-traktater til de herskende tankene. | Dag Seierstad, Standpunkt 2–2019

Utover på 1980-tallet ga regjering etter regjering opp alt de hadde utvikla av kontroll med kapitalflyten over grensene. Det førte til et dramatisk maktskifte i arbeidslivet. Det ble både enklere og mer fristende for bedriftsledelsen både på store og små bedrifter å flytte produksjon og/eller investeringer ut av landet – eller i det minste true med å flytte.

Samtidig spredte andre sider ved markedsliberalismen seg også fra land til land. I Norge ble den innført av Willoch-regjeringene med høyt lydnivå fra 1981 og fulgt opp av Brundtland-regjeringen fra 1986 – med mindre bruk av fanfarer.

I EU ble det såkalte «indre markedet» det grunnleggende vendepunktet. Et lovprogram på 280 rettsakter skulle innen 1992 sikre at konkurransen i flest mulig bransjer og sektorer skulle foregå mest mulig uhindra av nasjonale og lokale markedsinngrep.

Her i Norge gjorde EØS samme jobben. EØS-avtalen satte press på viktige trekk ved «den norske modellen» i arbeidslivet ved å øke konkurransen mellom bransjer og bedrifter i Norge, og viktigst: ved å øke konkurransen fra bransjer og bedrifter i EU-området.

Finanskrisa i 2007 og 2008 endte i ei sosial krise skapt av den krisepolitikken som ble satt inn, en krisepolitikk som i stat etter stat skulle gjenvinne konkurranseevnen ved å ta kjøpekraft fra lønnstakere, pensjonister og offentlige instanser. Det ble en håpløs blindvei fordi EU-land konkurrerte mer med hverandre enn med land i andre verdensdeler.

Det dystreste bakteppet for denne krisepolitikken er at overalt i EU hadde sosialdemokrater samme svar som høyresida: Sosialt brutale, nyliberale løsninger ble satt inn og spikra fast i pakter og regelverk. Slik gjorde europeiske sosialdemokrater EU-traktater til de herskende tankene.

I dag ligger halvparten av de sosialdemokratiske partiene i Europa med knekt rygg. Her i Norge brukes ikke EØS-erfaringene av LO- og Ap-ledelsen til å mobilisere til folkelig motstand mot kapitalkreftenes økende overtak i arbeidslivet. Kadre verken skoleres eller stålsettes til å møte kapitalmakt med faglig og politisk motmakt.

Sosialdemokrater vinner verken handlekraft eller velgere nok før de tar opp kampen mot det markedsliberale overtaket på EUs indre marked og i EØS. Går Arbeiderpartiet noen gang inn i den kampen?

Stort bilde: Gro Harlem Brundtlands regjering fortsatte innføringen av markedsliberalismen i Norge fra 1986. Foto: World Economic Forum 

reLATERT

Se alle arrangementer

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

17. jan. 2020

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Foran en faglig EØS-debatt

16. jan. 2020

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Seierstadstipendet til undersøkelse av EØS-midlene

15. jan. 2020

Stipendmottager Jens Wroldsen Haugdal mener det er et fravær av noen form for diskusjon rundt EØS-midlene, som Norge betaler nesten 98 prosent av.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Kan Listhaug redde FrP fra kabelfloka?

10. jan. 2020

Signalene om en snuoperasjon fra Fremskrittspartiet er lovende, med mindre de bare er et forsøk på å vri seg unna ansvaret for innføring av EUs energipolitikk i Norge.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Vett 1 2020: ABC om EØS og handel

07. jan. 2020

Det du trenger å vite om handel med EU og markedsadgang uten EØS på 48 sider.

Feil EU-prosedyre

06. jan. 2020

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Britene stemte for gjennomføring av brexit

13. des. 2019

Valget i Storbritannia ga et kraftfullt votum for å få brexit gjennomført i Storbritannia. Alt ligger nå til rette for at Storbritannia går ut av EU innen 31. januar.

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

12. des. 2019

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.