ELAstikk eller tvangstrøye for arbeidslivet?

Når Nei til EU og undertegnede er sterkt kritiske til Arbeidslivsbyrået ELA (European Labour Agency), så skyldes det uro for følgene for den norske arbeidslivsmodellen slik vi kjenner den. Nei til EU er slett ikke «motstandere av europeisk samarbeid», slik Mellem påstår. Tvert om. Vi er tilhengere av alle former for likeverdig samarbeid mellom stater og folk. Derfor er det utmerket at Arbeidstilsynet for lengst har fått på plass samarbeidsavtaler med bulgarsk og polsk arbeidstilsyn.

Problemet med ELA er at ingen vet hvilke fullmakter dette byrået etter hvert vil få tildelt for å overstyre nasjonale forvaltningsorganer og kjøreregler i arbeidslivet. Heller ikke Mellem, selv om han skriver at «(B)byrået vil ikke ha noen som helst myndighet til å vurdere nasjonale tariffavtaler og økt informasjon til arbeidstakere».

Mellems bilde av ELA er et byrå uten myndighet som skal koordinere og kanskje delta i noen felles inspeksjoner. Tror Europabevegelsen at byrået trenger en stab på 140 ansatte til det? Og et budsjett på en halv milliard kroner? Hvis ELA ikke skal være handlekraftig, må det vel være bedre å bruke budsjettet på 500 millioner kroner til å styrke de nasjonale arbeidstilsynene?

ELA skal passe på at Norge følger EUs regler for arbeidslivet og på trygdeområdet. Også det kommende Opplysningsdirektivet om forutsigbare arbeidsvilkår vil etter alt å dømme være innenfor kompetanseområdet til ELA. Dette er ikke noe Nei til EU finner på, men fremgår av Stortingets eget EU/EØS-nytt av 13.2.2019.

Det stemmer at EU-rådet og EU-parlamentet har blitt enige om å dempe ned noen av de mest kontroversielle sidene i Kommisjonens forslag til Opplysningsdirektiv, blant annet ved at artikkelen som sier at kollektive overenskomster må vike for direktivet, strykes. Men det gir ingen garanti mot at artikkelen kan bli gjeninntatt ved en seinere revisjon av direktivet.

De som har mest behov for effektiv samordning av europeiske arbeidstilsyn; sjøfolk og fiskere, blir for øvrig ekskludert fra de nye reglene for «et sosialt Europa».

EU er en tungdrevet organisme. Hodet i Brussel sliter ofte med å få alle de 27 beina til å gå i takt. Metoden til Kommisjonen er derfor å gå to skritt fram for deretter å ta ett skritt tilbake når beina blir gjenstridige. Retningen mot stadig mer overnasjonalitet er irreversibel. EU har som erklært mål å bli en fullverdig union innen 2025. EU-byråene, også ELA, er verktøy som skal påskynde denne prosessen.

Innlegget ble først publisert på Fri Fagbevegelse 15. februar 2019.

Se også: Et arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)