ELAstikk eller tvangstrøye for arbeidslivet?

Europabevegelsen og Fredrik Mellem omfavner kritikkløst ethvert initiativ som har EU-stempel. Det bør ikke overraske noen.

Når Nei til EU og undertegnede er sterkt kritiske til Arbeidslivsbyrået ELA (European Labour Agency), så skyldes det uro for følgene for den norske arbeidslivsmodellen slik vi kjenner den. Nei til EU er slett ikke «motstandere av europeisk samarbeid», slik Mellem påstår. Tvert om. Vi er tilhengere av alle former for likeverdig samarbeid mellom stater og folk. Derfor er det utmerket at Arbeidstilsynet for lengst har fått på plass samarbeidsavtaler med bulgarsk og polsk arbeidstilsyn.

Problemet med ELA er at ingen vet hvilke fullmakter dette byrået etter hvert vil få tildelt for å overstyre nasjonale forvaltningsorganer og kjøreregler i arbeidslivet. Heller ikke Mellem, selv om han skriver at «(B)byrået vil ikke ha noen som helst myndighet til å vurdere nasjonale tariffavtaler og økt informasjon til arbeidstakere».

Mellems bilde av ELA er et byrå uten myndighet som skal koordinere og kanskje delta i noen felles inspeksjoner. Tror Europabevegelsen at byrået trenger en stab på 140 ansatte til det? Og et budsjett på en halv milliard kroner? Hvis ELA ikke skal være handlekraftig, må det vel være bedre å bruke budsjettet på 500 millioner kroner til å styrke de nasjonale arbeidstilsynene?

ELA skal passe på at Norge følger EUs regler for arbeidslivet og på trygdeområdet. Også det kommende Opplysningsdirektivet om forutsigbare arbeidsvilkår vil etter alt å dømme være innenfor kompetanseområdet til ELA. Dette er ikke noe Nei til EU finner på, men fremgår av Stortingets eget EU/EØS-nytt av 13.2.2019.

Det stemmer at EU-rådet og EU-parlamentet har blitt enige om å dempe ned noen av de mest kontroversielle sidene i Kommisjonens forslag til Opplysningsdirektiv, blant annet ved at artikkelen som sier at kollektive overenskomster må vike for direktivet, strykes. Men det gir ingen garanti mot at artikkelen kan bli gjeninntatt ved en seinere revisjon av direktivet.

De som har mest behov for effektiv samordning av europeiske arbeidstilsyn; sjøfolk og fiskere, blir for øvrig ekskludert fra de nye reglene for «et sosialt Europa».

EU er en tungdrevet organisme. Hodet i Brussel sliter ofte med å få alle de 27 beina til å gå i takt. Metoden til Kommisjonen er derfor å gå to skritt fram for deretter å ta ett skritt tilbake når beina blir gjenstridige. Retningen mot stadig mer overnasjonalitet er irreversibel. EU har som erklært mål å bli en fullverdig union innen 2025. EU-byråene, også ELA, er verktøy som skal påskynde denne prosessen.

Innlegget ble først publisert på Fri Fagbevegelse 15. februar 2019.

Se også: Et arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

reLATERT

Se alle arrangementer

Striden om Kielferja

15. feb. 2019

Hva skjedde med sjøfolka på Kielferja som skulle flagges ut?

AP skjerper språkbruken

14. feb. 2019

Er det EØS som bekymrer Støre – eller er det oppslutningen om EØS som bekymrer?

Et Arbeidslivsbyrå for enda mer «fri flyt»

08. feb. 2019

Arbeidslivsbyrået ELA, som EU vil ha på beina snarest mulig i 2019, har til overordnet formål å gjøre den europeiske arbeidskrafta enda mer «mobil» enn den allerede er i dag.

Et tannløst ELA?

07. feb. 2019

LO-kongressen krevde forrang for norsk lovgivning på arbeidslivets område og norske tariffavtaler. EUs arbeidslivbyrå ELA er et sentralt ledd i det helt motsatte, at landenes sjølråderett på dette området oppheves. Om ELA feller noen myndighetstenner nå, så er det for å gi plass for nye, kvassere og sterkere tenner i neste omgang.

Trondheimskonferansen vil enstemmig ut av EØS

29. jan. 2019

Trondheimsresolusjonen som ble vedtatt enstemmig på Trondheimskonferansen har et kapittel som konkluderer med ut av EØS.

EØS og jernbane på Trondheimskonferansen

25. jan. 2019

I dag starter den store Trondheimskonferansen 2019. Nei til EU deltar med eget formøte og gjennom konferansen for å sette fokus på EØS og jernbanepakken!

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Lav lønn som fortrinn

02. jan. 2019

Veipakka som øker konkurransen mellom lastebileiere, busselskap og sjåfører

– Grunnlaget for EØS er i ferd med å breste

18. des. 2018

Vedtaket i Fellesforbundet og SV sitt framlegg om ny utgreiing om EØS-alternativ viser at EØS-debatten har endra seg dramatisk, meiner landsmøtet i Nei til EU.

Når OECD tar til vettet

18. des. 2018

Gammelt nytt: Fagorganisering og tariffavtaler må til for å bekjempe sosial ulikhet.

Standpunkt 1-2019

12. des. 2018

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om at debatten om EØS-avtalen har tatt en ny vending etter vedtaket i Fellesforbundets største avdeling, og kravet om ny EØS-utredning fra SV.