NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.
NHOs internasjonale direktør Kristin Hansen hevder i Dagsavisen 30. august at EØS-avtalen har gitt «høyere velstand». Hun påberoper seg Eldring-utvalgets EØS-utredning som sannhetsvitne for at en handelsavtale ikke er noe alternativ. Retorikken minner om NHOs skremsler før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme med en solid økonomisk utvikling for Norge etter at flertallet stemte nei.
Det er overraskende at NHO ikke tar innover seg at EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden. Hvis EUs indre marked er en økonomisk velsignelse, er det påfallende at Sveits troner aller øverst og Storbritannia har fjerdeplassen på den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen WIPOs indeks over de mest innovative økonomiene i verden. Eneste EU/EØS-land i topp 5 er Sverige.
Eldring-utvalget har ikke utredet alternativer til EØS-avtalen. Det er frekt av Hansen å hevde noe annet når det står i klartekst: «Utvalget er ikke bedt om, og har derfor ikke vurdert eller tatt stilling til, alternative avtaler og tilknytningsformer for Norge.» (NOU 2024:7, side 12.)
Meningsmålinger viser at sveitserne er godt fornøyde med sitt «utenforskap». Støtten til de egne avtalene med EU er solid. EU har gitt opp kravet om en EØS-aktig rammeavtale med Sveits. Premissene for de nye forhandlingene mellom EU og Sveits, viser at det er mulig å vinne frem med krav om å ivareta suverenitet og nasjonal regulering av arbeidslivet.
Hansen er opptatt av at EØS-avtalen gir «felles regler». Standardisering av krav til produkter er imidlertid internasjonale prosesser som foregår også utenfor EU/EØS. Både Norge og EU er forpliktet av Verdens handelsorganisasjon WTO, som pålegger at standarder og godkjenningsordninger ikke skal skape unødvendige handelshindringer.
Langt over halvparten av vår fiskeeksport til EU er oppdrettslaks. Laks er ikke omfattet av EØS-avtalen, her er det handelsavtalen fra 1973 som gjelder. Da EU innførte dumpingtiltak mot norsk laks ble det sak for WTO, og både EU og Norge var enige om at EØS-avtalen var uten betydning. Norge vant, og EU måtte rette seg etter vedtak i WTO.
Da EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 var det Rednex og Enigma som toppet hitlistene, og norske medier var knapt på internett. 30 år senere ser vi at EØS-avtalen er blitt noe ganske annet enn forutsatt på områder som avgiftspolitikk, energi, alkoholpolitikk, likestilling, helse og arbeidslivet. EØS-midlene Norge betaler til EU-land har økt fra 150 millioner kroner i året til 5,2 milliarder! EØS har blitt de brutte forutsetningers avtale.
Innlegget ble sendt til Dagsavisen 3. september 2024 som svar på et innlegg i avisen fra NHO. Dagsavisen ville ikke publisere innlegget.
Stort bilde i toppen: Tegning av Jørgen Bitsch, utsnitt av forsiden til Nei til EUs skriftserie Vett nr. 1 2020.
