EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.
Friends of the Earth Europe skriver tankevekkende i EU Observer 1. august om sommerens hetebølger i Europa og en energifattigdom der hver femte innbygger ikke har råd til å holde hjemmet sitt kjølig om sommeren.
Det europeiske energimarkedet forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet, men blir likevel omfavnet av Europabevegelsens Fredrick T. Mortvedt i et svarinnlegg til meg 3. august.
Grunnleggende sett handler EUs energiunion om markedsliberalisme, der mulighetene for nasjonal politisk regulering begrenses, med byrået Acer som tilsyn og håndhevingsmyndighet.
Mortvedt mener det vil være «usolidarisk» å ta tilbake politisk kontroll over kraftsektoren mens «EU-statene holder stand mot Putins energipolitiske maktspill». Det er et merkelig argument. Krafteksporten er en liten brøkdel av den samlede energimengden som Norge eksporterer til Europa. I 2023 leverte Norge mer enn 30 prosent av det totale gassforbruket i EU og Storbritannia. Dette tilsvarer ni ganger hele den norske kraftproduksjonen i et normalår.
Debatten om ut av Acer og nå mot EUs fjerde energipakke handler heller ikke om å stanse all krafteksport, men om å innføre politiske reguleringer slik at vi får en samfunnsnyttig kraftutveksling. EUs fri flyt-marked gir fortjenestemuligheter for kraftbransjen og spekulanter, men det har blitt mer kostbart og uforutsigbart for husholdninger, kommuner og næringsliv.
For eksempel er det illevarslende for klimaomstillingen at Yara nylig skrinla planene om fullskala elektrifisering av gjødselfabrikken på Herøya, et av Norges største punktutslipp av CO₂. En av faktorene Yara peker på er endringer i kraftprisen.
Mortvedt gir inntrykk av at EU lykkes godt med omstillingen til fornybar energi, med Tyskland som eksempel. Faktum er at over en fjerdedel av strømproduksjonen i Tyskland i fjor kom fra kullkraft. De siste årene har vist alvorlig sårbarhet i EUs energisystem.
Fortsatt er avhengigheten stor av kull og særlig gass. EUs eget miljøbyråa EEA fastslår at det er usannsynlig at EU vil nå sine mål for energieffektivisering i 2030, hvis det ikke raskt iverksettes langt kraftigere tiltak for å redusere energiforbruket.
Teksten ble trykt i Klassekampen 8. august.
Stort bilde i toppen: Kraftlinjer. (CC 0)
.jpg?quality=100)
