Kraftlinjer.

Energifattigdom

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Friends of the Earth Europe skriver tankevekkende i EU Observer 1. august om sommerens hetebølger i Europa og en energifattigdom der hver femte innbygger ikke har råd til å holde hjemmet sitt kjølig om sommeren.

Det europeiske energimarkedet forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet, men blir likevel omfavnet av Europa­bevegelsens Fredrick T. Mortvedt i et svarinnlegg til meg 3. august.

Grunnleggende sett handler EUs energiunion om markedsliberalisme, der mulighetene for nasjonal politisk regulering begrenses, med byrået Acer som tilsyn og håndhevingsmyndighet.

Mortvedt mener det vil være «usolidarisk» å ta tilbake politisk kontroll over kraftsektoren mens «EU-statene holder stand mot Putins energipolitiske maktspill». Det er et merkelig argument. Krafteksporten er en liten brøkdel av den samlede energimengden som Norge eksporterer til Europa. I 2023 leverte Norge mer enn 30 prosent av det totale gassforbruket i EU og Storbritannia. Dette tilsvarer ni ganger hele den norske kraftproduksjonen i et normalår.

Debatten om ut av Acer og nå mot EUs fjerde energipakke handler heller ikke om å stanse all krafteksport, men om å innføre politiske reguleringer slik at vi får en samfunnsnyttig kraftutveksling. EUs fri flyt-marked gir fortjenestemuligheter for kraftbransjen og spekulanter, men det har blitt mer kostbart og uforutsigbart for husholdninger, kommuner og næringsliv.

For eksempel er det illevarslende for klimaomstillingen at Yara nylig skrinla planene om fullskala elektrifisering av gjødselfabrikken på Herøya, et av Norges største punktutslipp av CO₂. En av faktorene Yara peker på er endringer i kraftprisen.

Mortvedt gir inntrykk av at EU lykkes godt med omstillingen til fornybar energi, med Tyskland som eksempel. Faktum er at over en fjerdedel av strømproduksjonen i Tyskland i fjor kom fra kullkraft. De siste årene har vist alvorlig sårbarhet i EUs energisystem.

Fortsatt er avhengigheten stor av kull og særlig gass. EUs eget miljøbyråa EEA fastslår at det er usannsynlig at EU vil nå sine mål for energieffektivisering i 2030, hvis det ikke raskt iverksettes langt kraftigere tiltak for å redusere energiforbruket.

Teksten ble trykt i Klassekampen 8. august.

Stort bilde i toppen: Kraftlinjer. (CC 0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

EU, matsikkerhet og matforsyning

29. aug. 2025

Landbruk er den viktigste kilden til matproduksjon og FN oppfordrer hvert enkelt land til å tenke matvaresikkerhet og selvforsyning ved å øke produksjonen basert på de enkelte lands naturgitte forutsetninger.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

EUs fornybardirektiv vil eskalere naturkrisa

29. aug. 2025

Folket vil ikke ha vindkraft!

– Ta kontroll over krafta!

26. aug. 2025

– Nei til EU krever at Stortinget sier nei og legger ned veto mot EUs energipakke 4, sier Heidi Larsen, nestleder i Nei til EU.

Er det ikke bare for SV og Rødt å si det samme som Vedum?

22. aug. 2025

Det enkleste er at SV og Rødt ikke inngår budsjettsamarbeid uten at Ap garanterer at det ikke innføres nye energidirektiv, spesielt EUs fjerde energipakke.

Erna bløffer på direkten om EØS og strømpriser

08. aug. 2025

Høyre-leder Erna Solberg hevder at strømprisene ikke har noen ting å gjøre med Acer og EØS-avtalen. Det er ikke riktig. Prissmitten fra EUs kraftmarked har gitt historisk høye og ustabile priser i Norge.

Ulovlig hemmelighold om EUs støtte til Nussir-gruva

04. aug. 2025

Dette bør bekymre både tilhengere og motstandere av EU/EØS i Norge, samt borgere i de alle land der EU nå tillater seg innblanding med å støtte gruveprosjekter. EU gjør vedtak av stor virkning for miljøet i disse landa, men nekter borgere i de berørte landa tilgang på informasjon om hva vedtaka bygger på.

Kan alt pantes?

28. juli 2025

Det er langt fra Trondheim til Napoli, særlig når det gjelder flaskepant.

Utkantenes velstand

18. juli 2025

Når EU utpeker strategiske gruveprosjekter i Norge og på Grønland, er det nytale for kolonialisme.

EU-regler mot grønnvasking i det blå

27. juni 2025

Grunnstøtingen for EUs direktiv mot grønnvasking er det nyeste av flere eksempler på at miljøpolitikken fra Brussel er satt i revers.