Energiunion som splitter

Debatten om Norge skal slutte seg til EUs energiunion reiser mange problemstillinger:

•  Hvor stor overnasjonal myndighet rår energibyrået ACER over?
•  Hva skjer med strømprisen hvis det bygges flere kraftkabler til andre land?
• Bør Norge gå inn i rollen som Europas «grønne batteri»?
•  Eller skal vi heller eksportere varer produsert med særlig lave utslipp av klimagasser?

Om det overnasjonale: Regjeringa skriver i sitt EØS-notat datert 21.4.2017: «Når det gjelder situasjoner som involverer mer enn ett land, kan ACER ha beslutningsmyndighet i tekniske spørsmål, i spørsmål som knytter seg til et regulatorisk regime for forbindelser mellom to land og i vurdering av unntak knyttet til nye forbindelser.»

I den såkalte «vinterpakka» fra 2016 foreslår EU-kommisjonen at ACER må få økt sin vedtaksmyndighet i overnasjonal retning og at vedtak må kunne fattes med simpelt flertall og ikke med krav om kvalifisert flertall. 

Om kraftkablene til utlandet:  Statnett har fått konsesjon på to nye kabler, en til Tyskland og en til Storbritannia. I tillegg er det søkt om konsesjon for en kabel til Skottland (NorthConnect). Bak søknaden står Agder Energi, Lyse Produksjon, E-CO (eid av Oslo kommune) og Vattenfall.

 Så langt har det vært en grei sak å få til kabelsamarbeid med andre land, også med EU-land, uten å avgi suverenitet til EU.

 Om det «grønne batteriet»: Dette temaet splitter klima-aktivister på grunnleggende vis. Mange hevder at det må være et overordna mål å erstatte kullkraft i andre land med eksport av utslippsfri norsk vannkraft.

Andre framholder at det nå er bygd ut så mye sol- og vindkraft i EU at det vi kan tilby av såkalt «balansekraft» er nokså marginalt. EU hadde i 2016 bygd ut sol- og vindkraft med en kapasitet på 250 gigawatt og vil om få år ha dobla denne kapasiteten. Med de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia er eksportkapasiteten vår oppe i 9 gigawatt.

EU har for lengst satt inn stor innsats for å utvikle egne løsninger mye nærmere kraftverk med store utslipp. Det jobbes med mer effektiv batteriteknologi, andre former for energilagring og raskere utbygging av strømnettet mellom EU-land med ulike meteorologiske forhold når det gjelder vindforhold og solskinn.

Om effektkjøring av norske vannkraftverk: Effektkjøring av et vannkraftverk innebærer at kraftverket startes og stoppes med korte mellomrom. Skal det produsere balansekraft for sol- og vindkraftverk, kan start og stopp skje mange ganger i døgnet, i ekstreme situasjoner flere ganger i timen.

 Dette setter spor etter seg i landskapet på en helt annen måte enn det vi kjenner som sesongendringer i innsjøer og elver. Stadig veksling mellom sterk strøm og tørrlegging kan drepe vegetasjon, bunndyr, fisk og yngel samtidig som gytepartier kan bli ødelagt. Problemene er størst for kraftverk med utløp til elv. Da kan økt effektkjøring gå hardt utover artsmangfoldet nedafor kraftverket.

Om strømprisen: Det har vært intens diskusjon om flere kabler vil øke strømprisen i her i Norge. NVE har regna seg fram til at strømprisen vil stige 6-7 øre per kilowattime (kWh) fram mot 2030. En utredning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kom til at prisen ville øke med tre øre. Det som påvirker strømprisen mest, er hva som skjer med prisen på kull og gass og CO2 i tida framover.

 EU-kommisjonen oppnevnte i oktober 2016 ei ekspertgruppe med oppdrag å utrede behovet for kraftutveksling i Europa. Ekspertgruppa la i november 2017 fram konklusjonene sine i et 30 siders dokument («Towards a sustainable and integrated Europe») Der foreslår gruppa at nye kabelforbindelser må bygges

• dersom strømprisene i to naboland/naboregioner avviker med mer enn to euro per megawattime (MWh),
• dersom overføringskapasiteten er under 30 prosent av det maksimale strømforbruket i landet,
• og dersom overføringskapasiteten er under 30 prosent av den samlede fornybarkapasiteten i landet.

Nye overføringskabler bør også vurderes hvis overføringskapasiteten er mellom 30 og 60 prosent i de siste to krava.

Disse tre krava er et forslag fra ekspertgruppa som foreløpig ikke er behandla i EU-kommisjonen. Det første kravet er en klar markering av at det er et viktig mål for energiunionen at strømprisene skal ligge på samme nivå i alle land som er med i unionen – og at det må bygges nok overføringskabler til at dette målet kan nås. Med de eksportkablene for strøm som er planlagt, kan oppimot 60 prosent av norsk strøm eksporteres til EU. 

Om eksport av varer produsert med lave utslipp: Basert på billig vannkraft kan kraftkrevende produksjon foregå i Norge med mindre utslipp av klimaskadelige gasser enn i mange andre land. Naturvernforbundet har derfor konkludert slik: «Den fornybare energien må brukes i Norge slik at utslippene kuttes, og overskuddskraft bør eksporteres gjennom eksisterende kabler og indirekte gjennom energiintensive varer og tjenester.»

 Bellona har argumentert i samme retning: «Vi vil trenge silisium til solceller, ferrolegeringer til vindmøller og aluminium til lette, gjenvinnbare produkter. Disse materialene må produseres med lavest mulig miljøbelastning. Bellona mener at deler av norsk industri, som har de laveste utslipp i verden per produsert enhet, har en viktig rolle i utvikling av fremtidens materialer. En økning av denne produksjonen i Norge kan derfor bidra til å redusere utslipp andre steder.» («Klimatiltak i norsk industri», Bellona Policynotat 1/2012)

Blant kildene:

•  Regjeringas EØS-notat om «Europeisk Energiregulatorbyrå (ACER)».   21.4.2017
• Marci Scipioni: “De novo bodies and EU integration: What is the story behind EU agencies’ expansion?” Journal of Common Market Studies 28.8.2017
• “Overordnet vurdering av miljøvirkninger i norske vassdrag som følge av økt kraftutveksling med utlandet”, NVE 5.12.2013

Denne kronikken stod på trykk i Klassekampens lørdagsutgave 24.02.2018