Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.
Komiteleder Torgeir Knag Fylkesnes har lagt fram forslag til arbeidsprogram for SV for stortingsperioden 2025-29. I forslaget har man foreslått at SV skal «bruke den neste stortingsperioden på å utvide handlingsrommet i EØS-avtalen». Dette oppfattes av flere som en glideflukt bort fra SVs nei-standpunkt som har stått fast siden EØS-avtalen ble vedtatt i Stortinget i 1992 og 1993. Hardest i kritikken har min forgjenger som leder av Nei til EU og nå stortingsrepresentant for Sp, Sigbjørn Gjelsvik, vært. Han tok kanskje vel mye Møllers tran da han karakteriserte SV-forslaget som en «fallitterklæring»? Fylkesnes på sin side forsikret om at SVs EØS-motstand ligger fast, og at dette er hjemlet i SVs prinsipprogram, vedtatt i 2023. Arbeidsprogrammet derimot, varer kun for fire år, og komiteen mener åpenbart at det ikke er realistisk å få sagt opp avtalen i løpet av den neste perioden.
For at folk skal henge med: Formuleringa Fylkesnes viser til i prinsipprogrammet sier: «EUs traktatfestede markedsliberalisme, som også ligger til grunn for EØS-avtalen, er til hinder for demokratisk styring og fordeling i Norge som i Europa.» Det tror jeg de fleste i SV og andre EØS-motstandere er helt enige i. I inneværende stortingsperiode var formuleringene enda tydeligere. Blant annet sies det: «SV mener at EØS-avtalen bør erstattes av en bred handels- og samarbeidsavtale med EU, som sikrere både gode handelsforbindelser og grunnleggende demokratisk påvirkning og kontroll.» Videre: «Ikke innlemme regelverk i EØS som innebærer avståelse av suverenitet direkte eller indirekte til institusjoner Norge ikke er medlem av, som EUs overnasjonale byråer.» Komitelederen argumenterer med at de ønsker et kort og konsist program, som er realistisk innafor ramma på fire år. Sjøl om det kan pekes på andre steder i programmet som kanskje ikke overholder så stramme egenpålagte forutsetninger, er det et saklig hensyn å ta.
«Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart»
Problemet her er velgerne. Og særlig de velgerne - som det blir stadig flere av - som stiller seg kritiske til EØS og deler SVs ønske om å erstatte den med en balansert handelsavtale. En annen utfordring er en av våre viktigste alliansepartnere - fagbevegelsen. Flere fagforbund har vedtatt at de ønsker å si opp EØS-avtalen. Enda flere er urolige over utviklinga i EUs knallharde konkurransekrav og overstyring av Norge. På Fellesforbundets landsmøte for et år siden ble det fattet et gledelig vedtak som sa at dersom regjeringa og Stortinget gir etter for ESAs krav om å gå tilbake på stortingsvedtaket om å forby innleie i bygge- og anleggsbransjen i Østlandsområdet, vil Fellesforbundet at Norge skal si opp EØS-avtalen! Forbundet mener at det går en rød strek for hvor langt EU-lovgiving via EØS kan gå for å tukte norsk suverenitet og et flertallsvedtak i Stortinget på arbeidslivets område. Jeg kan nevne en rekke andre tilfeller der denne trusselen fra EU er høyst reell: Innenfor transportområdet har EUs fire «friheter» så langt nesten ødelagt buss- og taximarkedet, ført til kaotiske tilstander innafor jernbanen, unødig dyr strøm som truer norske industribedrifter og også et helikopterdirektiv som kan true sikkerheten for folk som jobber på sokkelen. Og en rekke andre eksempler på regelverk som fremmer løsarbeid og sosial dumping. EØS eser ut - spesielt på arbeidslivets område. Og norsk demokrati krymper.
Når et parti vedtar et valgprogram, så er det ikke bare et dokument som den neste stortingsgruppa skal jobbe etter. Det er det programmet vi presenterer for velgerne og sier: Les dette - og stem på oss! Problemet er åpenbart: Hvis dette programforslaget blir vedtatt, vil velgerne være i villrede. «Utvide handlingsrommet i EØS-avtalen» er for de aller fleste politisk abrakadabra. En ting er at komiteen antakeligvis skjønner hva dette betyr, men ville våre medlemmer og standsaktivister være trygge på hva de skal svare folk på gata som spør? Eller våre allierte i Nei til EU og andre organisasjoner? Og - kanskje enda viktigere: Velgerne orienterer seg i stadig større grad via valgomater. De er det mediene som setter opp, nettopp med basis i partienes valgprogrammer (altså arbeidsprogram). Man behøver ikke en gang være uvennligsinnet overfor SV for å foreslå at velgerne skal oppfatte SV som et ja til EØS-parti på basis av foreliggende formulering. Å kreve at de skal lese prinsipprogrammet i tillegg er en fordring partiet overhodet ikke har kontroll på.
Så det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025. SV har et EU/EØS-utvalg - partiets kompetanseorgan på disse spørsmålene. Som jeg leder. Vi har tenkt å bistå komiteen med et forslag som er kort, realistisk og tydelig. Vi foreslår at programteksten endres slik: «SV vil arbeide for å erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale». I tillegg vil vi foreslå en forbedring av den opprinnelige teksten, og da slik: «Vi vil at Norge skal bruke handlingsrommet i EØS-avtalen, herunder bruk av reservasjonsretten, når viktige norske interesser trues av EU.» Med en slik tekst tror vi hverken velgerne eller valgomatredaktørene kan misforstå hvor SV står når vi kommer til valgkamp og det svært viktige stortingsvalget 2025.
Kommentaren har stått i Klassekampen.
Stort bilde i toppen: Heming Olaussen holder appell for SV under Industriaksjonens fanemarkering mot EUs energipakker 29. oktober 2024. (Foto: Sindre Humberset)
