EU er ingen faglig kamerat

Det er interessene til arbeidsgivere og kapital som veier tyngst i det indre markedet, skriver politisk rådgiver Jan R. Steinholt i Nei til EU i dette tilsvaret til en kronikk fra Frode Alvheim, leder i forbundet Industri Energi.

Frode Alfheim, forbundsleder i Energi Industri, roper i KK 10. september varsko på vegne av britisk fagbevegelse dersom Storbritannia brått forlater EU. Det kan fort bli et race to the bottom, frykter han, hvis en høyrevridd Tory-regjering får frie tøyler uten at EU passer på.
 
Nå er det sånn at det har foregått et kappløp mot bunnen i britisk og europeisk arbeidsliv i et tiår allerede. Til dels takket være EU. Fra 2009 til 2015 gikk reallønna i Storbritannia kraftig ned, særlig blant menn. Det har naturligvis sammenheng med krisa og med en svekket britisk fagbevegelse. Uansett er det en viss ironi i at reallønnsoppgang og synkende arbeidsløshet inntraff omtrent samtidig med at britiske arbeidere, ikke minst i industriområdene i nord-England, sa nei til fortsatt EU-medlemskap.

Teksten fortsetter under bildet.

varsko-fra-alvheim-kk-2019-09-17
Faksimile fra Klassekampen 10. september 2019.

 
Alfheim ser ut til å mene at EU har vært en buffer mot et skrekkvelde i britisk arbeidsliv. Med en «hard» brexit kan derfor alt vern forsvinne mot rabiat høyrepolitikk. Han siterer en representant for britisk LO som viser til at arbeidstakerne vil miste retten til å løfte saker for EU-domstolen, samt at tidligere EU-dommer ikke lenger vil være bindende for britiske domstoler. Sjøl om IE-lederen innrømmer at EU-bestemmelser kan utfordre den kollektive retten til arbeidskamp, ser han ut til å mene at regelverket som også omfatter oss gjennom EØS-avtalen, gir sikkerhet og manøvreringsrom tross alt.
 
Visst finnes det EU-lovgivning med sosialt tilsnitt som har gitt en viss bedring av kårene i land med svake fagorganisasjoner og dårlig arbeidervern. Men det overskyggende for alle direktiver og initiativer på arbeidslivsområdet er å få flyten av arbeidskraft (og kapital) til å foregå mest mulig friksjonsfritt, uten at det i for sterk grad fører til «urettferdige konkurranseforhold» europeiske arbeidsgivere imellom. Timelønninger som spriker fra €4 til €40 gjør nettopp det.
 
EUs sosiale pilar vektlegger at det handler om å underlette «arbeidsmarkedets tilpasningsevne» til nye, mer mobile og flyktige ansettelsesforhold. Den nye europeiske arbeidsmyndigheten ELA – som blir virksom fra oktober – er blitt til i erkjennelsen av at altfor billig, rettsløs og ukvalifisert arbeidskraft i det lange løp svekker produktiviteten og den europeiske industriens konkurransekraft. Det er interessene til arbeidsgivere og kapital som veier tyngst i det indre markedet.

Innføring av en europeisk minstelønn blir en flaggsak for den nye EU-kommisjonen.

Innføring av en europeisk minstelønn blir en flaggsak for den nye EU-kommisjonen. I Norden og Norge har vi alltid sett på lovfesta minstelønn som en pådriver for «samling i bånn», og har sverget til sterke fagforeninger og kollektive tariffavtaler for lønnsfastsettelse. Avhengig av hvordan EU har tenkt å innføre sin europeiske minstelønn på 60 % av snittlønna, kan også dette bli EØS-relevant og påtvinges Norge. Vil Alfheim motsette seg det?
 
Storbritannia innførte minstelønn i 1998, uavhengig av EU. Britisk fagbevegelse, som tidligere hadde vært imot minstelønn, vurderte den faglige og sosiale situasjonen som prekær. Maggie Thatcher og hennes konservative etterfølgere hadde ført nådeløs krig mot fagbevegelsen, eller den «indre fiende», som Thatcher omtalte gruvearbeidernes fagforening NUM. Hun ble på ingen måte hindret av EU.
 
I det indre markedet står britiske og norske arbeidsfolk overfor de samme EU-rettslige reglene. Det betyr at EU-rett, som den frie etableringsretten eller direktivenes begrensninger av hva som kan allmenngjøres, har forrang over annen nasjonal lovgivning. Mens vi må forholde oss til EFTA-domstolens anbefalinger, må britisk fagbevegelse forholde seg EU-domstolens avgjørelser.

EU-rett har forrang over annen nasjonal lovgivning 

Det var EØS-lovens forrang som lå til grunn for Holship-dommen i Høyesterett. Alfheim tror vel ikke på ramme alvor at EU-domstolen ville ha dømt annerledes og gitt havnearbeiderne medhold? Eller at den ville ha instruert Tariffnemnda til ikke å bestemme at reise-, kost og losjibestemmelsene i Industrioverenskomsten opphører ved svenskegrensa?
 
Når vi er ute av EØS og Stortinget opphever EØS-loven, kan Transport (nå Fellesforbundet) reise en ny sak som omgjør Holship-konklusjonene slik at overenskomster og ILO 137 blir etterlevd og respektert. Og Tariffnemnda kan igjen opptre som et sjølstendig organ som ikke spør ESA om hvilke deler av norske overenskomster som må barberes vekk.
 
Mangt kan sies om tilstanden i deler av britisk (og norsk) fagbevegelse. Det som er sikkert, er at en fagbevegelse som setter sin lit til Berlaymont og dommere i Luxembourg istedenfor å mobilisere medlemmene til kamp, er dømt til evig nederlag.

Innlegget ble trykt i Klassekampen 17. september 2019.

reLATERT

Se alle arrangementer

– Intensiverer EØS-debatten

16. okt. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland mener Fellesforbundets landsmøte viser at EØS-debatten vil bli stadig viktigere fram mot Stortingsvalget 2021.

Utrede hva – av hvem?

15. okt. 2019

Hva kan Fellesforbundet få vite om EØS-erfaringene i arbeidslivet av en offentlig utredning?

De Facto-rapport: Nye reise-, kost og losjibestemmelser. Hva betyr de?

14. okt. 2019

Når det reviderte utsendingsdirektivet begynner å gjelde neste år, fins det ikke norske reise-, kost og losjibestemmelser som gjelder innleide fra Øst-Europa.

– Ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji

14. okt. 2019

Norges fremste arbeidslivsjurist, Stein Evju, er helt uenig med Fellesforbundets ledelse. Med nytt EU-direktiv er det ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji slik Fellesforbundets ledelse hevder i sin innstilling til landsmøtet.

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.

Ut av EØS-labyrinten?

09. okt. 2019

I EØS-debatten snakkes det vidløftig om handlingsrommet, men et annet bilde er mer beskrivende: EØS-avtalen som en labyrint der korridorene trekker seg sammen og utgangene blir færre og færre.

EU-domstolen stanser opprydding i byggebransjen

03. okt. 2019

I en ny avgjørelse stanser EU-domstolen Italias forsøk på å hindre mafiatilstander i byggebransjen.

Fiskerikonferansen var en suksess

03. okt. 2019

Nei til EUs fiskerikonferanse i Tromsø 28.–29. september var en suksess med over 70 deltakere.

Organisasjons- og fagligpolitisk høstsamling

02. okt. 2019

Nordland Nei til EU gjennomfører en organisasjons- og fagligpolitisk høstsamling 5-6 oktober på Fauske hotell, Fauske

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Rapport reiser tvil om kost og losji

27. sep. 2019

Det er ikke tilfeldig at den tidligere bestemmelsen i allmenngjøringsforskriften om at man skal sikres et «rimelig antall hjemreiser» nå er borte, sa Roar Eilertsen da han presenterte den nye rapporten fra De Facto.